For to dager siden begynte jeg plutselig å blø litt. Vi hadde sex noen timer før og tanken var at det var pga dette. Men for å gjøre en lang historie kort, det viste seg at jeg hadde an MA, det lille hjertet sluttet å slå i uke 9. Ble satt igang med tabletter, hadde en slags mini-fødsel, er hjemme igjen men siden det ikke har kommet ut alt ( fosteret og morkaken har kommet ut ) så har jeg fått flere tabletter og venter nå. Håper resten kommer ut for å slippe utskrapning på mandag. Detter er noe av det verste jeg noengang har vært med på. Jeg klarer ikke å slutte å gråte og jeg har så vondt i hjertet at det ikke er å holde ut. Dette barnet var ikke het planlagt og sambo ville egentlig virkelig ikke ha flere barm. Han har en time til sterilisering om noen dager ( den fikk han før dette skjedde ) og jeg føler at hele verden raser en. Ja, jeg vet at jeg har tre fantastiske barn, men jeg har blitt like glad i den lille i magen og jeg ønsker bare at noen kommer og sier at bare var en mareritt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Alt faller sammen nå... Jeg vil bare være gravid igjen, jeg orker ikke tanken at dette var min fjerde og siste fødsel:-( Beklager for at jeg skrev alt dette her. Jeg ville bare si hadet og masse lykke til! Jeg skal kikke innom når dere begynner å føde 
Men hva sier mannen da ? Var ikke han innstilt på en ny spire ? Han kan vel gjerne ta den steriliseringen etter nestemann heller ? Han syntes vel gjerne at dette er veldig trist han også ? Huff.. sender deg en god klem.. håper mannen din går med på en baby til 
