Eggdonasjon eller adopsjon?

VictoriaH

VictoriaH

Ventende
Assistert-jentene
August 2018
Oktobergull 2022
Fikk et vanskelig, men reelt spørsmål fra mannen i kveld:

"Om vi er maks uheldig og det ikke fungerer at vi får barn, vil du at vi skal finne et egg å befrukte eller vil du adoptere?"

Jeg syns denne er vanskelig å svare på da eggdonasjon ikke er tillatt i Norge, og at jeg så klart håper det aldri blir et tema. Likevel kjennes det godt at både jeg og mannen er åpne for eggdonasjon om det betyr at jeg kan bære frem et barn og videreføre hans gener. Adopsjon er veldig veldig fjernt, dessverre.

Aller helst håper jeg det gå vår vei naturlig, med mine egg og hans svømmere. Men godt å ha luftet tankene rundt prøverørsmetoden og andre fjerne alternativer.

Hva ville dere valgt? :)
 
Er du utredet og har fått svar på at det er noe galt med eggene dine?

Det kan jo hende at dere må ha ivf etterhvert hvis det ikke klaffer, men da brukes jo egne egg og sæd i Norge.

Vi har snakket om adopsjon dersom vi ikke lykkes med ivf, men håper fortsatt å kunne bære frem et eget barn.

Har full forståelse for de som drar til utlandet og får eggdonasjon dersom de ikke har egg selv, jeg ville vurdert det samme. Håper at dette blir lov og sidestilt med sæddonasjon i Norge snart.
 
Jeg har endometriose, som i flere studier er vist å gi egg av dårlig kvalitet (f.eks. økt risiko for abort ved eggdonasjon der donor har endometriose). Så jeg vet jo at det er en fare for at eggene mine er dårlig. Vi skal i gang med IVF nå, og det blir nok både offentlige og private forsøk med mine egg først. Vi har likevel snakket om både eggdonasjon, surrogati, adopsjon og fosterhjem. Vi har ikke bestemt oss for veien vår enda, og det tviler jeg på at vi gjør før vi er mye lengre i prosessen. Det er likevel godt at vi er åpne og nysgjerrige begge to. Vi er barnløse, så vi kommer nok til å strekke oss langt.
 
Lykkeliten_86 skrev:
Jeg har endometriose, som i flere studier er vist å gi egg av dårlig kvalitet (f.eks. økt risiko for abort ved eggdonasjon der donor har endometriose). Så jeg vet jo at det er en fare for at eggene mine er dårlig. Vi skal i gang med IVF nå, og det blir nok både offentlige og private forsøk med mine egg først. Vi har likevel snakket om både eggdonasjon, surrogati, adopsjon og fosterhjem. Vi har ikke bestemt oss for veien vår enda, og det tviler jeg på at vi gjør før vi er mye lengre i prosessen. Det er likevel godt at vi er åpne og nysgjerrige begge to. Vi er barnløse, så vi kommer nok til å strekke oss langt.
Klikk for å utvide …

Vi hadde samme prat for et par år siden. Jeg var operert for endometriose, vi hadde hatt 2 mislykkede forsøk med ICSI og skulle igang med tredje forsøk. Vi var begge klar for å prøve eggdonasjon om vi ikke skulle lykkes med IVF. Da får far føre genene videre og mor får bære frem barnet. Finnes utrolig mange dyktige klinikker i Europa og de er ikke så mye dyrere enn privat IVF i Norge. Må si jeg ble litt skremt over adopsjon etter å ha sett "Ønskebarnet" på tv.

Etter tredje mislykkede forsøk i det offentlige hvor 2 av forsøkene endte uten befruktning, gikk vi over til privat. Er nå gravid og venter en liten skatt i november:)
 
Hvitveisen skrev:
Er du utredet og har fått svar på at det er noe galt med eggene dine?

Det kan jo hende at dere må ha ivf etterhvert hvis det ikke klaffer, men da brukes jo egne egg og sæd i Norge.

Vi har snakket om adopsjon dersom vi ikke lykkes med ivf, men håper fortsatt å kunne bære frem et eget barn.

Har full forståelse for de som drar til utlandet og får eggdonasjon dersom de ikke har egg selv, jeg ville vurdert det samme. Håper at dette blir lov og sidestilt med sæddonasjon i Norge snart.
Klikk for å utvide …

Vi er ikke kommet dit ennå da vi ikke har begynt prøvingen for fullt enda. Men jeg er realistisk og vet at enten er vi kjempe heldige eller så vil vi slite. Jeg har PCOS, men også med veldig få modne egg.

