Her er vel 90% av klærne til guttungen H&M/Lindex/Cubus/Kappahl.
Hvis det er noe fra andre kjeder, så er det gjerne handlet på salg.
Mye er også arvet fra diverse venner og slekt.
Har også handlet masse billig på ebay.
Guttungen merket nå ikke forskjell - så lenge han er varm og kan bevege seg godt, så er nå han fornøyd.
Og sånn med tanke på kvalitet så har han enda ikke klart å slite ut et eneste plagg, med tanke på hvor lenge av gangen har bruker de forskjellige størrelsene. Så da klarer jeg meg leeenge med "billig"-klær.
Av
dyre ting han har hatt så er det oldemora hans som kjøpte et par ecco-sko til han i str. 20 som kosta 500-600 kr Jeg personlig syns det var mye penger å bruke på et par sko som kun skulle brukes en sommer, men så lenge vi
fikk dem sa jeg ja takk - og de ble også flittig brukt (følte jeg måtte bruke de hele tiden så det ble valutta for pengene

)
Også kjøpte oldemora ei lue til han nå som kosta ca 550 kr, som skal være sånn skikkelig kvalitetslue med pels inni og greier. Ho syns han gikk å hosta så mye og trengte en "ordentlig" lue
Jeg kommer nok ikke til å hoppe på det merketoget. Jeg har i bunn og grunn aldri fått noe særlig merkeklær da jeg vokste opp. Arvet en Miss Sixty-bukse og gikk rundt i fake Buffalosko, og var fornøyd med det.

Som mamma sa.. man får jo mer klær for prisen av en. Og da ville jeg heller ha fler klær.

Også fikk jeg alltid klær og utstyr hvis det var noe jeg trengte!
Vi, som familie, hadde ikke dårlig råd, men tror mamma og pappa heller brukte de ekstra 1000-lappene på bestille turer som vi dro på hele familien. Tror kanskje jeg var blant de i klassen som hadde reist mest… og jeg velger de turene og minnene laangt over ei splitter ny Miss Sixty bukse
