Det ultimate svik! Rådløs og fortvila...

[Vårild]

Ti dager etter jeg fødte en velskapt gutt til verden stikker samboer av og kjøper sex av en escorte..
Jeg er hjemme med babyen, hadde haste keisersnitt så jeg klarer knapt og løfte babyen selv.. Samboer insisterer på og dra ut med bikkja på tur .. Klokka er ti på kvelden og jeg stusser litt på entusiasmen han for og plutselig ta med hunden ut , ikke bare en liten luftetur men han skal ta bilen og kjøre til et sted der de kan leke og løpe litt fritt. Det jeg stusser på er tidspunktet han velger og dra ut, jeg ligger med et vondt sår og en baby som jeg knapt klarer og løfte, han har aldri tidligere vært særlig interessert i hunden som opprinnelig er min som fulgte med meg inn i forholdet for et år siden.
De drar ut og jeg tar meg sammen og ønsker de god tur. Han er jo tross alt snill som bare vil hunden min godt .. Men sannheten var at han hele denne dagen hadde hatt tlf kontakt med en escorte for avtale om et møte på hennes adresse for sex. Det med bikkja var bare et påfunn og en unnskyldning for og komme seg ut til denne avtalen. Han dro rett og slett og pulte en escorte mens hunden min satt i bilen og venta . Da han kom hjem smilte han fornøyd og fortalte meg hvor mye de hadde kost seg på turen og at hunden min hadde løpt og lekt masse. Dette var 10 mai, jeg oppdaget dette i slutten av juni da jeg lånte tlf hans . Jeg så en mld på engelsk og åpnet denne.. Der stod all kommunikasjonen dem i mellom. Rett etter han var kommet ut fra leiligheten hennes avtaler han et nytt møte i juni. Han tar kontakt 14 juni og lurer på om hun er tilgjengelig. Hun bekrefter at det er hun. Jeg leser alt dette 18 juni sent på kvelden. Jeg føler meg sønderknust og kan nesten ikke tro hva jeg nettopp har lest .. Det har vel egentlig ikke gått opp for meg helt enda at dette er en virkelighet jeg står midt oppi .. Jeg har konfrontert han med alt jeg har lest og han nektet plent til og begynne med men etter jeg sa at jeg har lest alt på tlf hans var det ikke noe vits og nekte mer. Han sier han er lei seg for det og at han ikke vet hvorfor han gjorde det. Jeg oppdaget også at han i oktober da jeg var gravid med barnet vårt at han i reisejobben sin har søkt etter escorter da også. Han sier han aldri fikk respons på forespørselen sin. Men for alt jeg vet så kan jo dette være løgn også. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvem jeg kan prate med dette om. Jeg kjenner på en dyp fortvilelse om dagen..
Jeg flyttet til hans hjemby langt fra min der jeg har familien min og vennene mine. Her har jeg ingen jeg hverken kjenner eller kan dra til. Hva gjør jeg ?

 

[Veivalsa]

Ti dager etter jeg fødte en velskapt gutt til verden stikker samboer av og kjøper sex av en escorte..
Jeg er hjemme med babyen, hadde haste keisersnitt så jeg klarer knapt og løfte babyen selv.. Samboer insisterer på og dra ut med bikkja på tur .. Klokka er ti på kvelden og jeg stusser litt på entusiasmen han for og plutselig ta med hunden ut , ikke bare en liten luftetur men han skal ta bilen og kjøre til et sted der de kan leke og løpe litt fritt. Det jeg stusser på er tidspunktet han velger og dra ut, jeg ligger med et vondt sår og en baby som jeg knapt klarer og løfte, han har aldri tidligere vært særlig interessert i hunden som opprinnelig er min som fulgte med meg inn i forholdet for et år siden.
De drar ut og jeg tar meg sammen og ønsker de god tur. Han er jo tross alt snill som bare vil hunden min godt .. Men sannheten var at han hele denne dagen hadde hatt tlf kontakt med en escorte for avtale om et møte på hennes adresse for sex. Det med bikkja var bare et påfunn og en unnskyldning for og komme seg ut til denne avtalen. Han dro rett og slett og pulte en escorte mens hunden min satt i bilen og venta . Da han kom hjem smilte han fornøyd og fortalte meg hvor mye de hadde kost seg på turen og at hunden min hadde løpt og lekt masse. Dette var 10 mai, jeg oppdaget dette i slutten av juni da jeg lånte tlf hans . Jeg så en mld på engelsk og åpnet denne.. Der stod all kommunikasjonen dem i mellom. Rett etter han var kommet ut fra leiligheten hennes avtaler han et nytt møte i juni. Han tar kontakt 14 juni og lurer på om hun er tilgjengelig. Hun bekrefter at det er hun. Jeg leser alt dette 18 juni sent på kvelden. Jeg føler meg sønderknust og kan nesten ikke tro hva jeg nettopp har lest .. Det har vel egentlig ikke gått opp for meg helt enda at dette er en virkelighet jeg står midt oppi .. Jeg har konfrontert han med alt jeg har lest og han nektet plent til og begynne med men etter jeg sa at jeg har lest alt på tlf hans var det ikke noe vits og nekte mer. Han sier han er lei seg for det og at han ikke vet hvorfor han gjorde det. Jeg oppdaget også at han i oktober da jeg var gravid med barnet vårt at han i reisejobben sin har søkt etter escorter da også. Han sier han aldri fikk respons på forespørselen sin. Men for alt jeg vet så kan jo dette være løgn også. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvem jeg kan prate med dette om. Jeg kjenner på en dyp fortvilelse om dagen..
Jeg flyttet til hans hjemby langt fra min der jeg har familien min og vennene mine. Her har jeg ingen jeg hverken kjenner eller kan dra til. Hva gjør jeg ?

