dikt om barnet

anahen

Gift med forumet
Vi venter

På det som er større
enn summen av oss begge
på det som er sterkere
enn vi kan føle
på det som vil vokse
over oss og forbi oss
venter vi.

På det som er oss nærmere
enn vi selv er
på det som forener oss
hinsides vår vilje
på det som vil følge oss
innenfor vår tanke
venter vi.

På det våre hjerter
vil skjelve for og frydes over
på det vi vil kjenne igjen
dypt og fortrolig
på det vi aldri har kjent
det makeløse, det enestående
venter vi.

På det som har større muligheter
enn noen før
på det som er mer hjelpeløst
enn noe annet levende
på en som kanskje
har alle lemmer og alle sanser
venter vi.


------------------------------------------------------------


Hei mamma.. Ville bare si at jeg er her.
Kjenner du at jeg sparker litt i deg? Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...
Av og til glemmer jeg meg ut, å sparker deg kanskje ikke på en stund. Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si i fra at alt er fint.
Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!
Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje.. Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig. Jeg er gla for at det endelig er over.
Jeg er også veldig lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma... men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.
Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen, men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.
Jeg tror at jeg får den beste mammaen i hele verden..
En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld. Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse.
For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg. Jeg er så glad for at du har pappa... Snille pappaen min som trøster deg når du gåter uten å helt vite hvorfor.
Hjelper det viss jeg kiler deg litt?? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...
Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.
Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!!
Vi har å se frem til du og jeg, mamma... Hilsen den inni magen..
 
Kjempefint dikt!!! kjenner jeg gleder meg veldig nå[:D]
 
Elsker å lese & skrive ditkt jeg 


Her er noen fler [:)]


Lille barn.

Lille barn i magen min
hva foregår i ditt sinn?
Er du lykkelig og glad?
Jeg vil at du skal ha det bra!

Elskede engel dypt der inne
vil du mening i livet finne?
Vil du finne kjærlighet
vil du finne ærlighet?

Vil du nå dine mål
leve ut dine drømmer?
Tenker du på sånt nå som du svømmer?
Bittelille barnet mitt
mamma lurer jo litt!

Er jeg go' mot deg
er jeg tro mot deg
Gjør jeg feil
gjør jeg riktig?
Alle mine handlinger er blitt så viktig!

Jeg vil gjøre alt for å beskytte deg
på livets lange farefulle vei.
Jeg vil, jeg må, jeg skal klare det her
for du er meg så inderlig kjær!

Til vi møtes, ha det godt, voks og gro
for vi skal få det så fint, vi to!




Du vesle fugleungen min
den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på
og foten din med tærne på
og hånden din og armen din
og lukten din og varmen din
er som et kjempemessig hav
din mor kan øse lykke av
Men uten kamp og uten slag
skal jeg gi slipp på deg en dag
hvor min du er - allikevel
skal du bli stor og bli deg selv.
Nå kan jeg bare pleie deg
og elske deg og eie deg
og leke med og ta i deg
og være bunnløst glad i deg





Tenkte du aldri, kjære mor,
den gang du ble gravid.
Da vi ble ”lenket” sammen,
og du følte det ble liv.
I alle drømmene om meg,
hvor du planla alt så vell.
Da du merket at jeg sparket
når du la deg hver en kveld.

Tenkte du aldri, kjære mor,
at kanskje jeg la planer og…
At jeg valgte helt på egenhånd,
en mor å stole på.
En mor som luktet søtt
og hadde silkemyke hender.
En hjelpsom, kjærlig skapning
som kjærlighet meg sender.

Tenkte du aldri på
da du planla å få meg,
at jeg lette i blant mange
og tilslutt så fant jeg deg.
Og da jeg lå i dine armer,
og du kikket ned på meg,
da var jeg kjempelykkelig
fordi jeg valgte DEG!




 
Så nydelige, Lykkelig82 snuppa[:)]
 
~Mamma~



Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun og hennes mann vurderer "å starte en familie".

- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt. "Synes du vi skulle hatt en baby?"

* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall.

- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer".

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, "Hva om det hadde vært MITT barn?"

At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.

At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge.

At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen.

Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft.

Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine.

At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet.

Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før.

At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn.

At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn.

Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror.

Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.

Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring.

Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle.

Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.

Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer.

* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt.

Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall.

Det er fantastisk å være mamma...
 
Back
Topp