Diskrminer

[nancy drew]

Frøkna vår er krevende. Hun har ikke kolikk, sliter i grunnen ikke med magen og legger på seg veldig godt på mm. Men hun er ikke flink å sove på dag/kveld. Hun skal holdes hele tiden, av meg! Pappaen godtar hun når han går med henne, men han får ikke sitte. Jeg kan sitte med henne og da plundrer hun fornøyd prøver han er det hyyyyling. Dette gjelder spesielt på kvelden. Eneste forskjellen mellom oss er at jeg har maten. Han både bytter bleier, dusjer henne, går tur, lar henne sove på brystet på formiddagen osv. Jeg syns dette er håpløst. Både fordi det er dumt for pappaen og fordi det er ekstremt slitsomt for meg. Blææ håper hu roer dette snart og lærer seg å ligge alene eller at hun overlever at andre holder henne mens jeg gjør andre ting...

 

[MamaJean]

Gutten vår er også sånn. Jeg har funnet ut at det beste er å bære han i sjal rundt i huset. Da får jeg gjort noe annet enn å bare sitte i sofaen. Han elsker dog å trille og kjøre bil og å være på farta, men så snart vi kommer hjem vil han bare ligge tett inntil meg.
Mitt beste råd er, aksepter at det er sånn akkurat nå, det vil nok endre seg, men kjøp deg et sjal, det kan jo være det funker for deg også!

 

[Marun1990]

Her får ikke pappaen lov til å bære en gang etter kl. fem på ettermiddagen begynner å få ganske gode muskler i armene siden det kun er jeg som duger til byssing på kvelden. Vet at det bare er en periode kveldsuroen står på, men slitsomt er det.

 

[jentemamma92]

Er sånn her og. Prøv og nyt det litt. Går over! Her har far begynt å trille tur etter søstrene såver. Så får eg litt pause då.
Men husk og at du har ikkje "bare" maten. Nett nå er du den tryggeste i verden for han. Han kjenner lukta og stemma di. Du er den han aller helst vil vere oss og absolutt føler seg tryggest hos.
Når folk er på besøk og lille griner litt seier alle at "han er vist sulten". Som oftest trenger han bare mamma kos og mamma lukt [emoji4] nyt å være den eineste og beste i verden. Plutselig er pappa favoritt [emoji4]

 

[Virrehøna]

Sånn er det her også. Kansje ikke i like stor grad. Men er bare jeg som duger når han blir overtrøtt.
Sånn har det vært lenge nå.
I gårkveld ble det så ille at samboeren begynte å gråte fordi han følte seg ubrukelig.
Er nok ikke lett å se mor være "magisk" når mamn har prøvd selv i flere timer..

 

[Ibett]

Er ikke slik denne gangen, men tenkte jeg kunne trøste med at det går over. Sønnen min som nå er tre ville kun henge på meg seg første mnd av livet, han kunne sove kjempegodt, men våknet uansett like etter noen andre holdt han. Pappa her følte seg også ubrukelig, spesielt siden det var utrolig slitsomt for meg da han var en veldig krevende baby... nå derimot er han verdens snilleste, god på alle måter og med alle en dag er det plutselig over, jeg trodde aldri jeg skulle se lyset i enden av tunnelen, men en dag finner de plutselig ut at de kan sove og det er ikke så farlig å være borte fra mamma

 

[Gutt2015Jente2016Lille2019]

Mange babyer har kveldsuro og da ønsker de helst å være nær maten og spise ofte. Ergo mamma om det ammes Babyer vet ikke hva det vil si og diskriminere! Det første året er det stort sett mamma barnet søker trøst hos, de har jo tross alt vært 9 måneder på innsiden av mamma og kjenner henne best Det går over, plutselig vil de ikke kose lengre og da savner man det

 

[Hemmeligmamma]

Jeg husker godt hvor overveldende dette var med første barnet. Jeg følte jeg ble spist opp! Jeg hadde ingen anelse om at dette skulle gå raskt over, og mens det stod på tenkte jeg at det var for evig. Det er det altså ikke! Da den eldste vår var tre måneder ville hun ikke en gang holdes med ansiktet inn mot oss, hun ville ha det ut slik at hun kunne se verden. Så gikk det ikke lange tiden før hun bare ville være på gulvet, og hun har aldri vært noe fangbarn. Knapt sittet på fanget noen gang. Så de 2-3 intense månedene var det vi fikk av kos av henne. Hadde jeg visst at det var såpass midlertidig skulle jeg ha nytt! Det gjorde jeg med nummer to, og det gjør jeg også virkelig nå med nummer tre.

Så hold ut! Det er ikke lenge til du er friere! Du skal ikke være fastlimt til babyen din resten av livet. Den nærheten dere deler nå betyr mye for tilknytningen, og du vil aldri angre på den kosen du har gitt barnet ditt

 

[Bondefrua0917]

Barnet er ikke krevende, situasjonen er krevende for deg. Barnet følger bare instinktene sine. Du er tryggheten, maten, varmen..for å "overleve" vil barnet være nær deg. Etter så mange mnd inne i deg, er det naturlig å fortsette å være inntil deg. Nyt det så lenge det varer. Vipps så er barnet ditt stort, og du lurer på hvor tiden egentlig ble av...

 

[nancy drew]

Godt å høre at det er flere som har unger som er på samme måte. Forstår jo at det hun ikke mener det og bare ønsker nærhet, men er fortvilende for pappaen, også blir jeg stresset. Hun liker ikke å bli bært i sjall godtar bæresele etter litt protester så den bruker vi litt... Håper vi greier å få noen rutiner på henne til ca 3mnd slik at jeg kan gjøre litt mer en å holde på henne natt og dag.