Skulle ønske vi hadde et rom til baby i samme etasje som storebror på da 2-3 år og oss foreldre. Hadde vært praktisk og hatt alles ting på faste steder. Men blir det som storebror, ligger alle på samme rom, evt rømmer 1 stk forelder til gjesterom i annen etg for å få litt fred he he. Vi har leander vugge og sprinkelseng til baby fra før, men lurer på sånn bedside crib denne gangen
Eget rom til lille?
- Trådstarter -Bambino-
- Opprettet
Vi skal overta en leilighet neste uke og kommer til å pusse opp vårt og baby sitt soverom før vi flytter inn i tillegg til kjøkken. Vi kommer nok til å ha henne inne hos oss ihvertfall 3-4 måneder før hun begynner å sove på eget rom, men orker ikke masse oppussing etter at vi har fått baby i hus så alt skal være ferdig på forhånd.
Har bare et soverom i leiligheta, så babyen må dele rom med oss frem til den er 7mnd. Da overtar vi gården til svigers, og får nok av soverom å boltre oss på! 
Elmull
elisaskr
Jeg har lurt litt på hvilket tidspunkt vi kommer til å ønske soverommet "tilbake". Her gjør jo folk det veldig forskjellig, og det er vanskelig å vite hva som vil passe oss. De første 3 mnd blir uansett på vårt soverom, men mellom 4 til 12 mnd er jeg usikker. Noen som har erfaringer med fordeler/ulemper? Ved amming på natten er det jo en klar fordel å dele rom... Andre ting?
Lager klart rommet på forhånd, og flytter babyen så snart det er sammenhengende søvn på over 5 timer. Mann og barn sover bedre uten hverandre på rommet har vi erfart - jeg sover uansett
Bakdel med å ha babyen på rommet er at man evt våkner av alle lydene, og kanskje dermed ammer unødvendig mye. Fordel å dele; slippe å bevege seg så mye når en skal amme
Første flyttet jeg på ca 10 uker - da sov han og pappaen trengte søvn. Andre hadde vi ikke rom til så hun bodde hos oss i 9 mnd - det syns vi alle var litt for lenge..
Ser an barnet og behovet, men må ha rom klart just in case
Elmull
elisaskr
Lager klart rommet på forhånd, og flytter babyen så snart det er sammenhengende søvn på over 5 timer. Mann og barn sover bedre uten hverandre på rommet har vi erfart - jeg sover uansett
Bakdel med å ha babyen på rommet er at man evt våkner av alle lydene, og kanskje dermed ammer unødvendig mye. Fordel å dele; slippe å bevege seg så mye når en skal amme
Første flyttet jeg på ca 10 uker - da sov han og pappaen trengte søvn. Andre hadde vi ikke rom til så hun bodde hos oss i 9 mnd - det syns vi alle var litt for lenge..
Ser an barnet og behovet, men må ha rom klart just in case
Takk for godt innspill! Kanskje vi skal gjøre klart rom om ikke for lenge, så vi har muligheten.
Alltid godt å ha muligheten! Da kan man gjøre det når man er klar - uten å da evt måtte pusse opp
Lykke til
Mokkenikke
Elsker forumet
Her ordner vi til rom før babyen kommer (håper jeg) det ene soverommet må deles i to. Har to store og et lite soverom nå
Blir ikke å ordne noe babyrom før til sommeren tenker jeg.
Vi holder på å pusse opp kjelleren og der skal storesøster på 11 flytte ned når det er klart, så får baby hennes rom.
H*n skal uansett sove inne hos oss de første månedene, men lillebror var klar for eget rom da han var 4mnd, så blir spennende å se hvordan denne blir
Vi holder på å pusse opp kjelleren og der skal storesøster på 11 flytte ned når det er klart, så får baby hennes rom.
H*n skal uansett sove inne hos oss de første månedene, men lillebror var klar for eget rom da han var 4mnd, så blir spennende å se hvordan denne blir
Fordel: samsoving kan forebygge krybbedød. Ja, både mor og barn sover lettere, men det er nettopp dette som forebygger krybbedød.
Samsoving regnes som når barnet sover i egen seng inne på foreldrenes soverom, eller i foreldresengen.
Det finnes masse studier på dette, du med din utdanning kan bare søke opp noen reliable artikler om du ønsker.
Syntes samsoving da hun var baby var både trygt og praktisk. Iallfall sålenge hun skulle ammes, og seinere fikk flaske på natt.
Vi sov alle sammen veldig godt tross baby på rommet, så for oss var det riktig å ha henne inne hos oss lenge. Først i bedside crib og så i sprinkelseng.
