Har veid litt for og imot på å legge inn en tråd her, men nå etter et helt år inn i prøvinga så kan det være godt å ha en plass å lufte hodet uten å spamme IKM trådene for mye 
Vi bestemte oss tidlig året 2021 at vi ønsket en til. Prøvinga startet vi august 2021.Jeg hadde da gått på minipillen siden januar 2015 og ikke hatt en eneste blødning.
Besøkte gyn i april 2021 for å se hvordan det sto til oppi der og hun sa at alt så fint ut. Hvis jeg ikke fikk tilbake mensen etter pilleslutt innen 4 uker skulle jeg ta kontakt. Det tok 19 dager, så det klager vi ikke på. Bekreftet el med tester og vi var igang.
Første pp ble syklusen på 35 dager, lutealfasen på 10. Litt kort, men det må man vel regne med etter så mange år på prevensjon.
Andre pp på 30 dager og lutealfasen oppe i 11 dager. Fint tenkte jeg, nå begynner det å rette litt på seg.
Tredje pp ble det totalt 32 dager, men lutealfasen var fremdeles på 11 dager.
Fjerde pp kom jeg ned på 27 dager, lutealfasen var på 11 da også. Nå begynte vi å bli litt skuffa, de andre barna hadde kommet med en gang så dette var litt rart. Men vi hadde jo blitt eldre begge to og jeg hadde gått sammenhengende på piller i så mange år at det kunne vel ta litt tid da, fant vi ut.
Femte pp kom, 31 dager og lutealfase på 12 dager. Hurra tenkte jeg, flere dager på lutealfasen trenger ikke være dumt!
Sjette pp ble testen positiv! Vi ble selvfølgelig VELDIG glad, endelig! Samme dag fikk 7 åringen positiv koronatest, så det var ikke så hyggelig…Mårran etterpå(12 dpo) droppet tempen. Det var rart tenkte jeg før jeg sto opp, gikk på do og der kom mensen.30 dager havnet denne syklusen på. Vi hadde altså fått være gravid i et døgn. Påfølgende uke fikk hele familien corona. Lillesøster testet positiv på lørdag og alle vi andre på tirsdag.
Syvende pp kom, 11 dpo fikk jeg positiv test igjen! Gubben var litt stressa og ville at jeg hver morgen skulle sende han melding på mårran om at tempen fremdeles var fin og ikke noe blod
Dagene går, testen blir sterkere og alt virker fint. Etter 5 dager synes jeg testene stagnerer. 8 dager etter positiv test dropper tempen, samme ettermiddag begynner jeg å blø. 5+0, så det skulle jo egentlig være dagen vi kunne pustet ut litt og kommet oss over kjemisk grensa.
Dette var i starten av påska, så vi var på hyttetur med ungene og noen venner. Jeg blødde i 5 dager, men ikke like mye som en mens. Testene mine derimot, skøyt fart og ble sterkere.
Onsdag etter påska dro jeg til legen å målte hcg, den var på 296. Alt for lavt til å skulle være 6+2. 2 dager etter var jeg inn igjen, hcg viste 530, ingen tvil om at hcg økte men ikke dobling. Blødde ikke noe mer, bare litt spotting her og der.
Torsdag uka etter var jeg inne hos gyn. Hun kunne måle meg til 7-7,5 uke. Hjerteslag fant hun ikke, men mente det nylig hadde stoppet. Det stemte ganske greit med mine beregninger. Hcg på 2723. Hun ringte meg opp dagen etter(fredag) og sa at jeg måtte holde meg innen en times radius fra sykehuset, for noe stemte ikke. Hun sa også at jeg måtte dra inn på sykehuset på mandag for en vurdering der.
Det å krangle seg inn på sykehuset var lettere sakt enn gjort. De så ingen grunn til å ta meg inn. Men jeg sto på mitt.
Kom inn og en lege tok innvendig ul, så ringte hun på en overlege. Den overlegen ringte på 2 overleger til. Så ble jeg sendt på gangen i 10 minutter alene mens de diskuterte inne på rommet. Det var noe av de lengste og verste minuttene i mitt liv.
Når jeg fikk komme inn sa de at fosteret lå slik til at det var vanskelig å finne, men det var ingen tvil om at det var der ennå til tross for blødning. Jeg fikk med meg en modningspille jeg skulle ta morgenen etter også legges inn på sykehuset på onsdag. De var redde for stor blødning, så aborten måtte skje på sykehuset, fastende.
