Du vet du er gravid

[hoppedusa]

Når du har planlagt i hodet at du, mannen og ungen skal gjøre unna ukeshandelen sammen, og han sier at de kommer sent hjem og at du kan jo handle selv, og da blir på gråten.

Enda han er kjempe snill som lar deg sove kjempe lenge fordi han har tatt ungen med ut på skitur til hytta og lar deg ha en alenedag.


Føler meg som en drittunge inni meg som tenker "hvis han ikke vil være med, så gidder ikke jeg heller, da får vi bare være uten brød, melk og middag".

Håper virkelig at dette er graviditeten som snakker og ikke pga nedkutting av anti-dep medisiner.

 

[Cosacita]

Uff da :/ Sånn kan jeg også ha det av og til. Begynner nesten å grine fordi ting ikke blir sånn som jeg hadde tenkt, selv om mannen egentlig har vært veldig snill. Jeg føler meg ekstremt egoistisk til tider.

Når begynte du å kutte ned på medisinene?

 

[hoppedusa]

Uff da :/ Sånn kan jeg også ha det av og til. Begynner nesten å grine fordi ting ikke blir sånn som jeg hadde tenkt, selv om mannen egentlig har vært veldig snill. Jeg føler meg ekstremt egoistisk til tider.

Når begynte du å kutte ned på medisinene?

Bra å høre at det ikke bare er mine hormoner.

Begynte vel for noen måneder siden. Var på 15mg, så 10mg i vel 2-3mnd, og er nede på 5mg nå de siste 3 ukene eller noe slikt. Det er strid blant helsepersonene jeg er innom om det er lurt å kutte ned eller ikke. Så jeg ble plutselig usikker. Målet var å slutte helt før fødselen, men da sa hun jeg går i samtale med at det var utrolig dumt å slutte i en periode i livet hvor sjansen for tilbakefall/forverring var stor. Nå vet jeg ikke..

 

[Cosacita]

Bra å høre at det ikke bare er mine hormoner.

Begynte vel for noen måneder siden. Var på 15mg, så 10mg i vel 2-3mnd, og er nede på 5mg nå de siste 3 ukene eller noe slikt. Det er strid blant helsepersonene jeg er innom om det er lurt å kutte ned eller ikke. Så jeg ble plutselig usikker. Målet var å slutte helt før fødselen, men da sa hun jeg går i samtale med at det var utrolig dumt å slutte i en periode i livet hvor sjansen for tilbakefall/forverring var stor. Nå vet jeg ikke..

Jeg kan være enig i at det kanskje er litt risikabelt å slutte midt i en slik overgang, ja, uten at jeg har faglige kunnskaper om det.
Føler du at du er mer sår nå enn før du begynte å kutte ned?

 

[hoppedusa]

Jeg kan være enig i at det kanskje er litt risikabelt å slutte midt i en slik overgang, ja, uten at jeg har faglige kunnskaper om det.
Føler du at du er mer sår nå enn før du begynte å kutte ned?

Ja jeg skjønner godt argumentene til samtaledama mi. Og er i grunn enig, men vil det beste for babyen, selv om jeg vet at det beste kan være at jeg blir værende på tablettene.

Ja er mer sår nå, men de "negative" tankene mine er borte. Og følelsen av utilstrekkelighet er mer eller mindre borte.
Er vanskelig å vite om det er hormoner eller depresjon..:/