Dette begynner å bli slitsomt...

[Mildrun]

Julie vil være i armene mine hele tiden[8D]
Med en gang jeg legger henne ned eller snur ryggen til,hyler hun som en stukken gris...Ikke vil hun i vippestolen eller gyngestolen heller lengre!
Får jo ikke gjort noen ting,og får verdens dårligste samvittighet ovenfor 4 åringen som også vil ha mamma litt[&o]
Er sikkert jeg som har "skjemt" henne bort litt,med at jeg tar henne opp straks hun sutrer!

Noen som har noen gode tips eller råd,kjenner jeg sliter litt her!

 

[kasandre]

Er det samme her, men eg prøver å bare prate til ho om eg går ut av rommet... Eller tar ho med og setter ho så ho ser meg. Ho MÅ jo lære seg å sitte litt for seg selv i blant [8|]
 
De tar ikkje skade av å sutre litt så lenge de kan se eller høre oss, det er eg sikker på [:)]

 

[*Snoopy*]

ORIGINAL: kasandre

Er det samme her, men eg prøver å bare prate til ho om eg går ut av rommet... Eller tar ho med og setter ho så ho ser meg. Ho MÅ jo lære seg å sitte litt for seg selv i blant [8|]

De tar ikkje skade av å sutre litt så lenge de kan se eller høre oss, det er eg sikker på [:)]

Samme her og,hun ble bedre da hun skjønte at mammen kom kjapt tilbake [;)]Å ikke bare ble borte hehe

 

[Mildrun]

Må nok sikkert bare være litt hardere med henne,la ho sutre litt..Hun har jo ikke vondt eller noe! Prate når jeg går ut av rommet var lurt,da hører hun at jeg er i nærheten[:)]

 

[chriz]

har akkurat på samme måten her. pappaen har jo hatt ho like mye nesten som mej. han som ofte gir ho grøt å anna mat. men nei. det er mamma ho skal være med...

 

[Mildrun]

ORIGINAL: Lilletrampepus

Jeg tror rett og slett at de tester oss ut nå, ser hvor mye som skal til før vi "føyer dem". [:)]
Sander var helt rå på den grininga si, men når jeg bare fortsatte å prate mens jeg gikk ut av rommet så begynte det å gi seg litt etter litt. For jeg forsvant likosm ikke selv om jeg forsvant ut av syne for han.

Prøvde å teste henne tilbake nå.. La henne i lekegrinda og satte meg i sofaen,hun sutret litt. Så begynte hun å leke seg,får bare prøve litt framover med å la henne være litt alene[:)]

 

[Sorland]

Her er det hylskrik om han seg jeg forsvinner, går greit å ligge i vippestolen, babygymmen eller på matta så lenge jeg er i syne, men så fort jeg er borte hører jeg bare et vræl. Om sambo tar han med seg er også helt greit....helt til han får se meg et sekund [&:].
Her er det nok seperasjonsangst som holder på, så jobber med at han skal bli vant til at mamma kommer igjen selv om jeg er borte bittelitt.

 

[jcecilie]

Har ei frøken her også som er mye selskap syk. hvis hun er opptatt med en leke så bryr hun ikke seg at jeg går. men beynner hun å bli lei leken og hun ser meg, men jeg snur og går igjen da skriker hu. men gir jeg henne en annen leke så blir hun interesert i den å leker med den. men ikke alltid det funker. men holder jeg på med noe og hun begynner å skrike, må hun pent nødt å vente litt. men jeg merker at det jeg gjør da går i superfart[:D]

 

[Mildrun]

Takk for fine tips og opplysninger[:)]