Jeg velger å starte en tråd i den forbindelse. Jeg har skrevet i annen tråd om det samme, men jeg velger å lage en dagbok i forbindelse med utredningen/ og forsøk på å bli gravid, og få barn.
Jeg er heldig. Har 2 voksne barn fra før. Samboer har ingen barn, og han har et sterkt ønske om å få oppleve å få sitt eget barn. Jeg har full forståelse for ønsket hans. Jeg vet hvor mye de 2 barna mine har betydd for meg i livet mitt. Har opplevd en fantastisk tid med dem helt fra jeg fikk vite at jeg var gravid.
Jeg har som nevnt i annen tråd slitt med å få flere barn tidligere. Vet ikke hvorfor. Og det kan frustrere meg. Jeg har aldri i livet mitt brukt prevensjon. Jeg og min eks forsøkte å få flere barn i ca 6 år uten å lykkes. Forholdet våres fungerte dårlig av andre årsaker. Jeg håpet på at det skulle bli bedre, men før vi satte igang prøverørsbehandling så gjorde han det slutt. Han ble pappa igjen etter bruddet. Jeg er glad på hans vegne, men jeg satt igjen med enda flere spørsmål om hvorfor jeg ikke ble gravid den gang. Men den historien er gjerne ikke noe å dra med seg inn i ny prøving. Men det er lett å gjøre det. Lett å ha negativ tro på at jeg kan lykkes med å bli gravid etter den erfaringen. Men dette er en ny situasjon. En ny mann. Og jeg skal nå starte prøvingen på nytt. Noe som er litt psykisk tøfft Men jeg vil. Jeg ønsker!
Eggdonasjon var helt utenkelig for meg tidligere. Men etter at samboer pratet med en privat klinikk i hans hjemland, så ble det interessant. Klinikken sa at det er høy sannsynlighet for å lykkes med eggdonasjon. Barnet blir da ikke mitt biologiske barn. Samboer trodde at jeg ville si nei til eggdonasjon, men jeg sa ja. Jeg tenker at jeg er 43 år. Og da er det eggdonasjon som kan være klokt dersom vi skal lykkes med å få et felles barn med tanke på at jeg tror at vi kan lettere å lykkes med det. Jeg tror at vi kan raskere lykkes. Jeg vet at jeg vil bli glad i barnet uansett om det er fra eggdonasjon.
Vi har forsøkt å få barn i 2 år. Men jeg vil vel si at vi ikke har vært flink å time det etter eggløsninger. Vi burde mulig forsøkt å brukt eggløsningstester og timet forsøkene. Men det haster nå. Jeg skal ta hormontester nå når jeg får menstruasjonen. Jeg venter menstruasjonen, men håper på at jeg er gravid. Kjenner etter. Og det er faktisk veldig frustrerende å være så opptatt av å ville bli gravid, men også spennende. Samboer skal ta sædprøve neste måned. Jeg håper at den er bra. Skal holde denne dagboken oppdatert når det skjer noe i prøvetiden. Men jeg føler meg litt galen : Er egentlig altfor gammel 43 år, men jeg ønsker å bli gravid!.
Er lettet over å lese om andre som har blitt gravid i både ung og til og med høy alder ved hjelp av prøverør / eggdonasjon osv.
Håper på at folk som har vært igjennom eggdonasjon/ eller lignende situasjoner kan dele sine erfaringer her også.
Jeg er heldig. Har 2 voksne barn fra før. Samboer har ingen barn, og han har et sterkt ønske om å få oppleve å få sitt eget barn. Jeg har full forståelse for ønsket hans. Jeg vet hvor mye de 2 barna mine har betydd for meg i livet mitt. Har opplevd en fantastisk tid med dem helt fra jeg fikk vite at jeg var gravid.
Jeg har som nevnt i annen tråd slitt med å få flere barn tidligere. Vet ikke hvorfor. Og det kan frustrere meg. Jeg har aldri i livet mitt brukt prevensjon. Jeg og min eks forsøkte å få flere barn i ca 6 år uten å lykkes. Forholdet våres fungerte dårlig av andre årsaker. Jeg håpet på at det skulle bli bedre, men før vi satte igang prøverørsbehandling så gjorde han det slutt. Han ble pappa igjen etter bruddet. Jeg er glad på hans vegne, men jeg satt igjen med enda flere spørsmål om hvorfor jeg ikke ble gravid den gang. Men den historien er gjerne ikke noe å dra med seg inn i ny prøving. Men det er lett å gjøre det. Lett å ha negativ tro på at jeg kan lykkes med å bli gravid etter den erfaringen. Men dette er en ny situasjon. En ny mann. Og jeg skal nå starte prøvingen på nytt. Noe som er litt psykisk tøfft Men jeg vil. Jeg ønsker!
Eggdonasjon var helt utenkelig for meg tidligere. Men etter at samboer pratet med en privat klinikk i hans hjemland, så ble det interessant. Klinikken sa at det er høy sannsynlighet for å lykkes med eggdonasjon. Barnet blir da ikke mitt biologiske barn. Samboer trodde at jeg ville si nei til eggdonasjon, men jeg sa ja. Jeg tenker at jeg er 43 år. Og da er det eggdonasjon som kan være klokt dersom vi skal lykkes med å få et felles barn med tanke på at jeg tror at vi kan lettere å lykkes med det. Jeg tror at vi kan raskere lykkes. Jeg vet at jeg vil bli glad i barnet uansett om det er fra eggdonasjon.
Vi har forsøkt å få barn i 2 år. Men jeg vil vel si at vi ikke har vært flink å time det etter eggløsninger. Vi burde mulig forsøkt å brukt eggløsningstester og timet forsøkene. Men det haster nå. Jeg skal ta hormontester nå når jeg får menstruasjonen. Jeg venter menstruasjonen, men håper på at jeg er gravid. Kjenner etter. Og det er faktisk veldig frustrerende å være så opptatt av å ville bli gravid, men også spennende. Samboer skal ta sædprøve neste måned. Jeg håper at den er bra. Skal holde denne dagboken oppdatert når det skjer noe i prøvetiden. Men jeg føler meg litt galen : Er egentlig altfor gammel 43 år, men jeg ønsker å bli gravid!.
Er lettet over å lese om andre som har blitt gravid i både ung og til og med høy alder ved hjelp av prøverør / eggdonasjon osv.
Håper på at folk som har vært igjennom eggdonasjon/ eller lignende situasjoner kan dele sine erfaringer her også.
Last edited:
