Hei jenter!
Jeg og mannen er 37 år, jeg har to barn på 12 år og 8 år fra tidligere forhold, mens samboer har ingen barn. Vi har ikke prøvd sånn kjempelenge da vi dessverre møttes sent i livet.. Vi begynner (mest sannsynlig) på PP6 nå om et par dager (11dpo nå med negative tester og temperaturfall i dag), men pga jeg har blitt gravid på første forsøk begge tidligere svangerskap dro jeg til gyn etter allerede 4mnd og tok alt av blodprøver + mannen leverte sædprøve. Alt av blodprøver så fint ut, og mannen har gode svømmere. Jeg tok også progesteronprøve samme syklus og den var også fin, til min store overraskelse siden jeg har vært plaget med spotting og mellomblødninger i dpo-land siden jeg slutta på prevensjon i august.
I forrige uke var jeg inne hos gyn for å diskutere prøvesvarene, og gyn fant frem IVF-papirene med en gang og sa det var lurt å søke pga alderen min. Han sa man vanligvis må ha prøvd i 12 mnd før man blir henvist til IVF, men de kan ta oss inn før det siden alderen tilsier det. Han sa også at det var lang ventetid og dersom vi blir godkjent kan jeg forvente oppstart etter sommeren, og om vi er heldig i løpet av våren. Vi sogner til St.Olavs.
Jeg syns jo det er godt å bli tatt på alvor og bli videresendt selv om vi bare har prøvd 5pp, men nå i etterkant har jeg begynt å stusse litt. Er det vanlig å gå rett på IVF uten å prøve noen medisiner eller hormoner eller lignende først? Eller gis medisiner kun til de som får prøvesvar som tilsier at de trenger det? Burde jeg ikke prøvd "alt annet" før vi setter i gang med IVF, eller er det ikke noe større sjanse for å lykkes med støttemedisiner siden prøvene er fine og i følge gyn: "alt tilsier at vi burde klare det på den naturlige måten"?
Jeg leser jo om mange her på prøveforumet som får diverse støttemedisiner før de begynner på IVF, men jeg vet ikke så mye om disse og hva de evt tas for. Jeg får jo eggløsning som vanlig og har regelmessig syklus hver måned.
Jeg og mannen er 37 år, jeg har to barn på 12 år og 8 år fra tidligere forhold, mens samboer har ingen barn. Vi har ikke prøvd sånn kjempelenge da vi dessverre møttes sent i livet.. Vi begynner (mest sannsynlig) på PP6 nå om et par dager (11dpo nå med negative tester og temperaturfall i dag), men pga jeg har blitt gravid på første forsøk begge tidligere svangerskap dro jeg til gyn etter allerede 4mnd og tok alt av blodprøver + mannen leverte sædprøve. Alt av blodprøver så fint ut, og mannen har gode svømmere. Jeg tok også progesteronprøve samme syklus og den var også fin, til min store overraskelse siden jeg har vært plaget med spotting og mellomblødninger i dpo-land siden jeg slutta på prevensjon i august.
I forrige uke var jeg inne hos gyn for å diskutere prøvesvarene, og gyn fant frem IVF-papirene med en gang og sa det var lurt å søke pga alderen min. Han sa man vanligvis må ha prøvd i 12 mnd før man blir henvist til IVF, men de kan ta oss inn før det siden alderen tilsier det. Han sa også at det var lang ventetid og dersom vi blir godkjent kan jeg forvente oppstart etter sommeren, og om vi er heldig i løpet av våren. Vi sogner til St.Olavs.
Jeg syns jo det er godt å bli tatt på alvor og bli videresendt selv om vi bare har prøvd 5pp, men nå i etterkant har jeg begynt å stusse litt. Er det vanlig å gå rett på IVF uten å prøve noen medisiner eller hormoner eller lignende først? Eller gis medisiner kun til de som får prøvesvar som tilsier at de trenger det? Burde jeg ikke prøvd "alt annet" før vi setter i gang med IVF, eller er det ikke noe større sjanse for å lykkes med støttemedisiner siden prøvene er fine og i følge gyn: "alt tilsier at vi burde klare det på den naturlige måten"?
Jeg leser jo om mange her på prøveforumet som får diverse støttemedisiner før de begynner på IVF, men jeg vet ikke så mye om disse og hva de evt tas for. Jeg får jo eggløsning som vanlig og har regelmessig syklus hver måned.
Håper å klare dette på egenhånd
. Kan ikke se for meg at noe vil endre seg drastisk frem til vi kommer til forsamtale. 
Tusen takk
ja da er det sikkert ikke mye som skal gjøres. Stakkars mann, han er nok lite giret på å gi ny prøve
men som du sier, greit å være forberedt 