Onsdag kom og vi dro inn. Fikk totalt 4 runder cytotec uten spesiell efekt. Blødde litt etter et par timer men ikke nok. Måtte bli over til neste dag og prøve igjen.
Torsdag gikk ganske likt, 3 runder med piller uten effekt. Hcg målt til 4630. Jeg nektet en 4 runde piller. Eneste de gjorde var å gi meg store smerter og feber, ble liggende over til fredag. Ny runde med 3 overleger og ul som mente at noe effekt hadde det hatt og jeg kunne dra hjem.
Torsdagen etter kom jeg inn på kontroll. Fremdeles rester igjen og hcg på 4626. 4 ned på ei uke. De ville ha meg inn igjen onsdag uka etter for sjekk. Fremdeles rester men hcg var på 3200. Påfølgende uke var jeg inn og ut av sykehuset og ørten overleger og eksperter så på meg.
Onsdagen etter der igjen ville de ha meg på hysteroskopi. Da ville jeg vært 11+2 og var fremdeles ikke ferdig med svangerskapet. 1659 var hcg på da.
De har nå konkludert med at fosteret hadde satt seg i det gamle ks arret mitt(2 tidligere ks) og de var redd for stor blødning og stilte med fult operasjons team. Ingen garanti for at de ikke måtte åpne meg helt opp. De var bare inne å så, ville ikke røre noen ting.
13 dager etter husteroskopien var hcg nede på 285.
Akkurat 3 uker etter, var vi inne på samtale med overlege. Hcg på 111. Fremdeles rester, men ingen vil røre det og hcg går jo ned selv om det går sakte. Han sa at vi må nok reoperere ks arret med kikkehullsoperasjon siden alt ikke vil komme ut. Han ville vente til høsten.
Dette var 15 juli og jeg startet på p-piller for å ikke risikere å bli gravid i ventetiden. 5 dager senere var hcg på 69.
Klarte å gå på pillen i 15 dager før jeg ga opp i samråd med sykehuset. Jeg ble så dårlig og fikk en soppinfeksjon som nekta å gi slipp(endte opp med å gå på diflucan kur i en mnd)
6 dager etter pilleslutt så fikk jeg "mensen"(kalles vel bortfallsblødning) Tenkte at NÅ må vel hcg være ute av kroppen, men får fremdeles strek på 25 test etter at blødningen stoppet. Sykehuset vil egentlig ha meg inn for å måle hcg en gang i uka, men jeg nektet. Nå var jeg så drittlei sykehusbesøk og skuffelser. Formen min begynte endelig å føles som normal igjen etter å ha gått hele veien og vært dårlig. Nå var det sommerferie med familien jeg ville ha fokus på.
3,5 uke etter "mensen" hadde jeg så og si ikke utslag på 10 tidligtest. Bare en mysestrek. 16+3 skulle jeg ha vært da.
På cd 30 etter forjeblødning fikk jeg noe jeg vil kalle en vanlig mens. Ble så glad! Kanskje jeg endelig er ferdig med dette marerittet?
Ringte sykehuset og fikk krangla meg til å snakke med overlegen. Kunne få time om 2 uker, men jeg sa at det var IKKE aktuelt, for da gikk jeg eventuelt glipp av en eggløsning. Så fikk komme inn om 2 dager. Avtalen var at jeg skulle inn på kontroll om jeg fikk tilbake mensen på en normal måte av meg selv. Det hadde de egentlig lite troa på, men det gikk! Undersøkelsen viste tydelig den skaden jeg har på livmora. Dette vet de veldig lite om, men vi fikk klarsignal til å prøve igjen uten operasjon først. Sjangsen for at et foster vil feste seg der igjen er veldig liten, men de vet jo ikke. Hvis det skjer igjen, vil jeg få operasjon kjapt.
18,5 uke fra positiv test og til jeg ble "friskmeldt"(med forbehold) det har vært noen harde mnd både fysisk og psykisk. Det har satt sine spor og jeg har til dels utviklet sykehus-skrekk etter så mye fram og tilbake.
Nå er vi akkurat ferdig med det jeg vil kalle pp 8. eggløsning kom til normal tid, med en lutealfase på 12 dager. Syklusen havnet totalt på 31 dager.
Så nå er det bare å brette opp ermene til pp 9!
Vi bestemte oss tidlig året 2021 at vi ønsket en til. Prøvinga startet vi august 2021.Jeg hadde da gått på minipillen siden januar 2015 og ikke hatt en eneste blødning.
