I dag er det mandag 10. mai, og du er 10 uker og 5 dager ut i svangerskapet. Det er 29 uker og 4 dager igjen til din termin, fredag 3. desember.
Tungt å logge inn her etter det som sjedde i helgen.
jenter jeg har mistet.
Fredag: Jeg fikk veldig vondt i livmoren, ubeskrivelige smerter.
så jeg ringte legevakten, da jeg følte det var for tidlig å ringe fødeavdelingen.
jeg får min mor til å komme å passe lille tulla.
så drar jeg bortover, så kjenner jeg at det renner, ja det renner, jeg blir selvsakt livredd. så når jeg kommer meg til legevakten måte jeg bare legge meg ned, det rant og rant jenter, å smertene ble bare værre og værre.
en som satt i skranken kommer springene mot meg, for hun så jo at jeg ikke hadde det noe bra.
jeg blir straks tatt inn på ett "lukket" rom der en lege kommer kjapt.
så før jeg vet ordet av det så kommer ambulansen å henter meg.
jeg skriker og skriker vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. jeg snur og vender på meg.
å folk rundt meg stresser som bare det.
[:(][:(][:(][:(]
Tungt å skrive om det, nesten som å oppleve det hele på nytt.
men iallefall. jeg kommer på sykhuset å dem tar undersøkelser å alt.
barnet i magen er dødt er beskjeden jeg får. jeg føler at alt blir stille, alt blir så mørkt, så borte ble jeg.
så våkner jeg opp igjen, jeg hadde vist svimt av.
dem sier til meg at jeg må på utskrapning, å det må skje kjapt.
så før jeg viste ordet av det var det blitt natt til lørdag, å jeg har mistet barnet mitt, å jeg har tidligere mistet min samboer, jeg føler jeg har mistet alt.
Jeg lå på sykhuset i helgen, så kom jeg hjem i ettermiddag.
jeg har det helt forferdelig jenter.
men er nok bare en ting å gjøre.
jeg må si hadet til dere. vil ikke inn her flere ganger å bli minnet på det jeg har mistet.
Tungt å logge inn her etter det som sjedde i helgen.
jenter jeg har mistet.
Fredag: Jeg fikk veldig vondt i livmoren, ubeskrivelige smerter.
så jeg ringte legevakten, da jeg følte det var for tidlig å ringe fødeavdelingen.
jeg får min mor til å komme å passe lille tulla.
så drar jeg bortover, så kjenner jeg at det renner, ja det renner, jeg blir selvsakt livredd. så når jeg kommer meg til legevakten måte jeg bare legge meg ned, det rant og rant jenter, å smertene ble bare værre og værre.
en som satt i skranken kommer springene mot meg, for hun så jo at jeg ikke hadde det noe bra.
jeg blir straks tatt inn på ett "lukket" rom der en lege kommer kjapt.
så før jeg vet ordet av det så kommer ambulansen å henter meg.
jeg skriker og skriker vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. jeg snur og vender på meg.
å folk rundt meg stresser som bare det.
[:(][:(][:(][:(]
Tungt å skrive om det, nesten som å oppleve det hele på nytt.
men iallefall. jeg kommer på sykhuset å dem tar undersøkelser å alt.
barnet i magen er dødt er beskjeden jeg får. jeg føler at alt blir stille, alt blir så mørkt, så borte ble jeg.
så våkner jeg opp igjen, jeg hadde vist svimt av.
dem sier til meg at jeg må på utskrapning, å det må skje kjapt.
så før jeg viste ordet av det var det blitt natt til lørdag, å jeg har mistet barnet mitt, å jeg har tidligere mistet min samboer, jeg føler jeg har mistet alt.
Jeg lå på sykhuset i helgen, så kom jeg hjem i ettermiddag.
jeg har det helt forferdelig jenter.
men er nok bare en ting å gjøre.
jeg må si hadet til dere. vil ikke inn her flere ganger å bli minnet på det jeg har mistet.