Selv om avgjørelsen ligger flere år unna og virker fjern akkurat nå syns jeg det er betryggende at vi allerede diskuterer og legger frem hva vi er komfortable med. For meg virker adopsjon veldig veldig fjernt da ønsket om å bære frem barnet står nesten sterkest.

Blir uansett naturmåten, så eventuelt metformin + femar (eller lignende) før vi vurderer IVF/IVM. Mislykkes dette vil vi da vurdere eggdonasjon.
 
Alita skrev:
Vi hadde samme prat for et par år siden. Jeg var operert for endometriose, vi hadde hatt 2 mislykkede forsøk med ICSI og skulle igang med tredje forsøk. Vi var begge klar for å prøve eggdonasjon om vi ikke skulle lykkes med IVF. Da får far føre genene videre og mor får bære frem barnet. Finnes utrolig mange dyktige klinikker i Europa og de er ikke så mye dyrere enn privat IVF i Norge. Må si jeg ble litt skremt over adopsjon etter å ha sett "Ønskebarnet" på tv.

Etter tredje mislykkede forsøk i det offentlige hvor 2 av forsøkene endte uten befruktning, gikk vi over til privat. Er nå gravid og venter en liten skatt i november:)
Klikk for å utvide …

Jeg er veldig positiv til eggdonasjon, men ønsker (som kanskje de fleste andre) aller helst å være genetisk mor. Vi er jo fortsatt ikke i gang med IVF, første forsøk blir etter sommeren. Så jeg venter nok en stund med å tenke mer på det. :) Heldigvis mange solskinnshistorier med IVF/ICSI. ♥
 
Edit: Oops, jeg har visst rotet meg inn på feil underforum. Beklager!
 
Vi har også luftet litt tanker rundt dette her. Vi har "bare" prøvd i litt over et år, men frykter det kan være noe galt med oss. Men av en eller annen grunn tror jeg ikke at jeg hadde takla eggdonasjon, da du bærer fram et barn som genetisk ikke er ditt. Jeg tror desverre det hadde vært en tanke som hadde overskygga det å få bære fram et barn som på alle måter uten om genetisk er ditt. Adopsjon tror jeg hadde blitt mer rett, da man "slipper" å bære det frem og man uansett vet at det ikke er vårt biologiske barn. Nei huff, jeg vet virkelig ikke altså, og får håpe vi slipper å ta stilling til det :)
 
Alvea skrev:
Vi har også luftet litt tanker rundt dette her. Vi har "bare" prøvd i litt over et år, men frykter det kan være noe galt med oss. Men av en eller annen grunn tror jeg ikke at jeg hadde takla eggdonasjon, da du bærer fram et barn som genetisk ikke er ditt. Jeg tror desverre det hadde vært en tanke som hadde overskygga det å få bære fram et barn som på alle måter uten om genetisk er ditt. Adopsjon tror jeg hadde blitt mer rett, da man "slipper" å bære det frem og man uansett vet at det ikke er vårt biologiske barn. Nei huff, jeg vet virkelig ikke altså, og får håpe vi slipper å ta stilling til det :)
Klikk for å utvide …

Vi håper at vi slipper å ta stilling til neste trinn vi og, men jeg ser helt klart mange fordeler med eggdonasjon. :)

Jeg synes det er betryggende at barnet genetisk vil slekte på mannen min i så fall. Og at vi kan velge donor, så vi kan vite noe om utseendet, helse osv. Kan jo forsøke å velge en donor med noen av mine trekk. Dessuten har jeg et sterkt ønske om å bære frem et barn, amme og ja, på alle måter følge barnet gjennom den første, viktige utviklingen. Ved adopsjon vet man jo ikke hva kvinnen har gjort/hvordan hun har hatt det i graviditeten, og man får jo gjerne babyen "sent", ikke nyfødt, så man får heller ikke vært med på de første månedene/årene (mat, søvn, milepæler i utviklingen, tidlig helse, tilknytning, språk). Jeg synes det virker vanskelig å ha gått glipp av starten. Og gått glipp av liten-baby tiden, jeg har så lyst på baby. I tillegg til at det er flere års ventetid (rundt 5 år i snitt nå tror jeg) på å få adoptere, siden det er flere som ønsker å adoptere enn det er barn i adopsjonskø. Jeg er likevel veldig positiv til adopsjon, men for meg er det fortsatt flere fordeler med de andre alternativene fremfor adopsjon. Særlig siden man ikke lenger hjelper et barn, alle barn som er tilgjengelig for adopsjon blir adoptert. Jeg synes også det er utrolig vanskelig at man ikke kan starte adopsjonsprosessen før man skrinlegger IVF - kan ikke være i begge prosesser samtidig. Jeg tror ikke jeg har sjans til å vente 5 år etter eventuelt negative IVF forsøk. Da vil jeg rett videre kjenner jeg. Vi får se hva det faktisk blir etter hvert da.

