Tenkte å fortelle hva som skjedde for en uke siden.. Jeg og knerten var hjemme, vi pleier alltid å koke vann for så å ha på termos hver dag før han står opp. Men denne dagen droppet vi det for han skulle spise i barnehagen.
Da vi kom hjem tok jeg fream vannkokeren, satte den på sin vante plass pg passet pa at han ikke var i nærheten. E har begynt å gå så han er overalt, det vet dere sikkert alt om ;) Jeg så at E kom mot meg, og jeg sa til han at han skulle finne ballen. Han snudde seg og var på vei bort. Da skulle jeg bare hente en flaske ( i samme rom) og snur meg..der tar han tak i ledningen og drar vann kokeren ned og får vann over seg..
Han hadde snudd seg mot ballen, men ombestemt seg akkurat idet jeg snudde meg...
Han skrek og jeg tok tak i han, tok han i dusjen, ringte ambulanse og min samboer. Jeg gråt selv, var sterk for E , men hadde sååå utrolig dårlig samvittighet. Han vondt pga meg, kjenner det stikker enda..
Vi lå ett døgn på sykeuset, 1 og 2 gards forbrenning, øret var verst. Han fikk over øyet, under øyet, kunnet og hele venstre øret.
Alle var søte på sykehuset av leger og sykepleiere, de snakket om deres barn som har fått brannskadet..etc det "trøstet" litt at det ikke bare var meg. Følte meg så elendig. Det verste jeg synes av alle oppelvelsene var i ambulansen da han måtte ligge fastspent på båre og han bar eropte mamma og ville opp.. Heldogvis var det bare 10 min å kjøre, men det føtes ut som 1 time..
Han har vært såå tålmodig, snill. Han sitter helt i ro når vi sklifter bandasjen, bare smiler, og sjarmerte alle på akuttmottaket og barneavdelingen. utrolig hvor mye de tåler, han har ikke trengt smertestillende. Gitt han paracet pga kløe.
I dag en uke etter var vi på poliklinikken og de sa til meg at når det først har skjedd var dette blitt så bra pga jeg har skylt godt nok meg lunket vann når uhellet først var ute..
Jeg er sykepleier selv, men hadde jeg hørt tapen fra tlf samtalen med ambulansen, var det mye panikk og en vanlig pårørende.
Så til alle uhellet kan skje, men skjer det. SKYLL med LUNKET vann helt til ambulansen kommer. Det hindrer at det blir verre.
Takk for at dere leste[:)]
Da vi kom hjem tok jeg fream vannkokeren, satte den på sin vante plass pg passet pa at han ikke var i nærheten. E har begynt å gå så han er overalt, det vet dere sikkert alt om ;) Jeg så at E kom mot meg, og jeg sa til han at han skulle finne ballen. Han snudde seg og var på vei bort. Da skulle jeg bare hente en flaske ( i samme rom) og snur meg..der tar han tak i ledningen og drar vann kokeren ned og får vann over seg..
Han hadde snudd seg mot ballen, men ombestemt seg akkurat idet jeg snudde meg...
Han skrek og jeg tok tak i han, tok han i dusjen, ringte ambulanse og min samboer. Jeg gråt selv, var sterk for E , men hadde sååå utrolig dårlig samvittighet. Han vondt pga meg, kjenner det stikker enda..
Vi lå ett døgn på sykeuset, 1 og 2 gards forbrenning, øret var verst. Han fikk over øyet, under øyet, kunnet og hele venstre øret.
Alle var søte på sykehuset av leger og sykepleiere, de snakket om deres barn som har fått brannskadet..etc det "trøstet" litt at det ikke bare var meg. Følte meg så elendig. Det verste jeg synes av alle oppelvelsene var i ambulansen da han måtte ligge fastspent på båre og han bar eropte mamma og ville opp.. Heldogvis var det bare 10 min å kjøre, men det føtes ut som 1 time..
Han har vært såå tålmodig, snill. Han sitter helt i ro når vi sklifter bandasjen, bare smiler, og sjarmerte alle på akuttmottaket og barneavdelingen. utrolig hvor mye de tåler, han har ikke trengt smertestillende. Gitt han paracet pga kløe.
I dag en uke etter var vi på poliklinikken og de sa til meg at når det først har skjedd var dette blitt så bra pga jeg har skylt godt nok meg lunket vann når uhellet først var ute..
Jeg er sykepleier selv, men hadde jeg hørt tapen fra tlf samtalen med ambulansen, var det mye panikk og en vanlig pårørende.
Så til alle uhellet kan skje, men skjer det. SKYLL med LUNKET vann helt til ambulansen kommer. Det hindrer at det blir verre.
Takk for at dere leste[:)]