For en drittsekk… du trenger noen som kan støtte deg profesjonelt gjennom dette. Ta kontakt med familievernkontoret, de hjelper gjennom parkriser og evt samlivsbrudd om det blir til det.
Klem

 

[Vårild]

For en drittsekk… du trenger noen som kan støtte deg profesjonelt gjennom dette. Ta kontakt med familievernkontoret, de hjelper gjennom parkriser og evt samlivsbrudd om det blir til det.
Klem

Takk for klemmen og godt råd

 

[Lillafrosk]

Altså.. æsj. For en dritt! Tror også profesjonelle kan hjelpe.. Men det handler nok litt om å få sortert tankene dine og finne ut hva du vil.
Om du vil fortsette å være sammen med denne fyren (kan du tilgi, VIL du tilgi, kommer ting til å endre seg..), om du vil fortsette å bo der du bor eller flytte tilbake til foreldre og venner..
En profesjonell kan nok gi hjelp og støtte til å både finne ut hva du vil og finne ut det praktiske; samt dere må møte til terapi sammen (uansett hvilken vei det går; man må til familievern om det blir brudd med barn i bildet).

Jeg synes oppriktig synd på deg, dette her var grusomt gjort! Sender deg gode klemmer!

 

[Vårild]

Altså.. æsj. For en dritt! Tror også profesjonelle kan hjelpe.. Men det handler nok litt om å få sortert tankene dine og finne ut hva du vil.
Om du vil fortsette å være sammen med denne fyren (kan du tilgi, VIL du tilgi, kommer ting til å endre seg..), om du vil fortsette å bo der du bor eller flytte tilbake til foreldre og venner..
En profesjonell kan nok gi hjelp og støtte til å både finne ut hva du vil og finne ut det praktiske; samt dere må møte til terapi sammen (uansett hvilken vei det går; man må til familievern om det blir brudd med barn i bildet).

Jeg synes oppriktig synd på deg, dette her var grusomt gjort! Sender deg gode klemmer!

Tusen takk for omtanken, råd og klem Det varmer mitt.. Kjente jeg virkelig trengte det nå.

 

[Emberella]

Ei jeg kjenner har opplevd noe liknende... Der mener jeg han etter hvert sa noe sånn som at utroskapen bl.a. handlet om at han følte seg overveldet over endringen i livssituasjon, kjente seg litt utenfor pga. det nære forholdet mellom henne og baby, og litt lite mandig. Han hadde søkt ut for bekreftelse og den seksuelle intimiteten. Selv om det for meg kan gi mening som forklaring, er det like fullt helt og holdent uakseptabelt å være utro, særlig på den måten... Det blir jo ikke vondere enn når det skjer sånn ifbm. et svangerskap, som på en måte er den ultimate tillitserklæringen fra oss som kvinner, til mennene våre? Jeg håper du finner noen å prate med, og kan hente god støtte fra familie/nære venner.

Edit: Når jeg leste innlegget ditt en gang til, så jeg at han har søkt etter eskorte også før dere fikk baby. Synes det peker på et potensielt mønster hos ham, som er lite lovende for fremtida. Og hvis han ikke vet hvorfor han har vært utro, blir det vel nesten umulig for ham å evt. kunne love deg at det aldri skal skje igjen?

