Du er for ung/gammel til å være gravid!

[Moderator Heidi]

Noen mener at det ikke er greit å bli gravid "for ung" eller "for gammel".
Mener du at man kun skal bli gravid innenfor en bestemt alder?
Hva anser du som en for ung eller for gammel mor?

 

[MaiMamma2015]

Jeg syns under 20 er veldig ungt, og nærmere 50 som gammelt. Mellom der må folk få så mange barn de vil

 

[Orange Moon]

Jeg tror livsstilen man har er med å bestemme hvor relativt ung eller gammel man er som foreldre. Et etablert par i tidlig 20-åra med sterke familieverdier, "rekkehus, hund og volvo", og et ønske om å leve et barnesentrert/familieorientert liv, kan være ganske modne og voksne foreldre. I kontrast har man en helt annen og mye "yngre situasjon" hvis man er 22 år, fersk student, glad i festing og sosialt liv, og opptatt av egentid og frihet. Da er man kanskje litt for ung til å få barn. Tilsvarende med 30-åringer: det finnes de som er midt inne i den tyngste gjørma av selvrealisering og nettverks-pleiing, og overhodet ikke har interesse eller overskudd til å sette et barn i sentrum av livet. Men så finnes det 30-åringer som lengter etter nærhet, fellesskap, langvarige relasjoner, og ønsket om å bygge et liv sammen med noen, og som er mer enn villig til å ofre personlig tid for å få felles tid. Det samme kan vel sies om 40-åringer også. Enig med MaiMamma2015 at det kanskje går en øvre og nedre grense for når man bør vente/stoppe, og det handler vel om at det er få tenåringer som har rukket å etablere seg særlig praktisk/økonomisk til å kunne ta i mot et barn, og dermed vil være ganske avhengig av støtte utenfra, og heller ikke har vært i forhold lenge nok til å kunne ha en rimelig grad av trygghet på at det vil vare, eller kjenner seg selv godt nok til å ta gode valg for eget liv. Mange 50-åringer i dag er jo i god fysisk form, så det trenger ikke nødvendigvis være et hinder, men man bør vel tenke på hvor mange år man kan forvente å leve videre i forhold til hvor viktig det er for et barn å ha omsorgspersoner og familietilhørighet et godt stykke inn i egen voksen alder. Et barn er ikke klar for å bli alene som 15-åring, og kanskje ikke som 25-åring heller. Men så er det jo ingen av oss som får noen garantier fra livet, så helt planlagt og fornuftig vil jo et liv aldri være. Man er vel et godt stykke på vei hvis man har reflektert godt rundt de valgene man selv tar, og kjenner at man har gode begrunnelser for å velge som man gjør.

 

[MaiMamma2015]

Jeg tror livsstilen man har er med å bestemme hvor relativt ung eller gammel man er som foreldre. Et etablert par i tidlig 20-åra med sterke familieverdier, "rekkehus, hund og volvo", og et ønske om å leve et barnesentrert/familieorientert liv, kan være ganske modne og voksne foreldre. I kontrast har man en helt annen og mye "yngre situasjon" hvis man er 22 år, fersk student, glad i festing og sosialt liv, og opptatt av egentid og frihet. Da er man kanskje litt for ung til å få barn. Tilsvarende med 30-åringer: det finnes de som er midt inne i den tyngste gjørma av selvrealisering og nettverks-pleiing, og overhodet ikke har interesse eller overskudd til å sette et barn i sentrum av livet. Men så finnes det 30-åringer som lengter etter nærhet, fellesskap, langvarige relasjoner, og ønsket om å bygge et liv sammen med noen, og som er mer enn villig til å ofre personlig tid for å få felles tid. Det samme kan vel sies om 40-åringer også. Enig med MaiMamma2015 at det kanskje går en øvre og nedre grense for når man bør vente/stoppe, og det handler vel om at det er få tenåringer som har rukket å etablere seg særlig praktisk/økonomisk til å kunne ta i mot et barn, og dermed vil være ganske avhengig av støtte utenfra, og heller ikke har vært i forhold lenge nok til å kunne ha en rimelig grad av trygghet på at det vil vare, eller kjenner seg selv godt nok til å ta gode valg for eget liv. Mange 50-åringer i dag er jo i god fysisk form, så det trenger ikke nødvendigvis være et hinder, men man bør vel tenke på hvor mange år man kan forvente å leve videre i forhold til hvor viktig det er for et barn å ha omsorgspersoner og familietilhørighet et godt stykke inn i egen voksen alder. Et barn er ikke klar for å bli alene som 15-åring, og kanskje ikke som 25-åring heller. Men så er det jo ingen av oss som får noen garantier fra livet, så helt planlagt og fornuftig vil jo et liv aldri være. Man er vel et godt stykke på vei hvis man har reflektert godt rundt de valgene man selv tar, og kjenner at man har gode begrunnelser for å velge som man gjør.

