Jeg er litt rar, det kan man ikke stikke under en stol. De siste dagene har jeg vært helt overbevist om at lille frø ikke er der. Jeg blør ikke, jeg har ikke særlig vondt, og jeg går i skytteltrafikk til toalettet om nattan. Men jeg drømmer... Om abort, om blødninger og alt som kan gå galt. Jeg tror, at når jeg ønsker noe så sterkt så er jeg redd for at det bare er en illusjon. En uke til OUL i morra. Tida går ikke fort nok!