Håper du lykkes før det eventuelt blir aktuelt. :)
 
Last edited:
Lykkeliten_86 skrev:
Jeg er veldig positiv til eggdonasjon, men ønsker (som kanskje de fleste andre) aller helst å være genetisk mor. Vi er jo fortsatt ikke i gang med IVF, første forsøk blir etter sommeren. Så jeg venter nok en stund med å tenke mer på det. :) Heldigvis mange solskinnshistorier med IVF/ICSI. ♥
Klikk for å utvide …
Ja det var jo det vi også følte og vi føler oss utrolig heldig som får lov å bli foreldre til vårt eget lille mirakel. Ønsker dere lykke til på ferden, det blir deres tur også :)
 
Hei, jeg ble gravid med min datter takket være eggdonasjon. Hun kunne ikke vært mer min; jeg har bært henne i magen, født henne, ammet henne og selv om hun ikke er genetisk med meg (bare med min mann), så er dette aldri noe jeg har tenkt på og jeg kunne ikke elsket henne mer om hun så var genetisk. Måtte ta noen runder med meg selv før jeg klarte å akseptere at hvis jeg skulle få oppleve å bli gravid, føde osv (som var en av mine største drømmer) måtte det bli med en annen kvinnes egg. Men etter mislykkede Ivf forsøk og "dødsdom" på eggene mine av legen, så var faktumet klart. Jeg ble gravid på første forsøk og er nå klar for søskenforsøk :)
Ikke spesielt dyrt heller. 40 000 for ferskforsøket inkl 4 egg som vi fikk på frys. Så nå blir det et fryseforsøk for vår del. Kliniken er en av de beste i verden og 70% blir gravide på første forsøk. Er på et forum med damer som går der, alle blir gravide på første eller andre forsøk.
Jeg anbefaler å lese om epigenitik. Min datter er veldig lik meg på mange måter :)
Lykke til med Ivf og evt valg! Spør dere lurer på noe forresten.
 
Hei:) du skriver : Kliniken er en av de beste i verden og 70% blir gravide på første forsøk. Lurte veldig på hvilken klinikk du har brukt, min søster kan desverre ikke bli gravid med egne egg, og leter etter fertilitetsklinikk, veldig glad hvis for svar <3
 
Viljar skrev:
Hei, jeg ble gravid med min datter takket være eggdonasjon. Hun kunne ikke vært mer min; jeg har bært henne i magen, født henne, ammet henne og selv om hun ikke er genetisk med meg (bare med min mann), så er dette aldri noe jeg har tenkt på og jeg kunne ikke elsket henne mer om hun så var genetisk. Måtte ta noen runder med meg selv før jeg klarte å akseptere at hvis jeg skulle få oppleve å bli gravid, føde osv (som var en av mine største drømmer) måtte det bli med en annen kvinnes egg. Men etter mislykkede Ivf forsøk og "dødsdom" på eggene mine av legen, så var faktumet klart. Jeg ble gravid på første forsøk og er nå klar for søskenforsøk :)
Ikke spesielt dyrt heller. 40 000 for ferskforsøket inkl 4 egg som vi fikk på frys. Så nå blir det et fryseforsøk for vår del. Kliniken er en av de beste i verden og 70% blir gravide på første forsøk. Er på et forum med damer som går der, alle blir gravide på første eller andre forsøk.
Jeg anbefaler å lese om epigenitik. Min datter er veldig lik meg på mange måter :)
Lykke til med Ivf og evt valg! Spør dere lurer på noe forresten.
Klikk for å utvide …
Hvilken klinikk brukte du?
 
Back
Topp