 

[Kulenr3]

Syns det høres skummelt ut. Dere har jo ikke vært sammen så lenge engang. Mulig han har et problem? En ting er jo å følelser for eller være nysgjerrig på andre etter å ha vært i et forhold som har vært dårlig lenge, men det å oppsøke eskorte, spesielt i denne perioden rett etter du har født er jo heeeelt absurd. Han har jo brukt masse tid på kommunikasjon og planlegging for å få dette til og gjort det to ganger. Altså, da anger man ikke.

Hadde dette vært meg, hadde jeg brutt all kontakt mellom meg og bf og reist tilbake til der jeg kom fra for å få mer støtte. Høres ut som om du kan få et mye bedre liv uten han her.

Jeg har selv vært i et forhold der det var utroskap der jeg satt igjen som alenemor for to barn, men etter hvert som jeg fikk orden på livet med egen leilighet så innså jeg hvor mye bedre livet var uten den tosken. Fant en nydelig mann som i deg er stefar til de to jeg hadde fra før, i tillegg til at vi har fått en jente sammen.

Nå skal det sies at jeg og eksen har klart å holde en god tone pga barna, så han har sine faste helger og ferier med barna som går veldig fint.

Lykke til! Håper det ordner seg for deg og at du finner en god måte å løse ting på

 

[Vårild]

Ei jeg kjenner har opplevd noe liknende... Der mener jeg han etter hvert sa noe sånn som at utroskapen bl.a. handlet om at han følte seg overveldet over endringen i livssituasjon, kjente seg litt utenfor pga. det nære forholdet mellom henne og baby, og litt lite mandig. Han hadde søkt ut for bekreftelse og den seksuelle intimiteten. Selv om det for meg kan gi mening som forklaring, er det like fullt helt og holdent uakseptabelt å være utro, særlig på den måten... Det blir jo ikke vondere enn når det skjer sånn ifbm. et svangerskap, som på en måte er den ultimate tillitserklæringen fra oss som kvinner, til mennene våre? Jeg håper du finner noen å prate med, og kan hente god støtte fra familie/nære venner.

Edit: Når jeg leste innlegget ditt en gang til, så jeg at han har søkt etter eskorte også før dere fikk baby. Synes det peker på et potensielt mønster hos ham, som er lite lovende for fremtida. Og hvis han ikke vet hvorfor han har vært utro, blir det vel nesten umulig for ham å evt. kunne love deg at det aldri skal skje igjen?

Det er akkurat det jeg tenker også.

 

[B]

Det er det ultimate sviket. Enig med hun over som påpeker at han søkte allerde da du var gravid, slik at det nok er mer komplisert enn en enkelt reaksjon på forandringene son skjer. Så synes jeg også uansett at når situasjonen er slik at baby bare er ti dager gammel du ligger der med sår og trenger hjelp, så blir det litt spesielt at han allerede har mistet grepet og gått så langt at han har møtt eskorte. Skjønner at også fedre kan reagere på baby med depresjon mm, men synes det blir spesielt å utagere slik, særlig etter så kort tid.

Selv hadde jeg rett og slett tenkt at jeg ikke kjenner han i det hele tatt. Jeg hadde lurt på hva som skjuler seg under overflaten hos han, og hva slags andre overraskelser jeg kan få. Du må vurdere om du tror du på bunnen kjenner han og kan stole på han. Hvis ikke, kom deg vekk. Det er ikke verdt det å gå med klump i magen hele tiden i et forhold, bedre å være alene. Tror du klumpen i magen aldri kan forsvinne, må du tenke på deg og babyen.

 

[Vårild]

Syns det høres skummelt ut. Dere har jo ikke vært sammen så lenge engang. Mulig han har et problem? En ting er jo å følelser for eller være nysgjerrig på andre etter å ha vært i et forhold som har vært dårlig lenge, men det å oppsøke eskorte, spesielt i denne perioden rett etter du har født er jo heeeelt absurd. Han har jo brukt masse tid på kommunikasjon og planlegging for å få dette til og gjort det to ganger. Altså, da anger man ikke.

Hadde dette vært meg, hadde jeg brutt all kontakt mellom meg og bf og reist tilbake til der jeg kom fra for å få mer støtte. Høres ut som om du kan få et mye bedre liv uten han her.

Jeg har selv vært i et forhold der det var utroskap der jeg satt igjen som alenemor for to barn, men etter hvert som jeg fikk orden på livet med egen leilighet så innså jeg hvor mye bedre livet var uten den tosken. Fant en nydelig mann som i deg er stefar til de to jeg hadde fra før, i tillegg til at vi har fått en jente sammen.

Nå skal det sies at jeg og eksen har klart å holde en god tone pga barna, så han har sine faste helger og ferier med barna som går veldig fint.

