Hvem er du?
Det lille livet jeg som er inni meg.
Jeg kjenner deg sparke,
Jeg kjenner at du lever.
Jeg vet ikke helt hva jeg gjør,
for alt jeg kan føle er deg.
Du bitte lille,
min lille skatt.
Jeg kjenner deg ikke
og du kjenner ikke meg.
Men det er ikke lenge igjen nå
før vi to møtes for første gang.
Ennå spør jeg meg
Hvem er du??
(Dette brukte jeg sammen med mine UL bilder)
Jeg bar deg under hjertet mitt og skjermet deg for alt
som kunne kaste skygge og virke falskt og galt.
Du lå så trygt der inne i fryd og hellighet,
jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet.
Men du var full av livslyst og tittet modig opp
mot verdens grelle dagslys, du lille rosenknopp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han
som laget deg så velskapt og ga deg god forstand.
Dette er en hilsen til mamman min fra meg.
Jeg ligger inni magen din og lengter etter deg.
For selv om vi er nærme, så gleder jeg meg til
å se deg smile søtt til meg og kose når jeg vil.
Det blir i lengste laget å vente sånn, jeg vet.
Men tenk - for meg har dette vært en diger evighet!
For deg er ni små månder en brøkdel av ditt liv.
Mitt liv har ikke startet - et rart alternativ..
Å mamman min, jeg gleder meg. Det kiler inni meg.
Tenk om no'n små dager skal jeg få treffe deg.
Jeg kjenenr dine lyder, jeg kjenenr stemmen din,
og om no'n små dager, skal du få høre min!
Vet ikke helt om det var noe sånt du var på jakt etter??
Men det var hvertfall litt dikt [:)]