Besøkte gyn i april 2021 for å se hvordan det sto til oppi der og hun sa at alt så fint ut. Hvis jeg ikke fikk tilbake mensen etter pilleslutt innen 4 uker skulle jeg ta kontakt. Det tok 19 dager, så det klager vi ikke på. Bekreftet el med tester og vi var igang.
Første pp ble syklusen på 35 dager, lutealfasen på 10. Litt kort, men det må man vel regne med etter så mange år på prevensjon.
Andre pp på 30 dager og lutealfasen oppe i 11 dager. Fint tenkte jeg, nå begynner det å rette litt på seg.
Tredje pp ble det totalt 32 dager, men lutealfasen var fremdeles på 11 dager.
Fjerde pp kom jeg ned på 27 dager, lutealfasen var på 11 da også. Nå begynte vi å bli litt skuffa, de andre barna hadde kommet med en gang så dette var litt rart. Men vi hadde jo blitt eldre begge to og jeg hadde gått sammenhengende på piller i så mange år at det kunne vel ta litt tid da, fant vi ut.
Femte pp kom, 31 dager og lutealfase på 12 dager. Hurra tenkte jeg, flere dager på lutealfasen trenger ikke være dumt!
Sjette pp ble testen positiv! Vi ble selvfølgelig VELDIG glad, endelig! Samme dag fikk 7 åringen positiv koronatest, så det var ikke så hyggelig…Mårran etterpå(12 dpo) droppet tempen. Det var rart tenkte jeg før jeg sto opp, gikk på do og der kom mensen.30 dager havnet denne syklusen på. Vi hadde altså fått være gravid i et døgn. Påfølgende uke fikk hele familien corona. Lillesøster testet positiv på lørdag og alle vi andre på tirsdag.
Syvende pp kom, 11 dpo fikk jeg positiv test igjen! Gubben var litt stressa og ville at jeg hver morgen skulle sende han melding på mårran om at tempen fremdeles var fin og ikke noe blod
Dagene går, testen blir sterkere og alt virker fint. Etter 5 dager synes jeg testene stagnerer. 8 dager etter positiv test dropper tempen, samme ettermiddag begynner jeg å blø. 5+0, så det skulle jo egentlig være dagen vi kunne pustet ut litt og kommet oss over kjemisk grensa.
Dette var i starten av påska, så vi var på hyttetur med ungene og noen venner. Jeg blødde i 5 dager, men ikke like mye som en mens. Testene mine derimot, skøyt fart og ble sterkere.
Onsdag etter påska dro jeg til legen å målte hcg, den var på 296. Alt for lavt til å skulle være 6+2. 2 dager etter var jeg inn igjen, hcg viste 530, ingen tvil om at hcg økte men ikke dobling. Blødde ikke noe mer, bare litt spotting her og der.
Torsdag uka etter var jeg inne hos gyn. Hun kunne måle meg til 7-7,5 uke. Hjerteslag fant hun ikke, men mente det nylig hadde stoppet. Det stemte ganske greit med mine beregninger. Hcg på 2723. Hun ringte meg opp dagen etter(fredag) og sa at jeg måtte holde meg innen en times radius fra sykehuset, for noe stemte ikke. Hun sa også at jeg måtte dra inn på sykehuset på mandag for en vurdering der.
Det å krangle seg inn på sykehuset var lettere sakt enn gjort. De så ingen grunn til å ta meg inn. Men jeg sto på mitt.
Kom inn og en lege tok innvendig ul, så ringte hun på en overlege. Den overlegen ringte på 2 overleger til. Så ble jeg sendt på gangen i 10 minutter alene mens de diskuterte inne på rommet. Det var noe av de lengste og verste minuttene i mitt liv.
Når jeg fikk komme inn sa de at fosteret lå slik til at det var vanskelig å finne, men det var ingen tvil om at det var der ennå til tross for blødning. Jeg fikk med meg en modningspille jeg skulle ta morgenen etter også legges inn på sykehuset på onsdag. De var redde for stor blødning, så aborten måtte skje på sykehuset, fastende.
Onsdag kom og vi dro inn. Fikk totalt 4 runder cytotec uten spesiell efekt. Blødde litt etter et par timer men ikke nok. Måtte bli over til neste dag og prøve igjen.
Torsdag gikk ganske likt, 3 runder med piller uten effekt. Hcg målt til 4630. Jeg nektet en 4 runde piller. Eneste de gjorde var å gi meg store smerter og feber, ble liggende over til fredag. Ny runde med 3 overleger og ul som mente at noe effekt hadde det hatt og jeg kunne dra hjem.
