Det skulle ikke skje igjen

Så utrolig trist! :( Sender en klem <3
 
Tusen takk for trøstende ord. Har heldigvis en fantastisk mann og mange rundt meg som er der for meg og det varmer. Har begynt å blø nå... Trist, men glad for at fosteret støtes ut av kroppen.
 
Så grusomt :'( sender deg mange varme klemmer <3

♡ mamman til Emilie og lille julegaven ♡
 
:( kjempetrist.
Jeg håper du har noen å dele de tunge stundene med. <3
 
Utrolig trist. Stor klem sendes :Heartbigred
 
Så utrulig trist :( Hadde ikke trudd vi skulle miste flere nå :(
Godt du har mange rundt deg.
Lykke til videre, og håper det sitter en ny spire så snart dere er klare for det ♡



♡ Termin 4 desember 2014 ♡

Taster på appen :)
 
Å nei ! :/ sender deg en god klem!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg mistet også to ganger før den satt tredje gangen. Lykke til videre og ta godt vare på deg selv. Stor klem
 
Har akkurat kommet hjem fra sykehuset nå. Begynte å blø kraftig i går, det bokstavelig talt bare fosset ut og hele badet så ut som et slaktehus. Det ville bare ikke slutte å blø og da jeg holdt på å besvime ringte mannen 113. Ambulansen kom og tok meg med til kk. Da jeg ble lagt inn og ventet på legen fikk jeg er kraftig blodtrykksfall, men det gav seg etter en stund. Legen sa at grunnen til at jeg blødde så mye var at noe av restene fra morkaken hadde satt seg fast slik at blødninger fortsatte. Jeg fikk noen tabletter for å rense ut restene. På natta måtte jeg på do og på vei tilbake til sengen besvimte jeg og var borte i 30 sekunder. Våknet opp på gulvet med en bekymret sykepleier over meg som ropte på hjelp. Hun sa jeg hadde bare forsvunnet og hun hadde ikke greid å få meg bort til sengen og måtte legge meg på gulvet. Kastet opp 3 ganger etter dette og var svært dårlig. Kl 05:30 ble jeg lagt i narkose og de foretok en utskrapning da pillene ikke hadde noen virkning. Da blodprosenten var så lav fikk jeg blodoverføring i dag og da ble jeg straks mye bedre. Var helt nydelig å komme hjem nå i kveld, men merker en stor tomhet og sorg over barnet mitt som jeg aldri fikk sett eller blitt kjent med. Skulle gjort hva som helst for at det skulle fått leve. Føler meg helt fysisk og psykisk nede.
Er sååå glad for at jeg allerede har en frisk og rask gutt på 1.5 år. Bare ved å se på han gjør at jeg får håp om at jeg skal kunne få enda et like vakkert og fantastisk barn som han. Livet er utrolig skjørt og det er et mirakel hver gang det går bra. Ta godt vare på dere selv dere vakre gravide kvinner. Dere bærer et lite unikt mirakel i magene deres.
 
Sterk historie, og mye for deg å gå gjennom på en gang! :( Godt du fikk hjelpen du trengte og har det bedre nå. Håper dere kommer dere videre sammen som familie, og tat vare på hverandre. <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp