Jeg begynte å få brunt utflod så fikk ultralyd som viste fostret i uke 9+3 men et hjerte som var slutta å slå, hadde vært på ultralyd da i uke 8 å da slo hjerte.
Så da bekrefta de at dette var en SA eller MA, jeg ville ikke ha pillene som skulle støte ut fostret men at det heller skulle skje naturlig og jeg ville inn dagen etter på ny ul for å være sikker på at den var død. Begynte å blør mer og mer og natt til dag dagen jeg skulle på utskrapning ble det så ille at jeg måtte inn på sykehuset. Var svinvondt, fikk to sprøyter morfin og de hjalp ikke. Sov ikke den natta å klokken 9 på morgenen kom klumpen på 2 cm ut. De tok utskrapningen for å fjerne rester.
De fortalte meg at siden jeg var såpass langt på vei så måtte jeg ha utskrapning. I uke 7 fiksa kroppen det opp selv men i uke 9 var jeg kommet så langt og fostret så stort så da trengte jeg hjelp.
Fikk du ultralyd? Vil tro du hadde kjent det godt om du mista i uke 11 og fostret var i uke 11 det og. Er vanlig at fostret dør og kan være i magen i flere uker før det kommer ut. En veninne mista i uke 12 men babyen var død i uke 8.
Det er drit skummelt.. Får god oppfølgning og har masse symptomer denne gangen, noe jeg ikke hadde noe av de to andre gangene. Og jeg får progesteron tilskudd fordi de mente jeg hadde for lite av progesteron i kroppen sist graviditet og da vil kroppen støte ut fostret.