Dritten i midten..

Jeg er nok dritten i midten. Ble veldig tidlig selvstendig da. Men kjenner at en del av forskjellsbehandlingen fortsatt gnager. Nå er jeg liksom den som alltids klarer seg, og som de alltid regner med at stiller opp.
 
Jeg er nr.2 av 3 -og ja vil tørre å si at jeg ble "dritten i mitten" :p
Var enten for liten til ting...eller for stor ;p
 
Jeg er nr 4 av 5, men er så stor aldersforskjell at jeg har nesten vokst opp som enebarn. Første mamma sin da og nr 5 er også mamma sin. Hun er 13 år yngre enn meg igjen, så tror hun føler seg som "den siste dritten" hehe. Hun er bare 16 år, så hun er ikke helt "med" i søsken flokken. Jeg er 29, så er det 37,42 og 44 år. Jeg får lov å være med i klanen til de eldste nå da, men snakket lite og omgikk de lite før jeg fikk barn for snart 7 år siden.
 
Nå er jeg eldst, men jeg Var nok mer 'dritten i midten' enn søstera mi. Jeg måtte rette meg etter henne veldig ofte. Men spør du henne er hun nok helt klart det! Hun føler seg (fortsatt) ikke sett nok, trodd nok eller støttet nok, selv om hun sannsynligvis har fått mest sv alt sånn. Jeg klarte meg alltid, og krevde minst. Jeg har aldri følt meg uelsket selv om jeg tror jeg fikk minst.

Poenget mitt er at det kanskje kommer litt an på personlighet, hvordan man oppfatter ting og hvordan man reagerer. Men som foreldre er det jo alltid viktig å se alle barna for den de er, og styrke deres selvfølelse slik at de er trygge på seg selv om de kom først, sist eller i midten :)
 
Nr2 og nei ;) sant skal sies at nr3 barnet altså lillebror ble født 17år etter meg da ;)
 
Nr 2 av 3 her. Veldig glemt! Også er jeg eneste jenta.
 
Jeg var alltid dritten i midten. Med skilte foreldre og nye barn fra hver side så var det ikke alltid greit.. Men har alltid vært den snilleste da :)
 
Er nr 3 av 4. Hadde det helt topp! Dessuten er vi to i midten de som har vært mest selvstendige og som kanskje har det tetteste forholdet. Jeg ønsker meg fire barn selv :)


Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
Jeg er nr 1 og blir behandlet som dritten i midten på den ene siden. Mine foreldre er skilt og merker godt hvem de prioriterer. Har to halvsøstre og en bror.
 
Søstra mi påpekte stadig at alt mulig var urettferdig, og at det var fordi hun var mellomst. Hun starta med det da hun var 4 år og overhørte en samtale om odelsrett :p Jeg synes ikke hun har grunn til å føle seg som dritten. Må spørre henne nå om hun fortsatt synes hun ble behandlet sånn nå når hun set tilbake på det. Meget bestemt frøken ;)
 
Stemmer i vår søskenflokk, dessverre. Nå er vi voksne så det er ikke like ille, men i barndommen var det ikke lett for nr 2 av 3. Jeg er eldst.
 
Håper ikke min jente kommer til å føle det sånn! Vi venter nr 3 nå!
Men med nr 1 og 2 så er det kun 1,5 år mellom, så tror nok minstemann kanskje heller vil føle seg litt utafor:P
 
Back
Topp