E det..

Sportymamma86 skrev:
Samme her ang svangerskapet nå enn sist, så kjenne eg e lei, ska bli godt å slippe å ha vondt hele tia i bekkenet/ryggen :-)
Klikk for å utvide …
Ja det skal bli herlig!
Kommer sikkert til å savne bevegelsene hans da og det å gjøre istand til han men skal bli herlig når han har kommet ❤
 
Jeg hadde veldig lyst til å skrive hvor lei jeg er, men nå ligger jeg her, midt på natta, med en veeeldig aktiv liten gutt i magen! Herremin for en følelse det er ❤ Det kommer jeg til å savne. Og når jeg ligger slik, ser på magen som hopper og danser, glemmer jeg fort alle plagene :-)
 
Jeg har gladd meg sånn til å gå gravid igjen :) og når jeg fant utav at jeg skulle gå gravid på sommeren så ble jeg enda gladere (jeg elsker å strutta rundt med gravid-magen i sommerkjoler :D)
Men nå føler jeg at jeg har så vondt i ryggen, og det er så tungt å puste om man beveger seg, halsbrann er virkelig helt forferdelig, og kynnere har begynt å føles mer og mer og mer hver eneste dag.... Så.. Det gledes stort til oktober nå ja! :/
(Men synes også at det er koselig å være gravid. Allikevel.)
 
Er ikke lei, men skulle ønske jeg bare kunne ruge videre akkurat som jeg er nå og ikke trengte å vokse så mye mer :p
 
Jeg er ikke lei! Jeg har hatt det veldig fint i svangerskapet med tanke på angst og depresjon.. Jeg har vært så bra som jeg ikke har vært på flere år, og det har vært godt og være uten angsten en del mnd :)
Vi gleder oss sånn til og møte første lille jenta vår :)
Jeg elsker magen og elsker sparkene!
Skulle gjerne vært foruten ryggsmertene og svangerskapsdiabetesen, men føler nesten jeg ikke kan klage, når jeg er så heldig og være kvitt den fryktelige angsten!
Så vokser lillejenta bra og har det fint, det er det viktigste <3
 
Eg e i allefall lei og sliten av graviditet :-P har en sønn fra før av å det e så kjedelig at hverdagen blir så begrensa når "mamma ikke kan" pga rygg og bekken. Før svangerskape va eg aktiv, heile tida, så det å bli satt såpass på plass e til tider leit og kjedeligt. Glede meg så utruli mye til å trille/jogge tur, babytreff, amming, kosesnakk når man skifte på, barselbesøk, dåp/stadfestelse, det første året e så unikt og flott, så oktober- du e hjertelig velkommen :-)
 
Ikke lei, men begynner å bli litt smått utålmodig. Etter 3D ultralyden ble det plutselig så veldig virkelig, og det meste av utstyr er klart, så da er det ikke stort annet å gjøre enn å vente :)
 
Har egentlig ikke rukket å tenke så mye over det. Men er lei av kvalme og oppkast, kynnere fra ytterste forblåste holme, beina som sovner støtt og stadig og pulsen som skyter i taket ut av det blå:p
Sånn alt i alt er jeg jo ikke lei av å ha baby i magen. Er mitt siste svangerskap, så nyter jo hvert spark og bevegelse også❤️ Har i tillegg født for tidlig fire ganger tidligere, så vet jo aldri hvor lenge jeg har magen:)
 
Syns det er veldig koselig å gå gravid, og elsker både magen og hun inni den, men er lei av å bli begrenset av kynnere og bekken. Det at jeg ikke klarer å trene er greit nok, men at jeg ikke engang kan gå til postkassen uten kynnere er ikke like greit. Hadde sett for meg å gå litt i butikker og kafeer den siste tiden. Handle det vi mangler og bare kose meg med å gjøre alt klart. Slik ble det ihvertfall ikke! Når jeg blir kvalm pga ubehaget kynnerne fører med seg så klarer jeg ikke tanken på å shoppe eller gjøre noe hjemme :( håper det kun er fordi jeg har hatt for høyt tempo i ferien, og at noen dager hjemme der jeg gjør ingenting fjerner ubehaget :)
 
Jeg koser meg virkelig med å gå gravid! Er så stolt av magen, og nyter å vise den frem. Skulle gjerne vært foruten bekkenløsningen, for det er virkelig vondt til tider, men utover det har jeg det veldig bra. Ser allerede for meg at jeg kommer til å savne magen, og alle bevegelsene. Heldigvis får vi verdens beste erstatning :)
 
Last edited:
Jeg koser meg som gravid jeg og er glad det fremdeles er litt tid igjen for å gjøre i stand alt som skal være til rette for hun lille som kommer:)
 
Det er fascinerende å se hvor forskjellig alle har det under graviditeten. Noen sier at det er den beste tiden i deres liv, mens andre vil bare bli ferdig med det. Her om dagen møtte jeg på en stor kontrast av meg selv da jeg så ei annen som var gravid, litt mindre mage da men uansett. Jeg og samboer hadde vært på shopping i ca 2 timer og jeg klarte så vidt å holde meg gående pga smerten i bekkenet. Fåreslo faktisk å sette meg i en rullestol o_O så haltet og dro jeg meg inn på en restaurant for å spise (dette var jeg litt skeptisk til for da kom jeg meg meg muligens ikke opp igjen).. Så så jeg den her andre gravide damen reise seg opp, helt normalt som en "ugravid" gjør, helt uten problemer og gikk helt normalt og glad ut av restauranten. Da tenkte jeg på hvor utrolig heldig hun var og at jeg håpet hun ikke tok det for gitt.

