Egoistisk å amme?

[Hageblomsten]

TW

Denne tanken dukket opp hos meg, og det er absolutt ingen som har sagt til meg at fullamming er egoistisk, but hear me out.

Vi har et barnehagebarn og en på tre uker. Det at jeg fullammer gjør så storesøster får mye "Nå må du vente", "Jeg er opptatt", "Du må spørre pappa" osv. fra meg. Lillebror spiser ofte, og jeg føler meg veldig utilgjengelig for både mannen og dattera vår.
Mannen min er virkelig helt fantastisk og støtter meg 100 % i at jeg fullammer, og han gjør virkelig alt jeg spør han om uten så mye som en sur mine. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet for at han må styre med jenta vår, huset, middag og i tillegg passe på så jeg får hvilt ut innimellom.

Dette gjør så jeg føler at det er egoistisk av meg å fullamme. Jeg vet babyen vil ha lengre pauser mellom måltidene hvis vi hadde gitt erstatning. Jeg hadde vært mer uthvilt, hatt mer overskudd til dattera vår, kunne hjulpet til mer i huset og generelt vært mye mer tilgjengelig. Men jeg er så stolt av å kunne fullamme og har et sterkt ønske om å gjøre det så lenge som mulig.

Så kan det å fullamme sees på som å være egoistisk når man har flere i familien å tenke på?

 

[Janmomjanbaby21]

TW

Denne tanken dukket opp hos meg, og det er absolutt ingen som har sagt til meg at fullamming er egoistisk, but hear me out.

Vi har et barnehagebarn og en på tre uker. Det at jeg fullammer gjør så storesøster får mye "Nå må du vente", "Jeg er opptatt", "Du må spørre pappa" osv. fra meg. Lillebror spiser ofte, og jeg føler meg veldig utilgjengelig for både mannen og dattera vår.
Mannen min er virkelig helt fantastisk og støtter meg 100 % i at jeg fullammer, og han gjør virkelig alt jeg spør han om uten så mye som en sur mine. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet for at han må styre med jenta vår, huset, middag og i tillegg passe på så jeg får hvilt ut innimellom.

Dette gjør så jeg føler at det er egoistisk av meg å fullamme. Jeg vet babyen vil ha lengre pauser mellom måltidene hvis vi hadde gitt erstatning. Jeg hadde vært mer uthvilt, hatt mer overskudd til dattera vår, kunne hjulpet til mer i huset og generelt vært mye mer tilgjengelig. Men jeg er så stolt av å kunne fullamme og har et sterkt ønske om å gjøre det så lenge som mulig.

Så kan det å fullamme sees på som å være egoistisk når man har flere i familien å tenke på?

Jeg ser ikke på det som egoistisk! Og synes det er litt synd hvis det er denne følelsen du sitter med Ammingen stabiliserer seg jo etterhvert og det blir lengre intervaller mellom ammingene. Dette er en kort periode av hverdagen, selv om det er intenst så går det seg til! Jeg hadde reagert mer hvis mannen hadde bedt meg delamme for å ta mer av hverdagslige gjøremål, det er egoistisk i mine øyne. Og det finnes mange muligheter for å tilbringe tid med eldste, samtidig som du ammer. Hun kan holde og bla i ei bok mens du leser, eller dere kan synge sammen, eller hun kan «hjelpe» til med ammingen med å hente noe du trenger eller få holde baby litt etterpå Så lenge du ønsker og er fornøyd, så fortsett å amme! Du skal gjøre det som er riktig for deg

 

[Veivalsa]

TW

Denne tanken dukket opp hos meg, og det er absolutt ingen som har sagt til meg at fullamming er egoistisk, but hear me out.

Vi har et barnehagebarn og en på tre uker. Det at jeg fullammer gjør så storesøster får mye "Nå må du vente", "Jeg er opptatt", "Du må spørre pappa" osv. fra meg. Lillebror spiser ofte, og jeg føler meg veldig utilgjengelig for både mannen og dattera vår.
Mannen min er virkelig helt fantastisk og støtter meg 100 % i at jeg fullammer, og han gjør virkelig alt jeg spør han om uten så mye som en sur mine. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet for at han må styre med jenta vår, huset, middag og i tillegg passe på så jeg får hvilt ut innimellom.

Dette gjør så jeg føler at det er egoistisk av meg å fullamme. Jeg vet babyen vil ha lengre pauser mellom måltidene hvis vi hadde gitt erstatning. Jeg hadde vært mer uthvilt, hatt mer overskudd til dattera vår, kunne hjulpet til mer i huset og generelt vært mye mer tilgjengelig. Men jeg er så stolt av å kunne fullamme og har et sterkt ønske om å gjøre det så lenge som mulig.

Så kan det å fullamme sees på som å være egoistisk når man har flere i familien å tenke på?

Jeg skjønner godt følelsen men samtidig - storesøster fikk ha både deg og pappaen ,og puppen om du ammet henne, alene i lang tid. Noe babyen faktisk aldri kommer til å få oppleve. Så sånn sett synes jeg godt det rettferdiggjør tiden du nå bruker på ammingen
Det er en omstilling for eldste barne å vende seg til at du ikke er tilgjengelig på samme måte og det tar litt tid. Storebror her hentet to gravemaskiner som han lekte med på låret mitt mens jeg ammet og jeg måtte være stemmen til ene kjøretøyet. Litt masete når du har en kråkebaby og såre bryster, men gikk seg til. Jeg må holde baby med ene hånda og støtte puppen med andre så har aldri hatt en ledig hånd mens jeg ammer, men kunne alltids snakke med storebror. Han likte også at vi fant på historier sammen.
Nå er babyen blitt fem måneder og bruker maks 5 minutter på å amme seg mett før hun venter 1-3 timer får neste puppetid. Så dette går seg til

 

[mehd]

TW

Denne tanken dukket opp hos meg, og det er absolutt ingen som har sagt til meg at fullamming er egoistisk, but hear me out.

Vi har et barnehagebarn og en på tre uker. Det at jeg fullammer gjør så storesøster får mye "Nå må du vente", "Jeg er opptatt", "Du må spørre pappa" osv. fra meg. Lillebror spiser ofte, og jeg føler meg veldig utilgjengelig for både mannen og dattera vår.
Mannen min er virkelig helt fantastisk og støtter meg 100 % i at jeg fullammer, og han gjør virkelig alt jeg spør han om uten så mye som en sur mine. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet for at han må styre med jenta vår, huset, middag og i tillegg passe på så jeg får hvilt ut innimellom.

Dette gjør så jeg føler at det er egoistisk av meg å fullamme. Jeg vet babyen vil ha lengre pauser mellom måltidene hvis vi hadde gitt erstatning. Jeg hadde vært mer uthvilt, hatt mer overskudd til dattera vår, kunne hjulpet til mer i huset og generelt vært mye mer tilgjengelig. Men jeg er så stolt av å kunne fullamme og har et sterkt ønske om å gjøre det så lenge som mulig.

Så kan det å fullamme sees på som å være egoistisk når man har flere i familien å tenke på?

jeg vil så absolutt ikke si at det er egoistisk av deg å fullamme selv om du har andre i hus å må ta hensyn til. Jeg fullammet frøkna til hu var 6,5 mnd og ja, det ble en del til st storebror måtte vente eller at det ble mer på pappaen. Det var så klart litt tøft i starten, men storebror ble kjempe flink til å vente til jeg var ferdig amme og jeg kunne gi full oppmerksomhet til han etterpå. Og her var det kun pupp som funket da hun kun brakk seg av ulike flasker når vi prøvde å gi hu det når jeg hadde pumpet meg. Og det samme gjaldt for MME når vi prøvde det.

Så jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du fullammer hvis det funker for dere.

 

[2 søte små]

Med erfaring både med delamming og fullamme (delammet de 2 eldste, fullammet de 2 minste), synes jeg ikke det er egoistisk å tenke å fullamme. Det er en kort periode i livet og fordelene med det er så bra. Storesøster får også knyttet gode bånd med far. Forstår veldig godt følelsen av at storesøster får beskjed om å vente osv, ammer selv ennå minste på 1 uke, så mine 3 eldste får mye de samme beskjedene her. Sitter mye låst på ettermiddagen med lillesøster hengende i puppen hvor de 3 eldste henger rundt meg og vil ha oppmerksomhet og kose med lillesøster.

Kan storesøster bli inkludert i andre ting med baby? Kan far ta stell og bleieskift på lillesøster, slik at du kan være litt med storesøster imens? Har lært meg her at selv om de eldste ofte vil ha min oppmerksomhet, men nå vente, så er beskjeden at haster det kan pappa hjelpe, kan det vente kan mamma hjelpe når jeg er ferdig å amme. Prøver også å prioritere at jeg legger de eldste, eller ihvertfall blir med de når de skal i seng og synger en sang eller leser litt for dem før mannen overtar.

Er ikke lett å forstå for søsken hvorfor mamma plutselig er litt utilgjengelig. Moren min fortalte at hun ofte satt med meg i armkroken og leste en bok for meg mens hun ammet broren min da jeg var liten (er 21 mnd mellom meg og broren min og faren min var mye vekkreist i jobben på de tider).

 

[SloppyJane]

Det korte svaret er Nei.