Koppmating prøvd vi, men det bei bær gris. Vi bruke enda 30-40mimutta på matinga. Ho spis trægt, å ligg langt unna maksgrensa førr å sei det sånn, førr mme
Enig. Og som førstegangsmor trur man jo at man e verdens verste mamma som ikke klare å amme. Og trur man gjør alt galt. Det gjor ikje akkurat det lettar å ikje havne i barselsdepresjonen. Æ ville teslutt ikke se lille innerst inne. Førr æ følt at ho trengt mæ jo ikje. Ho trengt jo bare melka mi. Og den pumpa æ jo ut. Takk å lov æ har en god gubbe som hjalp mæ å tok fullstendig styringa me ho

No kose vi oss masse
Mamming fremfor amming! Æ e så enig! Æ trudde amminga sku kom heilt naturlig. Æ va så innstilt og gleda mæ så te å amm. Kjenn det stekk litt i mæ ennu når andre kan sleng ut puppen te ungen, mens æ må ordne vann fra termos og pulverskit
Men den dagen æ får ny unge, e æ å klar te å prøv på nytt. No veit æ litt meir. Og har veldig løst å prøve