Torsdagen etter kom jeg inn på kontroll. Fremdeles rester igjen og hcg på 4626. 4 ned på ei uke. De ville ha meg inn igjen onsdag uka etter for sjekk. Fremdeles rester men hcg var på 3200. Påfølgende uke var jeg inn og ut av sykehuset og ørten overleger og eksperter så på meg.
Onsdagen etter der igjen ville de ha meg på hysteroskopi. Da ville jeg vært 11+2 og var fremdeles ikke ferdig med svangerskapet. 1659 var hcg på da.
De har nå konkludert med at fosteret hadde satt seg i det gamle ks arret mitt(2 tidligere ks) og de var redd for stor blødning og stilte med fult operasjons team. Ingen garanti for at de ikke måtte åpne meg helt opp. De var bare inne å så, ville ikke røre noen ting.
13 dager etter husteroskopien var hcg nede på 285.
Akkurat 3 uker etter, var vi inne på samtale med overlege. Hcg på 111. Fremdeles rester, men ingen vil røre det og hcg går jo ned selv om det går sakte. Han sa at vi må nok reoperere ks arret med kikkehullsoperasjon siden alt ikke vil komme ut. Han ville vente til høsten.
Dette var 15 juli og jeg startet på p-piller for å ikke risikere å bli gravid i ventetiden. 5 dager senere var hcg på 69.
Klarte å gå på pillen i 15 dager før jeg ga opp i samråd med sykehuset. Jeg ble så dårlig og fikk en soppinfeksjon som nekta å gi slipp(endte opp med å gå på diflucan kur i en mnd)
6 dager etter pilleslutt så fikk jeg "mensen"(kalles vel bortfallsblødning) Tenkte at NÅ må vel hcg være ute av kroppen, men får fremdeles strek på 25 test etter at blødningen stoppet. Sykehuset vil egentlig ha meg inn for å måle hcg en gang i uka, men jeg nektet. Nå var jeg så drittlei sykehusbesøk og skuffelser. Formen min begynte endelig å føles som normal igjen etter å ha gått hele veien og vært dårlig. Nå var det sommerferie med familien jeg ville ha fokus på.
3,5 uke etter "mensen" hadde jeg så og si ikke utslag på 10 tidligtest. Bare en mysestrek. 16+3 skulle jeg ha vært da.
På cd 30 etter forjeblødning fikk jeg noe jeg vil kalle en vanlig mens. Ble så glad! Kanskje jeg endelig er ferdig med dette marerittet?
Ringte sykehuset og fikk krangla meg til å snakke med overlegen. Kunne få time om 2 uker, men jeg sa at det var IKKE aktuelt, for da gikk jeg eventuelt glipp av en eggløsning. Så fikk komme inn om 2 dager. Avtalen var at jeg skulle inn på kontroll om jeg fikk tilbake mensen på en normal måte av meg selv. Det hadde de egentlig lite troa på, men det gikk! Undersøkelsen viste tydelig den skaden jeg har på livmora. Dette vet de veldig lite om, men vi fikk klarsignal til å prøve igjen uten operasjon først. Sjangsen for at et foster vil feste seg der igjen er veldig liten, men de vet jo ikke. Hvis det skjer igjen, vil jeg få operasjon kjapt.
18,5 uke fra positiv test og til jeg ble "friskmeldt"(med forbehold) det har vært noen harde mnd både fysisk og psykisk. Det har satt sine spor og jeg har til dels utviklet sykehus-skrekk etter så mye fram og tilbake.
Nå er vi akkurat ferdig med det jeg vil kalle pp 8. eggløsning kom til normal tid, med en lutealfase på 12 dager. Syklusen havnet totalt på 31 dager.
Så nå er det bare å brette opp ermene til pp 9!
Unner dem alt godt, men er lei meg på mine egne vegne likevel…
Psyker ut meg selv med at jeg kanskje ikke får el denne runden. Testene viser jo bare øking i LH, de bekrefter jo ikke el egentlig. Men tempinga må vel bekrefte el? Man får vel ikke økt temp om man ikke har hatt el? Ikke vet jeg, er nå det merkeligste man skal bekymre seg for.
Trodde jeg hadde igjen flere BP tidlig, men det var selvfølgelig tomt i mappa mi
![WP:]](/data/avatars/m/99/99181.jpg?1398344349){kind=avatar}