Da hun var drøye året forsøkte vi å flytte henne, men hverken jeg eller ungen sov noe godt da. Så vi valgte å ha henne inne hos oss til hun ble 2.5 år. Myyyye lengre enn "nødvendig" og hva de fleste andre velger, men det var det riktige for oss.
Med en unge som drømte mye og våknet maaange ganger iløpet av natten for smokk/kos så orket vi ikke å løpe frem og tilbake. Når vi flyttet i vinter la vi henne rett inn på eget rom, og det gikk helt fint.
Så det er egentlig opp til hva man føler er best når man vil flytte dem på eget rom.
Bør nevnes at Norge er blant veldig få land som ikke anbefaler imot samsoving i samme seng som foreldrene. Fleste andre land anbefaler at barnet de første månedene sover med foreldrene, men i egen seng. I Norge anbefales det at barnet sover i samme rom uavhengig av om det har egen seng eller sover med foreldrene. Jeg ville ikke tatt sjansen på å ha barnet i samme seng som to voksne med store putet og dyner.
Samsoving kalles det uansett om du har barnet i din seng eller i egen seng.
Babyen vår lå i bedside crib, hun var i foreldresengen men i eget "påbygg". Var aldri redd for at dyna mi skulle havne over på hennes del. Mange bruker også babynest i foreldresengen, da ligger babyen for seg selv men trygt nært mamma. Vesla måtte lukte meg for å få sove, slik var det døgnet rundt, og da var det eneste måten for å få søvn på.
Hva du tar sjansen på får være opp til deg. Anbefalningene er uansett hva de er, men har man babyen i sin seng uten ammemadrass eller babyrede skal den uansett ha egen dyne da foreldredynen kan overopphete babyen.
Samsoving i foreldresengen er kun trygt dersom man følger visse premisser. Ingen av foreldrene må røyke, ikke alkohol, egen dyne etc.
Er dette jeg er så redd for også... Så tror ikke jeg tørr ha h*n i vår seng... Men skal være på vårt soverom den første tiden iallefall...
Bedside crib er jo en egen seng så kan ikke helt defineres som å ha ungen i samme seng. Sover man med ungen mellom seg (noe jeg vil anta er naturlig dersom man har en dobbeltseng uten vegger på sidene så er det jo litt mer risiko med at det skjer noe med babyen. Finland anbefaler at ungen ikke sover i samme seng som foreldrene, de deler til og med ut esker med madrass som babyen kan sove i første månedene og de har lavest rate på krybbedød i verden.Samsoving kalles det uansett om du har barnet i din seng eller i egen seng.
Babyen vår lå i bedside crib, hun var i foreldresengen men i eget "påbygg". Var aldri redd for at dyna mi skulle havne over på hennes del. Mange bruker også babynest i foreldresengen, da ligger babyen for seg selv men trygt nært mamma. Vesla måtte lukte meg for å få sove, slik var det døgnet rundt, og da var det eneste måten for å få søvn på.
Hva du tar sjansen på får være opp til deg. Anbefalningene er uansett hva de er, men har man babyen i sin seng uten ammemadrass eller babyrede skal den uansett ha egen dyne da foreldredynen kan overopphete babyen.
Samsoving i foreldresengen er kun trygt dersom man følger visse premisser. Ingen av foreldrene må røyke, ikke alkohol, egen dyne etc.
Vi hadde aldri ungen i midten, ikke før hun ble året gammel. Da sov hun omtrent like ofte mellom oss som i sin egen seng (drømte mye), men da ligger de mer på tvers med beina i nesa di enn rett ned så følte ikke det var spesielt skummelt lengre.
Jeg var redd for at mannen skulle legge seg over henne. Selv sov jeg så lett at når hun lå med nesa i puppen så sov jeg omtrent ikke,mannen derimot...men ja, ammemadrass, babynest e.l. gir både babyen og foreldrene trygghet i foreldresengen hvis man samsover i en seng.
Hvis du får en urolig baby som må ligge veldig nærme deg er babynest/ammemadrass i foreldresengen eller bedside crib en trygg måte å samsove på
Ja, blir nok ihvertfall de første 3 månedene så får vi se. Tenker at innen 6 måneder så blir det eget rom, men greit å ha babyen i nærheten når de er små for å amme og ha kontroll
Real
Gift med forumet
Uansett så kan ikke den sovinga til babyen planlegges før babyen faktisk er her. Man kan selvfølgelig ha en plan, men man vet jo aldri hvordan det vil bli. Det viktigste er å finne en løsning som passer oss og babyen, og når det passer å få eget rom, får man bare ta etterhvert tror jeg. Tror ikke man kan sette et tidspunkt for når det skal skje, el hvor og hvordan vi skal sove..i begynnelsen er det babyen som hovedsakelig bestemmer uansett.