Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Jenta mi har sovet på eget rom siden 2 desember, var ikke problematisk å flytte henne i hele tatt men ikveld har vi flyttet henne på vårt rom igjen i håp om at hun skal sove lengre. Hun sliter med tenner og jeg håper sovinga ordner seg igjen når hun er ferdig med tennene for denne gang tror jeg blir gal hvis ikke!! skjønner ikke hvordan folk overlever med barn som står opp i 5tiden??
5 var jo grådig tidlig! Jeg hadde nok bundet henne fast i senga og sagt: "SOV!" Og jeg syns det er grusomt å bli vekket av roping halv sju av et troll med noe stygt i bleia...
Hva om du/dere lærer henne at det ikke hjelper å skrike seg til å få komme opp av senga? Det gjorde jeg. Tok noen netter med protester, men nå er han som et lam om natta. Våkner en gang eller to, men null protest når han blir lagt ned igjen. Sjekker selvfølgelig bleia og at alt er ok før han legges. Han kan ligge å snakke/småsutre litt, men da har han det ikke vondt så jeg lar han ligge så lenge han ikke skriker. Som regel sovner han ganske kjapt, tror han vet at han ikke får komme opp uansett såJa i det siste så har hun våknet rundt to, da nekter hun å sove mer så vi må ha henne i vår egen seng, også våkner hun igjen mellom 5 og 7, som regel nærmere 7 enn 5 da heldigvis. Det er likevel slitsomt hjalp ikke å ha henne på vårt rom heller
Takk for råd hvordan skal jeg gjøre det da?Hva om du/dere lærer henne at det ikke hjelper å skrike seg til å få komme opp av senga? Det gjorde jeg. Tok noen netter med protester, men nå er han som et lam om natta. Våkner en gang eller to, men null protest når han blir lagt ned igjen. Sjekker selvfølgelig bleia og at alt er ok før han legges. Han kan ligge å snakke/småsutre litt, men da har han det ikke vondt så jeg lar han ligge så lenge han ikke skriker. Som regel sovner han ganske kjapt, tror han vet at han ikke får komme opp uansett så
Hva om du/dere lærer henne at det ikke hjelper å skrike seg til å få komme opp av senga? Det gjorde jeg. Tok noen netter med protester, men nå er han som et lam om natta. Våkner en gang eller to, men null protest når han blir lagt ned igjen. Sjekker selvfølgelig bleia og at alt er ok før han legges. Han kan ligge å snakke/småsutre litt, men da har han det ikke vondt så jeg lar han ligge så lenge han ikke skriker. Som regel sovner han ganske kjapt, tror han vet at han ikke får komme opp uansett så
Huff, det hørtes slitsomt ut.Takk for råd hvordan skal jeg gjøre det da?
Er ikke alltid hun skriker så mye når hun våkner, men hun reiser seg og står å småsutrer/babler.. Prøver vi å legge henne ned igjen er det full protest å jeg må holde henne nede for at hun ikke skal reise seg igjen, så fort jeg slipper reiser hun seg.. Har samme problemet med legginga også, så i det siste har vi måttet legge henne i vogna om kvelden og flyttet henne når vi har lagt oss, er vi uheldig våkner hun til for mye slik at jeg må tviholde henne nede i senga til hun sovner eller i enkelte tilfeller våkner hun såppass mye at hun blir med rett i senga vår, hun er urolig der også, men er letter for meg å holde henne fast når jeg ligger ved siden av henne og hun roer seg mye raskere.
Dette startet når hun begynte å få tenner igjen nå, og det er fremdeles en tann som ikke har kommet helt gjennom enda. Håper så inderlig at det gir seg når tanna kommer gjennom, hvis ikke har vi nok en stor jobb foran oss...
Idag prøver jeg å kutte ned til en dupp på dagen for å se om natta blir bedre av det, hun bruker egentlig å sove ca en time fra 10 eller 11 og en time fra 15, men nå har jeg akkurat lagt henne. Håper på en bedre natt inatt siden både jeg og sambo skal på jobb imorgen tidlig..
Tar gjerne imot andre tips også
Huff, det hørtes slitsomt ut.
Jeg er muligens en litt "streng" mamma, gidder ikke dille og dalle for mye med alt mulig. Jeg mener at de voksne bestemmer (til en viss grad når de er så små selvfølgelig), men da er det viktik at de voksne er konsekvente slik at de små forstår hvordan ting skal være til enhver tid. Så jeg har bare gått inn for å gjøre forskjell på natt og dag egentlig, og når det er natt skal han ligge i sin egen seng.