Jeg er bare i uke 28 nå men sa det igår til samboeren at jeg er lei nå. Ikke av å kjenne denne fantastiske følelsen av liv inni magen og privilegiet å få bære frem liv men alt det tunge jeg går igjennom hver dag.. Bekkenet,kynnere, frykten for at noe går galt, utmattelsen og den psykiske påkjenningen av å være så bevegelseshemmet :(
 
Lilleostepopp skrev:
Det er fascinerende å se hvor forskjellig alle har det under graviditeten. Noen sier at det er den beste tiden i deres liv, mens andre vil bare bli ferdig med det. Her om dagen møtte jeg på en stor kontrast av meg selv da jeg så ei annen som var gravid, litt mindre mage da men uansett. Jeg og samboer hadde vært på shopping i ca 2 timer og jeg klarte så vidt å holde meg gående pga smerten i bekkenet. Fåreslo faktisk å sette meg i en rullestol o_O så haltet og dro jeg meg inn på en restaurant for å spise (dette var jeg litt skeptisk til for da kom jeg meg meg muligens ikke opp igjen).. Så så jeg den her andre gravide damen reise seg opp, helt normalt som en "ugravid" gjør, helt uten problemer og gikk helt normalt og glad ut av restauranten. Da tenkte jeg på hvor utrolig heldig hun var og at jeg håpet hun ikke tok det for gitt.

Jeg er bare i uke 28 nå men sa det igår til samboeren at jeg er lei nå. Ikke av å kjenne denne fantastiske følelsen av liv inni magen og privilegiet å få bære frem liv men alt det tunge jeg går igjennom hver dag.. Bekkenet,kynnere, frykten for at noe går galt, utmattelsen og den psykiske påkjenningen av å være så bevegelseshemmet :(
Klikk for å utvide …
Ja, vi har det ulikt. Tar også meg selv i å bli misunnelig på de som har det som hun du beskriver. Mannen er egentlig veldig god og støttende, men merker at han også blir litt lei av at jeg har mye vondt, og føler noen ganger at han tror at jeg overdriver. Det er jo ikke som at man har lyst til å ha bekkenplager!! Svangerskapet blir veldig langt når man plages sånn!
 
Lilleostepopp skrev:
Det er fascinerende å se hvor forskjellig alle har det under graviditeten. Noen sier at det er den beste tiden i deres liv, mens andre vil bare bli ferdig med det. Her om dagen møtte jeg på en stor kontrast av meg selv da jeg så ei annen som var gravid, litt mindre mage da men uansett. Jeg og samboer hadde vært på shopping i ca 2 timer og jeg klarte så vidt å holde meg gående pga smerten i bekkenet. Fåreslo faktisk å sette meg i en rullestol o_O så haltet og dro jeg meg inn på en restaurant for å spise (dette var jeg litt skeptisk til for da kom jeg meg meg muligens ikke opp igjen).. Så så jeg den her andre gravide damen reise seg opp, helt normalt som en "ugravid" gjør, helt uten problemer og gikk helt normalt og glad ut av restauranten. Da tenkte jeg på hvor utrolig heldig hun var og at jeg håpet hun ikke tok det for gitt.

Jeg er bare i uke 28 nå men sa det igår til samboeren at jeg er lei nå. Ikke av å kjenne denne fantastiske følelsen av liv inni magen og privilegiet å få bære frem liv men alt det tunge jeg går igjennom hver dag.. Bekkenet,kynnere, frykten for at noe går galt, utmattelsen og den psykiske påkjenningen av å være så bevegelseshemmet :(
Klikk for å utvide …
Helt enig. Idag var det ei med tydelig gravidmage og tvillinger på under 2 år vil jeg tro på lekeplassen idag.
Litt misunnelig der hun med letthet gikk med jentene sine og lekte mens jeg knapt kan gå og snuppa må finne noen til å hjelpe henne :(

Ei kollega greide også å si hun var sterk som unngikk mesteparten av plagene! Så vet ikke om alle forstår hvor heldige de er!
 
Nå er det ikke alltid en kan se hva gravide folk har av plager heller.

Jeg er gravid med tvillinger og er hjemme med en aktiv fireåring nå i 5 dager mens mannen er bortreist.
Hadde det vært opp til min gravide kropp, hadde jeg holdt sofaen, men det går jo ikke. Ungen krever jo sitt. Så vi farter rundt da, for at han skal få fine og aktive dager (mens jeg teller ned til barnehagestart :p). Han er verdens fineste unge, men for en gravid kropp tar det på!
 
Gleder meg veldig til å møte jenta mi nå ja!!<3
Jeg trives som gravid, og ELSKER å kjenne spark og ha kosestunder med magen hvor jeg kjenner at gullet trives og har det bra. Men når jeg er kvalm hver morgen fortsatt (uke 29) og kaster opp hver gang jeg sover dårlig eller er sulten, så må jeg si jeg gleder meg til å bli ferdig:p
 
Me87 skrev:
Nå er det ikke alltid en kan se hva gravide folk har av plager heller.

Jeg er gravid med tvillinger og er hjemme med en aktiv fireåring nå i 5 dager mens mannen er bortreist.
Hadde det vært opp til min gravide kropp, hadde jeg holdt sofaen, men det går jo ikke. Ungen krever jo sitt. Så vi farter rundt da, for at han skal få fine og aktive dager (mens jeg teller ned til barnehagestart :p). Han er verdens fineste unge, men for en gravid kropp tar det på!
Klikk for å utvide …
Ja samme her :-) min mann jobbe både morgen og kveld og eg e hjemme med vårs gutt på fire, det kreve sitt :-) prøve så godt eg kan å forklare at eg må kvile litt av og til så ære være iPad :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp