Hehe.. Kan jeg dele mine ferdigehetr, å slenge inn et selvskrevet dikt:
Når jeg tenker tilbake,
får jeg på tristheten smake.
Det var jo ikke sånn det skulle bli,
hørte ikke på hva andre hadde å si.
Ikke alltid lett å se hva som er rett og galt,
ingen hadde meg fortalt.
Det må man jo finne ut av selv,
å da går man gjærne på en smell.
Alle velger forskjellige veier i livet,
har ikke tid til å stå å hvile.
Livet skal jo prøves ut,
om det er med skole eller vaske klut.
Alle kan feile på livets vei,
men da må man komme seg opp på bena igjen i en fei.
For livet er faen meg ingen lek,
det kan gjøre deg rimelig blek.
Det at alt gikk over stokk og sten,
og at det var bare skinn og ben.
Var ikke gøy for noen,
barre visse som levde i troen.
På at det var så fint og flott.
Snakk om å bygge seg et Usant luftslott.
Man må klatre opp stigen på ny,
Og finne seg et trygt og varmt ly.
Man må offre blod, svette og tårer,
Å kjenne på at sannheten sårer.
men det blr til slutt så godt i hjerte,
er ikke mere en stor svart smerte.
Da kan du gå rak i ryggen,
Å ligge å se på stjerner fra bryggen.
Og begynne å ta vare på livet,
for alle vet, det kommer ikke i reprise.
En fortid er en fortid.
Nåtid er nåtid.
Se det positive
i det negative.
Og ta vare på livet!
made by Miril