Når han våkner om natta går jeg inn til han og tar han opp, sjekker bleia (og skifter om nødvendig), gir han en kos (for å si at "mamma er her, mamma er glad i deg"), legger han ned, brer på dyna, setter på spilledåsen hans, sier god natt, og går ut. Kort og bestemt, men kjærlig Som regel blir han liggende å pludre eller sutre litt, men sovner etter ei stund hvis jeg lar han ligge (husk: de har ikke vondt av å ligge å pludre/småsutre litt). Hvis han begynner å skrike går jeg inn og gjør samma rutinen igjen: kos-legg-natta. I starten måtte jeg gjøre dette en del ganger, men etterhvert tror jeg han skjønte at han må bli i sengen sin uansett hvor mye han protesterer.
Nå ser jeg at jeg høres helt nazi ut på dette, men jeg gjør det med kjærlighet. Barn trenger grenser og faste rutiner å forholde seg til for å bli trygge. Hvis ting blir gjort forskjellig hver gang har det lett for å gå skeis for mange. Så rutiner er viktig! Jeg ser at min lille vet hva som skal skje, og slår seg til ro med det....sånn er det bare liksom. Jeg fortalte ei barselvenninne om min måte å takle natta på, hun prøvde selv - og det funka!
Det blir også litt spesielt når det er tenner på vei, da er det jo ingenting som hjelper tydeligvis. Men da må man trøste seg med at det går over. Selv om det er enklere sagt enn gjort der og da. Og det skal sies at jeg har ingen andre enn oss to som skal sove på natta her, så trenger ikke ta hensyn til far eller søsken mtp volum. Hadde kanskje gjort ting annerledes hvis det var søsken på naborommet f.eks...ikke vet jeg. Tror man bare må finne en metode som passer for hver enkelt.
Puh, dette ble langt! Synes det er litt vanskelig å forklare kort. Håper du finner ut av det snart
Skakke være enkelt nei, det er sikkert!Du er snillere enn meg, tror jeg...
Jeg lar henne skrike litt (jeg hater det, men jeg går ellers helt på veggen om ikke) om det er helt umulig å få henne til å sove mens jeg er der inne. Pleier da å sitte inne med henne i en 30-40 minutters tid før jeg gir opp... Så fort jeg går ut av rommet reiser hun seg og skriker... Men døra står på gløtt, og hun kan se rett inn på meg i stua, så hun blir ikke akkurat forlatt i mørket. Da skriker hun i noen minutter før jeg kommer inn og legger henne ned. Prøver så å stryke på henne eller bare sitte på senga, men om ikke det funker sier jeg god natt og stryker henne over kinnet før jeg går ut. Så gjentar det seg til hun sovner mens jeg er der inne den siste gangen.
Denne leggingen er visst slitsom for de fleste av oss
Skakke være enkelt nei, det er sikkert!
Barna er jo så forskjellige også. Min tåler ikke at jeg er i nærheten når han skal sove. Han blir bare oppspilt av det, så jeg kan ikke sitte der inne (heldigvis!? Hihi..). Andre vil helst ha mamma eller pappa i nærheten for å roe seg. Synd de ikke kommer med bruksanvisning disse små, mange ganger jeg kunne tenkt meg det altså
Åh, skal bli så godt når det værste tannstyret er over! Synes jo så synd på lillingen også da, ser jo at det er kjempeplagsomt...men tålmodigheten blir satt på prøve uansett. Da er det veldig greit at han er så snill og grei og lydig ellers på dagen, så er ikke kvota brukt opp helt når kvelden kommerBruksanvisning hadde vært helt konge
I går brukte jeg faktisk 2 hele timer på å legge henne! Blæ! Den siste uka har det gått kjempelett etter flere uker med trøbbel. Men jeg er ganske sikker på at det er en tann som kommer. Dog...
Åh, skal bli så godt når det værste tannstyret er over! Synes jo så synd på lillingen også da, ser jo at det er kjempeplagsomt...men tålmodigheten blir satt på prøve uansett. Da er det veldig greit at han er så snill og grei og lydig ellers på dagen, så er ikke kvota brukt opp helt når kvelden kommer
Syns ikke du er så streng det skal MYE sutring til før jeg reagerer og jeg burde nok prøvd å være mer konsekvent å legge henne ned hver gang hun reiser seg, men blir så sliten av det har prøvd å la henne stå å sutre ei god stund før jeg går inn og legger henne ned men det funker dårlig. Hun virker rett og slett lys våken. I natt våknet hun når vi flytta henne fra vogna, prøvde kanskje tre kvarter å få henne til å sove i senga si, men endte med at hun sovna i vår seng til slutt. Har våknet MANGE ganger iløpet av natta og jeg har måttet holdt henne nede til hun har sovner igjen. Slitsomt når jeg skal på jobbHuff, det hørtes slitsomt ut.
Jeg er muligens en litt "streng" mamma, gidder ikke dille og dalle for mye med alt mulig. Jeg mener at de voksne bestemmer (til en viss grad når de er så små selvfølgelig), men da er det viktik at de voksne er konsekvente slik at de små forstår hvordan ting skal være til enhver tid. Så jeg har bare gått inn for å gjøre forskjell på natt og dag egentlig, og når det er natt skal han ligge i sin egen seng.
Når han våkner om natta går jeg inn til han og tar han opp, sjekker bleia (og skifter om nødvendig), gir han en kos (for å si at "mamma er her, mamma er glad i deg"), legger han ned, brer på dyna, setter på spilledåsen hans, sier god natt, og går ut. Kort og bestemt, men kjærlig Som regel blir han liggende å pludre eller sutre litt, men sovner etter ei stund hvis jeg lar han ligge (husk: de har ikke vondt av å ligge å pludre/småsutre litt). Hvis han begynner å skrike går jeg inn og gjør samma rutinen igjen: kos-legg-natta. I starten måtte jeg gjøre dette en del ganger, men etterhvert tror jeg han skjønte at han må bli i sengen sin uansett hvor mye han protesterer.
Nå ser jeg at jeg høres helt nazi ut på dette, men jeg gjør det med kjærlighet. Barn trenger grenser og faste rutiner å forholde seg til for å bli trygge. Hvis ting blir gjort forskjellig hver gang har det lett for å gå skeis for mange. Så rutiner er viktig! Jeg ser at min lille vet hva som skal skje, og slår seg til ro med det....sånn er det bare liksom. Jeg fortalte ei barselvenninne om min måte å takle natta på, hun prøvde selv - og det funka!
Det blir også litt spesielt når det er tenner på vei, da er det jo ingenting som hjelper tydeligvis. Men da må man trøste seg med at det går over. Selv om det er enklere sagt enn gjort der og da. Og det skal sies at jeg har ingen andre enn oss to som skal sove på natta her, så trenger ikke ta hensyn til far eller søsken mtp volum. Hadde kanskje gjort ting annerledes hvis det var søsken på naborommet f.eks...ikke vet jeg. Tror man bare må finne en metode som passer for hver enkelt.
Puh, dette ble langt! Synes det er litt vanskelig å forklare kort. Håper du finner ut av det snart
Føler med deg! Det er akkurat slik det er her også! Men jeg VET at hun holder på med tenner da håper bare det ikke fortsetter når hun er ferdig med det er jo vant til å ha en baby som sover fra 19-20 til rundt 8.30-9.30 uten en lyd. Våknet av og til av at hun hostet bare, men da sovnet hun så fort hun fikk smokken. Var heller aldri noe problem å legge henne, la henne ned og gikk ut bare.. Nå nekter hun å legge seg, sover dårlig, våkner minst 4-5 ganger iløpet av natta og er lys våken og nekter å sove igjen, sover stort sett i senga vpr fra hun våkner første gang, som regel når vi legger oss. Og i tillegg står hun opp senest 6 jeg er drittlei og det går dessverre utover humøret til både meg og sambo sambo har det veldig travelt på jobb for tiden også, så han jobber stort sett minimum 10 timer om dageb og går å legger seg når han kommer hjem blir jo ekstra slitsomt når jeg er alene med henne hele dagen i tillegg :/Hun sover fortsatt inne med oss, og hun kommer nok til å gjøre det en stund til. Håper på å få kjøpt oss ny bolig i løpet av vår/sommer. Gleder meg til hun får eget rom!
Hun har vært så sinnsykt urolig de siste 4-5 ukene, og nå har det bare eskalert. Har hele tiden tenkt at dette er tannfrembrudd, men så kommer jo aldri de tennene da! Hun hadde sikkert en mnd hvor hun var urolig med de to første tennene, så det er jo ikke usannsynlig at det er det som plager henne nå også, men det begynner virkelig å ta på nå. Det begynte med at hun våknet i 03-tiden og aldri falt helt til ro igjen, så ble det ved midnatt, og nå er hun urolig fra vi legger henne og hele natten gjennom