dritt... *lang*

BreeVanDeKamp

BreeVanDeKamp

Gift med forumet
Var på samtale for fødseldepresjonene mine. (de er mye bedre enn hva de var før, bare så det er sagt)

Men da jeg satt der og snakka med jenta mi i fanget, så var det eneste hu dama kommenterte var:
"Nei det er no ikke noe å utsette på jenta!"
"Nei jenta ser det ut til å ha det bra hu!"
"Ja hu er no blid og glad ihvertfall!"
"Det er jo kjempe bra utvikling på henne, er ikke noe å si om det!"

HVA FAAN!!!??? Sitter de der og skal ha noe å utsette på jenta mi??? Hu har det tipp topp tenkt! Glad hele tia, vekta er perfekt og lengden også sa de på HS. De bør ikke innbilde seg at jeg er ei dårlig mor alltså, for jenta mi går forran ALT!

Å så kommer a med den kommentaren når vi avslutter "Kanskje vi skal ta samtalen hjemme til deg neste gang?"

IKKE FAAN HELLER[>:] Jeg rydder og vasker som en helt om dagene, men det er ikke alltid jeg har tid til det hvis jeg har noe annet å gjøre. Så det er ikke aktuelt at de får komme hjem til meg og "kicke" på noe her alltså! Ble mere irritert og såra av den samtalen enn hva den hjalp..[:(]
 
Ingen er ute etter å ta deg,lover. Men , en fødselsdeprisjon er tøffe saker og fyr klarer ikke mor å få de rette følelsene for barnet sitt, så de må også se samspillet mellom mor og barn, de følger rett og slett rettningslinjer, for å kunne hjelpe deg må de kartlegge hvor problemet er, og da er forholdet mellom deg og barnet viktig, slik at de kan utelukke den biten, dette er for å fange opp Evt mødre som ikke klarer å bli gla i barna...

Jeg tok i mot hjemmebesøk med poden, det var supert, de ser ikke etter støv i krokene, men hvordan du har det i ditt rette miljø..

Og det er ikke dumt å innvolvere fastlege/ psykolog i en langvarige fødselsdeprisjon , da får man ofte fokusen over på mor, samtaler på ha dreier ofte over på barn..


Lykke til
 
Jeg ville latt dem komme til deg neste gang... Samarbeid med legen... er ingen som er ute etter å ta deg på noen som helst måte.. De vil bare hjelpe...[:D]
 
Jeg går gjevnlig til fastlegen min, men det har vært ganske bra nå, føler det er lettere å snakke med han enn med det derre creepye skapningen der.

Men hu var så rar hu dama, såg jo pokker meg ut som a hva nedopa på lykkepiller. Nei jeg vill ikke ha noe mere med henne å gjøre. Ble jo nesten redd a på måten hu oppførte seg på[&:] Å så skulle a innvolvere både den ene å den andre personen liksom, nei neste gang skal jeg ha ei ny ei å snakke med sa a. Nei vett du meg hva, å ha 10 forskjellige personer å forholde meg til det orker jeg ikke. Da går jeg heller kunn til legen min.
 
Jeg har også fødselsdepresjon, og har jevnt samtaleterapi med DPS og oppfølging med BUP nå. Jeg har fått hjemmebesøk av psykologen fra BUP flere ganger, og synes de er bare til hjelpe. Det er ikke hvor flink jeg er i husarbeid de er ute etter (Jeg synes at huset mitt ser ganske skitten ut, men jeg orker ikke å gjøre vedlig mye husarbeid fortsatt, tømmer oppvaskmaskin, det er det). De vil bare se på samspillet mellom mor og barn, slik at de kan hjelpe meg å bli den gode moren jeg har ønsket å bli til gutten min. 

Jeg har lest at det er større sjanse for barna som har deprimert mor til å bli deprimert senere i livet. Spurt en psykolog om dette spesifikt. Svaret jeg fikk er at det sannsynligvis ikke vil påvirke barnet veldig i og med at det fortsatt er lite, men når barnet blir større og begynner å føle/forstå mer, og trenger mer "stabil" mor å knytte seg til, vil mors depresjon bli et større problem. 

Håper du også kan få god hjelp.
 
samspillet mellom meg og jenta mi er jo ikke noe iveien med. Det er mere den gubben som går rundt her og ikke forstår økonomien vår f.eks. som sløser penger mens jeg må bruke opp alt av lønn til regninger, og ennå så skjønner ikke han at det ennå ligger regninger der som MÅ betales. Da kan de heller gjøre noe med han, for det er han som er skylda i den jævla depresjonen. Jeg gråter aldri forran jenta mi, det er kunn når jeg er helt alene.
 
ORIGINAL: Flaskemamma

samspillet mellom meg og jenta mi er jo ikke noe iveien med. Det er mere den gubben som går rundt her og ikke forstår økonomien vår f.eks. som sløser penger mens jeg må bruke opp alt av lønn til regninger, og ennå så skjønner ikke han at det ennå ligger regninger der som MÅ betales. Da kan de heller gjøre noe med han, for det er han som er skylda i den jævla depresjonen. Jeg gråter aldri forran jenta mi, det er kunn når jeg er helt alene.


kanskje er det lurt å snakke med mannen din om dette (hvis du ikke har gjort det?), evt. med fastlegen din og ser om gubben også kan være med på din samtale slik at han kan høre det fra et annen perspektiv om at det som han gjør faktisk gjør deg deprimert??

Jeg vet ikke, men enig at du bør finne en ny fagperson å snakke med hvis du ikke synes det er noe særlig å snakke med h"n.
 
ORIGINAL: Hansmamma

ORIGINAL: Flaskemamma

samspillet mellom meg og jenta mi er jo ikke noe iveien med. Det er mere den gubben som går rundt her og ikke forstår økonomien vår f.eks. som sløser penger mens jeg må bruke opp alt av lønn til regninger, og ennå så skjønner ikke han at det ennå ligger regninger der som MÅ betales. Da kan de heller gjøre noe med han, for det er han som er skylda i den jævla depresjonen. Jeg gråter aldri forran jenta mi, det er kunn når jeg er helt alene.


kanskje er det lurt å snakke med mannen din om dette (hvis du ikke har gjort det?), evt. med fastlegen din og ser om gubben også kan være med på din samtale slik at han kan høre det fra et annen perspektiv om at det som han gjør faktisk gjør deg deprimert??

Jeg vet ikke, men enig at du bør finne en ny fagperson å snakke med hvis du ikke synes det er noe særlig å snakke med h"n.
Har prøvd flere ganger å snakke med han. Preller av han som vann på ei gås. Sist jeg prøvde å ta han med på samtale så trodde han at jeg og spykologen rotta oss ilag for å ta han. TOSK! Å uansett hva jeg prøvde og spykologen prøvde så gikk det ikke inn på han. Han satt der helt passiv, sa ikke et ord. Rart jeg blir deppa, jeg sliter meg ut på han.
 
 
ORIGINAL: Flaskemamma

ORIGINAL: Hansmamma

ORIGINAL: Flaskemamma

samspillet mellom meg og jenta mi er jo ikke noe iveien med. Det er mere den gubben som går rundt her og ikke forstår økonomien vår f.eks. som sløser penger mens jeg må bruke opp alt av lønn til regninger, og ennå så skjønner ikke han at det ennå ligger regninger der som MÅ betales. Da kan de heller gjøre noe med han, for det er han som er skylda i den jævla depresjonen. Jeg gråter aldri forran jenta mi, det er kunn når jeg er helt alene.


kanskje er det lurt å snakke med mannen din om dette (hvis du ikke har gjort det?), evt. med fastlegen din og ser om gubben også kan være med på din samtale slik at han kan høre det fra et annen perspektiv om at det som han gjør faktisk gjør deg deprimert??

Jeg vet ikke, men enig at du bør finne en ny fagperson å snakke med hvis du ikke synes det er noe særlig å snakke med h"n.
Har prøvd flere ganger å snakke med han. Preller av han som vann på ei gås. Sist jeg prøvde å ta han med på samtale så trodde han at jeg og spykologen rotta oss ilag for å ta han. TOSK! Å uansett hva jeg prøvde og spykologen prøvde så gikk det ikke inn på han. Han satt der helt passiv, sa ikke et ord. Rart jeg blir deppa, jeg sliter meg ut på han.


[:'(] så dårlig gjort av ham. forstår at du blir deppa pga. ham. Jeg blir og irritert av gubben min av og til. Det er en del ting som jeg kan tåle før nå gjør meg forferdlig irritert. Har sagt at hvis han ikke slutter med de tullene han driver med, er det "the end" for oss to. Da blir det bedre for kanskje en uke eller to...så blir det dårligere og dårligere til det gjentas. Da blir jeg bare gal, så ikke hvor fremtiden er mellom meg og ham, og ble sikkerlig trist når jeg tenker på barnet.

Uff, kan dessverre ikke tenke noe konstruktive råder her og nå når jeg selv også er deppa[>:]. Men håper virkelig dette går bra for deg og barnet ditt.   
 
Kjipt at de bare fokuserte på datteren din når det var DEG og DINE følelser dere skulle ta opp...
Men jeg tror heller ikke de er ute etter å finne noe å utsette på henne, var nok heller det at de prøvde å sette litt positivt fokus på jenta di :)
 
ORIGINAL: Lillesnille

Jeg ville latt dem komme til deg neste gang... Samarbeid med legen... er ingen som er ute etter å ta deg på noen som helst måte.. De vil bare hjelpe...[:D]


signerer denne jeg vennen[:)]
 
ORIGINAL: Hansmamma

ORIGINAL: Flaskemamma

ORIGINAL: Hansmamma

ORIGINAL: Flaskemamma

samspillet mellom meg og jenta mi er jo ikke noe iveien med. Det er mere den gubben som går rundt her og ikke forstår økonomien vår f.eks. som sløser penger mens jeg må bruke opp alt av lønn til regninger, og ennå så skjønner ikke han at det ennå ligger regninger der som MÅ betales. Da kan de heller gjøre noe med han, for det er han som er skylda i den jævla depresjonen. Jeg gråter aldri forran jenta mi, det er kunn når jeg er helt alene.


kanskje er det lurt å snakke med mannen din om dette (hvis du ikke har gjort det?), evt. med fastlegen din og ser om gubben også kan være med på din samtale slik at han kan høre det fra et annen perspektiv om at det som han gjør faktisk gjør deg deprimert??

Jeg vet ikke, men enig at du bør finne en ny fagperson å snakke med hvis du ikke synes det er noe særlig å snakke med h"n.
Har prøvd flere ganger å snakke med han. Preller av han som vann på ei gås. Sist jeg prøvde å ta han med på samtale så trodde han at jeg og spykologen rotta oss ilag for å ta han. TOSK! Å uansett hva jeg prøvde og spykologen prøvde så gikk det ikke inn på han. Han satt der helt passiv, sa ikke et ord. Rart jeg blir deppa, jeg sliter meg ut på han.


[:'(] så dårlig gjort av ham. forstår at du blir deppa pga. ham. Jeg blir og irritert av gubben min av og til. Det er en del ting som jeg kan tåle før nå gjør meg forferdlig irritert. Har sagt at hvis han ikke slutter med de tullene han driver med, er det "the end" for oss to. Da blir det bedre for kanskje en uke eller to...så blir det dårligere og dårligere til det gjentas. Da blir jeg bare gal, så ikke hvor fremtiden er mellom meg og ham, og ble sikkerlig trist når jeg tenker på barnet.

Uff, kan dessverre ikke tenke noe konstruktive råder her og nå når jeg selv også er deppa[>:]. Men håper virkelig dette går bra for deg og barnet ditt.   
sånn er det her også!!! Blir gal av den gubben!! Har trua med at det blir slutt hvis ikke han begynner å tenke litt! Men jeg skjønner ikke hva som har skjedd med han. For 2 år tilbake så var han kjempe flink med økonomien, plutselig BOM der lå innkassoen og strømmen ble nesten kutta fordi han ikke hadde betalt den og regning var på 10 0000!!!![:o][:o] der for skattpengene mine gitt. De siste 2 årene har jeg hatt 6 forskjellige jobber som jeg sjonglerte hver uke. Og alt gikk i regninger for at de ikke skulle ta huset vårt[:(] Nå er jeg lei av dette, vi snakka med banken og fikk ordna det meste, men allikavel så faller han tilbake[:(][:@]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp