Dobbel donasjon

CarolineBGT

Første møte med forumet
Noen her som har vært gjennom dobbel donasjon eller embryoadopsjon?

Vi tenker og tenker, har kontaktet en klinikk i Danmark og en i Tsjekkia, men er jo påske så hører sikkert ikke noe på en stund så tenkte å høre om noen hadde erfaring?
 
Noen her som har vært gjennom dobbel donasjon eller embryoadopsjon?

Vi tenker og tenker, har kontaktet en klinikk i Danmark og en i Tsjekkia, men er jo påske så hører sikkert ikke noe på en stund så tenkte å høre om noen hadde erfaring?
Ingen erfaring, men det er min plan b. Jeg er alene, og har prøvd med sæddonor i halvannet år nå. Skal ha 5.egguttak nå i mai, men føler at tiden renner ut. Og økonomien… Jeg forstår godt at dere har tanker rundt dette, det har jeg også- og skulle gjerne hørt fra noen som har gått gjennom det.
 
Hei.
Jeg er gravid i uke 24 etter andre forsøk med dobbeltdonasjon Etter så mange forsøk med egne egg at jeg har mistet tellingen, så landet jeg til slutt på å prøve dobbeltdonasjon. Hadde et forsøk på Stork klinikk i København før de plutselig gikk konkurs. Alle pasientene derfra ble overflyttet til Vitanova i København. Det ble ett år på venteliste der, men etter at jeg endelig kom i gang så har jeg vært fornøyd. Veldig imøtekommende personale. Det meste av kommunikasjon foregår på mail, og de er raske til å svare. Jeg har stilt mange "dumme" spørsmål
Det er et vanskelig valg å ta,og jeg tenker daglig på at gutten i magen ikke har mine gener og ikke vil ha likheter med noen i familien. Før jeg tok valget tenkte jeg mye på hvordan jeg kommer til å reagere på de vanlige kommentarene som folk kommer med ang likheter til foreldre, søsken osv. Det vil nok bli litt sårt for meg, men jeg velger å være åpen om dobbeltdonasjonen til de jeg føler bør vite det, så får alle andre kommentere som de vil. Har ikke fått en eneste negativ respons fra noen av de jeg har fortalt det til.
For meg var dette også siste mulighet rent økonomisk, men også psykisk. Det har vært en ekstremt krevende reise over 5 år, så nå krysser jeg fingrene for at alt går bra denne gangen.

Bare still meg spørsmål ang dobbeltdonasjon , så skal jeg svare så godt jeg kan
 
Hei.
Jeg er gravid i uke 24 etter andre forsøk med dobbeltdonasjon Etter så mange forsøk med egne egg at jeg har mistet tellingen, så landet jeg til slutt på å prøve dobbeltdonasjon. Hadde et forsøk på Stork klinikk i København før de plutselig gikk konkurs. Alle pasientene derfra ble overflyttet til Vitanova i København. Det ble ett år på venteliste der, men etter at jeg endelig kom i gang så har jeg vært fornøyd. Veldig imøtekommende personale. Det meste av kommunikasjon foregår på mail, og de er raske til å svare. Jeg har stilt mange "dumme" spørsmål
Det er et vanskelig valg å ta,og jeg tenker daglig på at gutten i magen ikke har mine gener og ikke vil ha likheter med noen i familien. Før jeg tok valget tenkte jeg mye på hvordan jeg kommer til å reagere på de vanlige kommentarene som folk kommer med ang likheter til foreldre, søsken osv. Det vil nok bli litt sårt for meg, men jeg velger å være åpen om dobbeltdonasjonen til de jeg føler bør vite det, så får alle andre kommentere som de vil. Har ikke fått en eneste negativ respons fra noen av de jeg har fortalt det til.
For meg var dette også siste mulighet rent økonomisk, men også psykisk. Det har vært en ekstremt krevende reise over 5 år, så nå krysser jeg fingrene for at alt går bra denne gangen.

Bare still meg spørsmål ang dobbeltdonasjon , så skal jeg svare så godt jeg kan
Det høres ut som en tøff reise! Jeg vurderer også DD, da jeg ser at det kanskje er siste mulighet for meg. Blir nå 43 år, og har prøvd med egne egg 5 ganger uten å lykkes. Jeg stimulerer nå til siste uttak i Norge, og krysser alt jeg har for at det skal gå- men jeg har samtidig nesten akseptert at det ikke gjør det. Nesten. Vurderer et siste forsøk med egne egg i Danmark, men så tror jeg at jeg må erkjenne at jeg ikke har tid eller penger nok til å fortsette med egne egg… Jeg er veldig fryktbasert, så naturlig nok kommer haugevis av forskjellige frykter frem når jeg skal ta stilling til dette. Alt med identitet og tilhørighet tenker jeg mye på. Jeg har en veldig stor familie som strekker seg over flere ledd (fettere, kusiner, tremenninger etc). Det har vært en viktig tilhørighet når jeg vokste opp, men jeg er redd barnet ikke vil kjenne på den tilhørigheten og slite med identiteten sin. På grunn av familien har jeg alltid visst hvem jeg er og trygg på mine verdier og hvor jeg hører hjemme. Det har vært så viktig for meg. Jeg er så redd for at barnet ikke kommer til å kjenne på det- fordi det ikke genetisk er i familie… Slekt er så stort i familien min. Jeg tror alle andre kommer til å være helt åpne og akseptere. Ingen kommer til å tenke sånn som jeg gjør nå, men jeg er redd for at barnet kommer til å føle på det…
 
Noen her som har vært gjennom dobbel donasjon eller embryoadopsjon?

Vi tenker og tenker, har kontaktet en klinikk i Danmark og en i Tsjekkia, men er jo påske så hører sikkert ikke noe på en stund så tenkte å høre om noen hadde erfaring?
Hvordan har det gått med deg/dere? Hva endte dere med?
 
18 august kom lille Ludvik til verden. Det ble en lang og for meg en dramatisk fødsel som ente med keisersnitt Det har vært tøffe tak etter fødselen. Jeg visste jeg ville trenge hjelp, men pga keisersnittet ble jeg helt avhengig av hjelp til de enkleste ting. Det har vært og er fortsatt veldig vanskelig for meg å godta alt det har blitt slik og der er mye frustrasjon.
Det faktum at Ludvik kommer fra dobbeltdonasjon derimot, det har jeg nesten ikke tenkt på. Han er alldeles nydelig og det var kjærlighet ved første blikk
 
Back
Topp