Lykke til! Håper det ordner seg for deg og at du finner en god måte å løse ting på

Nå som jeg har fått tenke en hel så tenker jeg det er den beste løsningen og reise vekk og få litt avstand for og få sett det hele i et litt annet perspektiv. Men jeg får dårlig samvittighet for at jeg tar fra han muligheten og være sammen med babyen vår. .. Jeg drar såpass langt vekk at det vil kreve en hel masse planlegging for han sin del og få samvær. Han har også en datter på 3 1/2 år fra et tidligere ekteskap som han har 50/50...

 

[Rogue]

Nå som jeg har fått tenke en hel så tenker jeg det er den beste løsningen og reise vekk og få litt avstand for og få sett det hele i et litt annet perspektiv. Men jeg får dårlig samvittighet for at jeg tar fra han muligheten og være sammen med babyen vår. .. Jeg drar såpass langt vekk at det vil kreve en hel masse planlegging for han sin del og få samvær. Han har også en datter på 3 1/2 år fra et tidligere ekteskap som han har 50/50...

Hvorfor skal DU ha dårlig samvittighet? Dette har han da all skyld i selv!!! Er det noen som skal ha dårlig samvittighet her er det han. Overfor deg og overfor barnet deres.

Du og barnet trenger folk rundt dere. Det er viktig for babyen deres at du har det så bra som mulig. Derfor er det ikke egoistisk å dra til et sted du har familie/nettverk, uansett hvor upraktisk det måtte være for faren.

 

[To be announced]

Det er det ultimate sviket. Enig med hun over som påpeker at han søkte allerde da du var gravid, slik at det nok er mer komplisert enn en enkelt reaksjon på forandringene son skjer. Så synes jeg også uansett at når situasjonen er slik at baby bare er ti dager gammel du ligger der med sår og trenger hjelp, så blir det litt spesielt at han allerede har mistet grepet og gått så langt at han har møtt eskorte. Skjønner at også fedre kan reagere på baby med depresjon mm, men synes det blir spesielt å utagere slik, særlig etter så kort tid.

Selv hadde jeg rett og slett tenkt at jeg ikke kjenner han i det hele tatt. Jeg hadde lurt på hva som skjuler seg under overflaten hos han, og hva slags andre overraskelser jeg kan få. Du må vurdere om du tror du på bunnen kjenner han og kan stole på han. Hvis ikke, kom deg vekk. Det er ikke verdt det å gå med klump i magen hele tiden i et forhold, bedre å være alene. Tror du klumpen i magen aldri kan forsvinne, må du tenke på deg og babyen.

Umiddelbart tenker jeg at det ikke er «det ultimate sviket» - en escorte er 9,9/10 ganger sex, ferdig. Det ultimate svik er for meg en følelsesmessig involvering i en annen partner over lengre tid, at min egen mann skulle følelsesmessig involvere seg i noen andre føles iallefall for meg verre ut enn å ha sex med noen og så være ferdig med det. Høres jo ut som det var en utenlandsk escorte (er vel mest av det i Norge uansett) så oddsen for at de dater ellers er vel heller liten.

Men jeg er enig i at det er noe som ligger under overflaten her: hva er det vi ikke vet? Hvorfor har han behov for prostituerte? En ordentlig opprydning i det ville være steg en for meg. Og hvis han ikke vil kommunisere eller snakke om det så ville jeg sagt sayonara. Ikke pga escortesex isolert sett, men mer at det aldri vil funke om man ikke er åpne med hverandre. Uansett om det er økonomi eller sex eller what not

 

[Vårild]

Jeg oppdaget samme kveld at han har søkt etter escorte da han var på jobbreise i oktober, denne escorten han var hos 10 mai som han tydelig ble betatt av siden han avtalte et nytt møte allerede på vei ut derifra.. Det kjennes godt i hjertet at det i tillegg skjer noen dager etter jeg kommer hjem med baby fra sykehuset.. Jeg hadde en dramatisk fødsel (haste keisersnitt) og var ganske medtatt den første tiden etter.. Jeg klarte knapt og løfte babyen min .. Han kunne vel blitt hjemme og beundret det lille vakre nurket som nylig kom til verden og vært der for meg istedet for og dra avgårde og pule på ei annen dame med bikkja mi som unnskyldning. Det er liksom ikke tidspunktet man velger og gjennomføre noe sånt ... Føles iallefall utrolig sårt at han prioriterte dette fremfor familien sin.

 

[B]

Umiddelbart tenker jeg at det ikke er «det ultimate sviket» - en escorte er 9,9/10 ganger sex, ferdig. Det ultimate svik er for meg en følelsesmessig involvering i en annen partner over lengre tid, at min egen mann skulle følelsesmessig involvere seg i noen andre føles iallefall for meg verre ut enn å ha sex med noen og så være ferdig med det. Høres jo ut som det var en utenlandsk escorte (er vel mest av det i Norge uansett) så oddsen for at de dater ellers er vel heller liten.

Men jeg er enig i at det er noe som ligger under overflaten her: hva er det vi ikke vet? Hvorfor har han behov for prostituerte? En ordentlig opprydning i det ville være steg en for meg. Og hvis han ikke vil kommunisere eller snakke om det så ville jeg sagt sayonara. Ikke pga escortesex isolert sett, men mer at det aldri vil funke om man ikke er åpne med hverandre. Uansett om det er økonomi eller sex eller what not

Vi er ulike, jeg tenker motsatt. Det er mye lettere å forstå at noen kan bli forelsket of få følelser for noen andre, enn at de bare ikke klarer holde buksene på. Særlig i situasjonen at de har en helt nyfødt baby, bare såvidt har kommet hjem fra sykehuset.

Men her er mye som må avklares ja.

 

[MammaenTilE]

Umiddelbart tenker jeg at det ikke er «det ultimate sviket» - en escorte er 9,9/10 ganger sex, ferdig. Det ultimate svik er for meg en følelsesmessig involvering i en annen partner over lengre tid, at min egen mann skulle følelsesmessig involvere seg i noen andre føles iallefall for meg verre ut enn å ha sex med noen og så være ferdig med det. Høres jo ut som det var en utenlandsk escorte (er vel mest av det i Norge uansett) så oddsen for at de dater ellers er vel heller liten.

Men jeg er enig i at det er noe som ligger under overflaten her: hva er det vi ikke vet? Hvorfor har han behov for prostituerte? En ordentlig opprydning i det ville være steg en for meg. Og hvis han ikke vil kommunisere eller snakke om det så ville jeg sagt sayonara. Ikke pga escortesex isolert sett, men mer at det aldri vil funke om man ikke er åpne med hverandre. Uansett om det er økonomi eller sex eller what not

Jeg syns det over var en lite gjennomtenkt kommentar. Hva som føles som det ultimate svik er relativt. Et forhold med følelser er et stort svik, uten tvil, men følelser er ikke noe man kan styre. man skal derimot kunne prate med partneren sin om det før det går så langt som til utroskap.
Eskortetjeneste derimot, da er det noe annet enn følelser for personen som er årsaken.

 

[2moms]

Jeg hadde gått fra han. Man gjør bare ikke sånt.

 

[Vårild]

Jeg syns det over var en lite gjennomtenkt kommentar. Hva som føles som det ultimate svik er relativt. Et forhold med følelser er et stort svik, uten tvil, men følelser er ikke noe man kan styre. man skal derimot kunne prate med partneren sin om det før det går så langt som til utroskap.
Eskortetjeneste derimot, da er det noe annet enn følelser for personen som er årsaken.

Du har et godt poeng der.. Han vil bare ikke gi meg grunnen annet enn at han sier han er en idiot

 

[Kelsey]

Jeg hadde gått fra han. Man gjør bare ikke sånt.

Enig. Det er et ekstremt tillitsbrudd, skikkelig ekkelt og bare helt utrolig slemt gjort. Det er planlagt ned til den minste detalj og gjort med overlegg mot en person som er i en ekstremt sårbar posisjon. Det er virkelig sjokkerende.

 

[Pionb]

Å kjøpe seg hore, for det er det det er, er helt uaktuelt og et svik, jo. Ulovlig også. Æsj.
Ikke synd i han. Kom deg vekk

 

[Rogue]

Du har et godt poeng der.. Han vil bare ikke gi meg grunnen annet enn at han sier han er en idiot

Dette er min mening.
Han har 100% ansvaret for sin egen oppførsel, om han så var overveldet over å ha blitt far, sexavhengig, ikke har impulskontroll eller manglende evne til å mentalisere. Det han har gjort er så ekstremt egoistisk og illojalt at det, som flere her sier, er skremmende.

Jeg skjønner det hvis du skulle ønske han kunne forklare hvorfor, at det fantes en forståelig grunn. Dette er jo en mann du har fått et barn med, ja kanskje du til og med elsker ham. Hvis dette hadde hendt med noen du var glad i, hadde du da lett etter en god unnskyldning? Jeg tror ikke det.

Du må ha det forferdelig vondt nå. Jeg blir uvel bare av å prøve å forestille meg det. Jeg håper du snakker med noen om det i virkeligheten og at du ikke holder det for deg selv for å beskytte ham. Hvis vedkommende legger ham for hat så er det faktisk vel fortjent.