Ditt forhold til stebarna...

Eldstemann tåler ikke trynet mitt og vil at faren skal bli singel igjen.
Mellomste går det i bølgedaler med. Men stort sett går det greit.
Yngste har jeg ett kjempe forhold til :)

Og min kjære har ett topp forhold til min unge :)
 
Jeg har en stedatter. Hun er kjempe søt men veldig forvirret og sliter masse med konflikter og en veldig veldig hissig mor som desverre forteller henne MYE som barn ikke skal vite, som foreksempel at pappaen hennes "Kastet mamma ut" at hun hater ham og alle dataljer om typen hun møtte på byn forrige helg. Ungen får også vite hvergang mor skal i møte med barnevernet. Og ALT om konflikten mellom foreldrene :( Hennes egne ord: "hvorfor krangler mamma og pappa så mye når jeg er hos mamma og aldri når jeg er hos pappa?" TIL ALLE: SKJERM BARNA FOR KONFLIKTEN!!!!! <3 Men hun er verdens beste storesøster!!! <3 <3
 
Jeg har en stedatter. Hun er kjempe søt men veldig forvirret og sliter masse med konflikter og en veldig veldig hissig mor som desverre forteller henne MYE som barn ikke skal vite, som foreksempel at pappaen hennes "Kastet mamma ut" at hun hater ham og alle dataljer om typen hun møtte på byn forrige helg. Ungen får også vite hvergang mor skal i møte med barnevernet. Og ALT om konflikten mellom foreldrene :( Hennes egne ord: "hvorfor krangler mamma og pappa så mye når jeg er hos mamma og aldri når jeg er hos pappa?" TIL ALLE: SKJERM BARNA FOR KONFLIKTEN!!!!! <3 Men hun er verdens beste storesøster!!! <3 <3

Tenk på det sånn, at når hun blir tenåring og voksen, da kommer hun til å se forskjellen mellom sin mor og dere, og sette pris på at i hvertfall dere la henne være et barn og ga henne trygghet :)
 
De
Tenk på det sånn, at når hun blir tenåring og voksen, da kommer hun til å se forskjellen mellom sin mor og dere, og sette pris på at i hvertfall dere la henne være et barn og ga henne trygghet :)

Det tristeste av alt er at hun allerede gjør det.. Lurer på hvorfor hun ikke kan flytte hit, det er jo skole her også... :( Ikke lett å forklare for et lite barn. Men vi har fått litt veiledning på hva vi skal si heldigvis. Ikke at det hjelper så masse på skuffelsen. For å toppe det hele har mor fortalt henne at hun selv kan velge hvor hun vil bo når hun blir 7 år, det blir hun om 2 mnd. Men hva skjer når hun oppdager at det ikke er tilfellet..?
 
De

Det tristeste av alt er at hun allerede gjør det.. Lurer på hvorfor hun ikke kan flytte hit, det er jo skole her også... :( Ikke lett å forklare for et lite barn. Men vi har fått litt veiledning på hva vi skal si heldigvis. Ikke at det hjelper så masse på skuffelsen. For å toppe det hele har mor fortalt henne at hun selv kan velge hvor hun vil bo når hun blir 7 år, det blir hun om 2 mnd. Men hva skjer når hun oppdager at det ikke er tilfellet..?

Nei den loven er ikke sat ennå, men det er hva barneministeren vill da.

Stakkars ungen...
 
Nei den loven er ikke sat ennå, men det er hva barneministeren vill da.

Stakkars ungen...

Men er det rettferdig å be 7 åringer velge mellom mor og far? eller rettere sakt, tror du foreldre er i stand til ikke å spille på samvittigheten til barna? Det tror jeg ikke i dette tilfellet her. Mor spiller masse på at hun er alene når jenten er hos oss, at det er synd på henne. Barnet er mye bekymret for om mamma klarer seg uten henne.
 
Jeg skjønner gang på gang at jeg er heldig med min rolle som stemor/bonusmor...!
Jeg har et veldig fint forhold til mine to bonusbarn (6 og 9 år). Vi har dem annenhver uke. Jeg er utrolig glad i dem og de er viktige i livet mitt. Og jeg vet at jeg er viktige i livet deres. De er trygge på meg. Jeg kan godt legge dem dersom samboeren min må på foreldremøte o.l. Når jeg sier at jeg er glad i dem svarer de at de er glad i meg. Jeg kan ikke se for meg livet mitt uten dem lengre!
 
Har en kjempe herlig stesønn på 2,5 år :) vi har et utrolig godt forhold, og har hatt det siden vi møttes. Moren stakk av og var borte i noen mnd, uten å se han. Før ho da kom tilbake, men da kjente jo ikke sønnen ho igjen omtrent, så da ville han heller være med meg og far :) far har omsorgen :) så sånn som det er nå så lyder jeg under "mamma". Noe vi begynte å stusse på lity istarten, så lenge han aldri kaller noen mamma.. men barnepsykologen og di i bhg mener vi ikke skal rette på det. Og at hvis han føler det blir feil senere så retter han på det selv :) vi har aldri bedt han kalle meg mamma, så det er noe fra hans egen munn :) selvom han vet hva jeg egentlig heter..

☆prøver i ett år
☆ 1 SA
 
Back
Topp