Du sa det så mye bedre enn meg

 

[Orange Moon]

Du sa det så mye bedre enn meg

Jeg må jo ha noe å foreta meg mens jeg sitter her og venter….

 

[MaiMamma2015]

Jeg må jo ha noe å foreta meg mens jeg sitter her og venter….

Hehe ja jeg skylder på mini for at mitt svar var så kort får ikke tid til sånne lange svar når man har barn
Skjer det fortsatt absolutt ingenting?

 

[Orange Moon]

Skjer det fortsatt absolutt ingenting?

Nei… Det er helt bedrøvelig. Jeg har sluttet å tro at det kommer noen baby nå. Ingen tegn på noe som helst. 41+1.

 

[MaiMamma2015]

Nei… Det er helt bedrøvelig. Jeg har sluttet å tro at det kommer noen baby nå. Ingen tegn på noe som helst. 41+1.

Ikke lenge igjen da, men likevel. Det føles vel som et år den siste tiden. Og alt er så tungt og vondt og trøtt osv. Føler med deg :/

 

[Orange Moon]

Ikke lenge igjen da, men likevel. Det føles vel som et år den siste tiden. Og alt er så tungt og vondt og trøtt osv. Føler med deg :/

Ja… og jeg var så dum at jeg overbeviste meg selv om at jeg kom til å føde før termin (why??!), så nå har jeg gått og trodd at det ikke er lenge igjen såååå lenge at kroppen min har sluttet å stole på at det er noe sannhet i det utsagnet. Så vi får se om dette ender i noe baby! Takk for medfølelsen. Ikke de beste dagene dette her. Men jammen kommer det en eksepsjonelt fin premie da. Viktig å ikke glemme det oppi alt ubehaget.

 

[MaiMamma2015]

Ja… og jeg var så dum at jeg overbeviste meg selv om at jeg kom til å føde før termin (why??!), så nå har jeg gått og trodd at det ikke er lenge igjen såååå lenge at _kroppen min har sluttet å stole på at det er noe sannhet i det utsagnet. Så vi får se om dette ender i noe baby! Takk for medfølelsen. Ikke de beste dagene dette her. Men jammen kommer det en eksepsjonelt fin premie da. Viktig å ikke glemme det oppi alt ubehaget.

Nei det er vel den premien som gjør at vi holder ut jeg gikk også og overbeviste meg selv om at jeg kom til å føde før. Veldig glad for at han kom 4 dager før (uten å gni det inn).

 

[Orange Moon]

Nei det er vel den premien som gjør at vi holder ut jeg gikk også og overbeviste meg selv om at jeg kom til å føde før. Veldig glad for at han kom 4 dager før (uten å gni det inn).

