Vi skal flytte nå, og har flydd på visninger en stund, hovedsakelig Manglerud i Oslo., vi har vært på 40 visninger.., om ikke fler, og jeg er mildt sagt dritt lei!! Enten går de for 1mil over takst, ellers blir de tatt fra oss på forkjøpsrett (Vi har kjøpt tre leiligheter som noen har tatt fra oss dagen etter på forkjøpsrett fra obos, eller intern forkjøp)
Jeg har min beste venninne på Kløfta, ca 30 min fra oslo. Hun sendte meg en link til et lite hus, som jeg nesten kan si jeg falt for., Motsetning til oslo så får vi jo mye større plass, noe som er veldig deilig! Det er en liten hageflekk, noe som også er veldig deilig! Og det er jo mye billigere, det er ingen husleie og slike ting (i oslo er det jo husleie i tillegg til lånet på ca 3 - 4 tusen (noen av stedene har jo fellesvaskeri og varmtvann + fyring inkl. i husleia da)
Men i Oslo er jeg jo "husvarm" det er folk overalt, noe jeg liker, det er gå-avstand til butikk, senter og nærme mamma og pappa<3 (Ja, er litt mamma og pappadalt kanskje) Og det er bare en t-bane tur til og fra byen..og alle vennene mine bor i Oslo.. (Unntatt en da=)
Jeg er (var..) nesten helt sikker på at nå blir det bygdejente av meg, det er tross alt bare 30 min fra oslo.., men så kommer pappa og nesten gir meg dårlig samvittighet "Jeg hadde gledet meg til å få dere nærmere" osv.. og mamma "det er så langt unna, og når babyen kommer vil dere sikkert ha litt hjelp, og da er det ikke bare to min unna"
På en måte forstår jeg deres synspunkt, og jeg skjønner de sier det for at ting skal være lettere for meg også, mtp at vi har hund og barn på vei som kan sendes rett bort i gata om vi har lyst å gå på kino en kveld, eller lettere at de kommer til oss og kan rulse hjem når vi kommer hjem og baby sover..
Men på en annen måte blir jeg bare lei meg og litt irritert.., skal jeg virkelig tenke på dem når det gjelder flytting, at de har gledet seg til at vi kommer nærmere., jeg tror jeg klarer meg uten kino i hverdagene!(??)
Jeg føler står mellom barken og veden., og klarer ikke komme til god løsning... WHAT TO DO???
Var deilig å bare skrive ned litt, å takk for tolmodigheten hehe;p
Jeg har min beste venninne på Kløfta, ca 30 min fra oslo. Hun sendte meg en link til et lite hus, som jeg nesten kan si jeg falt for., Motsetning til oslo så får vi jo mye større plass, noe som er veldig deilig! Det er en liten hageflekk, noe som også er veldig deilig! Og det er jo mye billigere, det er ingen husleie og slike ting (i oslo er det jo husleie i tillegg til lånet på ca 3 - 4 tusen (noen av stedene har jo fellesvaskeri og varmtvann + fyring inkl. i husleia da)
Men i Oslo er jeg jo "husvarm" det er folk overalt, noe jeg liker, det er gå-avstand til butikk, senter og nærme mamma og pappa<3 (Ja, er litt mamma og pappadalt kanskje) Og det er bare en t-bane tur til og fra byen..og alle vennene mine bor i Oslo.. (Unntatt en da=)
Jeg er (var..) nesten helt sikker på at nå blir det bygdejente av meg, det er tross alt bare 30 min fra oslo.., men så kommer pappa og nesten gir meg dårlig samvittighet "Jeg hadde gledet meg til å få dere nærmere" osv.. og mamma "det er så langt unna, og når babyen kommer vil dere sikkert ha litt hjelp, og da er det ikke bare to min unna"
På en måte forstår jeg deres synspunkt, og jeg skjønner de sier det for at ting skal være lettere for meg også, mtp at vi har hund og barn på vei som kan sendes rett bort i gata om vi har lyst å gå på kino en kveld, eller lettere at de kommer til oss og kan rulse hjem når vi kommer hjem og baby sover..
Men på en annen måte blir jeg bare lei meg og litt irritert.., skal jeg virkelig tenke på dem når det gjelder flytting, at de har gledet seg til at vi kommer nærmere., jeg tror jeg klarer meg uten kino i hverdagene!(??)
Jeg føler står mellom barken og veden., og klarer ikke komme til god løsning... WHAT TO DO???
Var deilig å bare skrive ned litt, å takk for tolmodigheten hehe;p