Hehe, det unner jeg deg! De dagene (og ukene?!) som kommer etter uke 40 er XXXL-uker, og ikke noe stas for noen. Men det er vel såpass tungt mot slutten for alle, at det å overbevise seg om at baby kommer litt før er en måte å holde seg motivert på. Jeg blir litt smått provosert av jordmødre som uttaler at de ikke kan skjønne hvorfor gravide blir så utålmodige mot slutten, at noen dager/uker til eller fra ikke burde ha så mye å si, og at man heller burde innstille seg på å gå et par uker ekstra slik at man ikke blir så lei. Det er jo ikke akkurat sånn at man vandrer rundt i en normaltilstand i denne siste ventetiden, og like gjerne bare kan ta på seg et par uker ekstra! Kroppen er jo helt UTE! Jeg snegler meg fremover som en overvektig 88 år gammal dame, og peser og klynker over stikk og støt som kommer både her og der på de mest uante steder og tider. Ta på meg skoene mine selv kan jeg bare glemme, og tiden er mer eller mindre over for å kunne plukke opp gjenstander fra gulvet, eller spise et normalt måltid uten å gulpe opp igjen halvparten, for ikke å snakke om å kunne sove i en nogen lunde liggende stilling! Jeg har blitt en sittende buddah natten lang. Det vil si: det er ikke så mye meditativt over den nattlige tilstanden, jeg sitter der mer som et grillspyd og snur meg rundt fra side til side. Så der fikk du litt av klagesangen min Takk og takk for at jeg ikke har lenge igjen nå! Så vidt jeg vet er det en veldig liten prosent som går på reell overtid (<11 dager over termin), så det må jo bety at det er en stor sannsynlighet for at jeg skal føde i løpet av helgen?!

 

[MaiMamma2015]

Hehe, det unner jeg deg! De dagene (og ukene?!) som kommer etter uke 40 er XXXL-uker, og ikke noe stas for noen. Men det er vel såpass tungt mot slutten for alle, at det å overbevise seg om at baby kommer litt før er en måte å holde seg motivert på. Jeg blir litt smått provosert av jordmødre som uttaler at de ikke kan skjønne hvorfor gravide blir så utålmodige mot slutten, at noen dager/uker til eller fra ikke burde ha så mye å si, og at man heller burde innstille seg på å gå et par uker ekstra slik at man ikke blir så lei. Det er jo ikke akkurat sånn at man vandrer rundt i en normaltilstand i denne siste ventetiden, og like gjerne bare kan ta på seg et par uker ekstra! Kroppen er jo helt UTE! Jeg snegler meg fremover som en overvektig 88 år gammal dame, og peser og klynker over stikk og støt som kommer både her og der på de mest uante steder og tider. Ta på meg skoene mine selv kan jeg bare glemme, og tiden er mer eller mindre over for å kunne plukke opp gjenstander fra gulvet, eller spise et normalt måltid uten å gulpe opp igjen halvparten, for ikke å snakke om å kunne sove i en nogen lunde liggende stilling! Jeg har blitt en sittende buddah natten lang. Det vil si: det er ikke så mye meditativt over den nattlige tilstanden, jeg sitter der mer som et grillspyd og snur meg rundt fra side til side. Så der fikk du litt av klagesangen min Takk og takk for at jeg ikke har lenge igjen nå! Så vidt jeg vet er det en veldig liten prosent som går på reell overtid (<11 dager over termin), så det må jo bety at det er en stor sannsynlighet for at jeg skal føde i løpet av helgen?!

Haha nå måtte jeg le litt. Som ett grillspyd du har all rett til å klage. En uke før termin så sa min jordmor at jeg hadde all rett til å være lei, og jeg kan heller ikke skjønne hvorfor noe sier at det ikke er noe å klage over. Man har gått i 40+ uker, og de siste x antall er så tunge at da tar man ikke ett par uker ekstra frivillig. De som sier det kan jo umulig ha vært gravide, eller så har de surfet gjennom graviditeten og da telles ikke det de sier uansett. Håper helgen blir tilbragt på sykehuset. Egentlig så håper jeg at alt starter for deg med kjemperier NÅ!! Eller NÅ!!! Hehe

 

[Orange Moon]

Egentlig så håper jeg at alt starter for deg med kjemperier NÅ!! Eller NÅ!!! Hehe

Taaakk! Litt deilig å kunne klage litt. Våken i natt på grunn av intens halsbrann som ikke forsvinner selv i sittende stilling. Satser på at jeg befinner meg på vei til sykehuset veldig snart, og innen helgen er omme som du sier! Takk for fødeønskene!!