Kråksjærten
Back....
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Jeg har funnet den rette[:D]
Det er noe jeg tilstadighet leser her inne...
- Trådstarter Arielle_
- Opprettet
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Jeg har også funnet den rette og ser ikke for meg et liv uten ham i det hele tatt. Det betyr ikke at jeg ikke blir betatt av andre. Ever. For det har hendt, men man velger jo å ikke gjøre noe med det så det utvikler seg til noe mer enn litt begeistring. Da tar man avstand fra den personen, og lar det gå over.. Ikke noe stress.
Lena Levegg
Forumet er livet
Tja... betatt blir man vel [8|] men man velger jo selv om det skal utvikle seg [&:]
Jeg valgte det siste, men han var jo ikke i nærheten av MIN mann viste det seg[:-], så da ble jeg nyforelsket i min kjære på nytt [8D][8D]
(jeg flyttet fra gubben da jeg utviklet det da, så var ikke utro eller noe.. vi hadde veldig godt av det, han også
traff en ny, var fra hverandre i 2 mnd. og 1 mnd av de, flørtet vi villt [8D] da hadde vi vært gift i 7 år)
Du får holde godt på han [:D][:D] kjekk kar[8D]
Jeg valgte det siste, men han var jo ikke i nærheten av MIN mann viste det seg[:-], så da ble jeg nyforelsket i min kjære på nytt [8D][8D]
(jeg flyttet fra gubben da jeg utviklet det da, så var ikke utro eller noe.. vi hadde veldig godt av det, han også
traff en ny, var fra hverandre i 2 mnd. og 1 mnd av de, flørtet vi villt [8D] da hadde vi vært gift i 7 år)
Du får holde godt på han [:D][:D] kjekk kar[8D]
ORIGINAL: Betty Poop
For mitt vedkommende, så er dette noe jeg kan styre litt selv, mener og tror jeg.
Altså, jeg vet sånn nogenlunde hvem som er "min type" mannfolk, og jeg styrer bevisst unna å bli veldig gode venner med dem. Litt dårlig forklart kanskje, men merker man at man blir litt sånn "oi" og "wow", så må man ikke nødvendigvis bli sittende i dype og fortrolige samtaler med vedkommende, selv om man for eksempel skulle slumpe til å være kollegaer.
Jeg forstår selvsagt at det kan komme situasjoner der man ikke kan styre alt i livet, men for min del blir det for enkelt å skylde på at "ting bare skjedde". Jeg bestemmer over mitt liv, og det er svært sjeldent man havner i en situasjon der man ikke har et valg når det gjelder akkurat dette.
Veldig enig med deg!
Fru Riskorn
Forumet er livet
ORIGINAL: Sicily
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Jeg har også funnet den rette og ser ikke for meg et liv uten ham i det hele tatt. Det betyr ikke at jeg ikke blir betatt av andre. Ever. For det har hendt, men man velger jo å ikke gjøre noe med det så det utvikler seg til noe mer enn litt begeistring. Da tar man avstand fra den personen, og lar det gå over.. Ikke noe stress.
Helt enig med Sicily. Og jeg tror at Kråksjærten sine holdninger kan bidra til å ødelegge mange gode forhold. Hvis det blir forbundet med sånn skam å bli betatt av andre. Og det at man blir betatt av andre, sier da liksom noe om det forholdet man er i - det diskvalifiserer hele forholdet. Jeg er glad jeg er litt mer pragmatisk enn det! Jeg har vært i et forhold i over ti år, og lykkelig gift i seks år. Jeg har vært betatt av flere på veien, men heldigvis har jeg vett nok til å forstå hva som er flyktig og forbigående og hva som er langvarig og dyptgående.
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Joda. Om alt hadde vært så svart/hvitt så. Jeg er ikke såå naiv at jeg tror at mannen min aldri snur seg etter fine damer eller lar seg begeistre av andre. [;)]
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
VI har funnet hverandre:)
Man kan jo bli begeistret, men det stopper der:)
Vet veldig godt at gresset aldri kan bli grønnere på andre siden, det samme vet han[:)]
JEg tror også at de fleste opplever det..
Men det kan jo hende at det er de som faktisk HAR opplevd det, som er av den oppfatningen...
Selv var jeg sammen med en fyr fra jeg var 17 til jeg var 22.. JEg møtte mannen min mens jeg var sammen med han her, og jeg brøt ut av det så fort jeg klarte.. For det var ingenting som var riktig!
Men jeg er jo helt enig i at det er noe som ikke er riktig, om det skjer!
Men det kan jo hende at det er de som faktisk HAR opplevd det, som er av den oppfatningen...
Selv var jeg sammen med en fyr fra jeg var 17 til jeg var 22.. JEg møtte mannen min mens jeg var sammen med han her, og jeg brøt ut av det så fort jeg klarte.. For det var ingenting som var riktig!
Men jeg er jo helt enig i at det er noe som ikke er riktig, om det skjer!
Lena Levegg
Forumet er livet
ORIGINAL: Labambie
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Joda. Om alt hadde vært så svart/hvitt så. Jeg er ikke såå naiv at jeg tror at mannen min aldri snur seg etter fine damer eller lar seg begeistre av andre. [;)]
Eldorado
Forumet er livet
ORIGINAL: siljeheleen
Forelsket er vel en ting, men jeg tror iallfall ikke det er lite sannsynlig at veldig mange i løpet av et langt forhold/ekteskap blir litt småbetatt av noen andre [:)] Tror iallfall det er mer normalt enn folk kanskje vil innrømme [8D]
Samme her. Forelskelse må man gjerne legge litt følelser i for å få, og det veit jeg ikke er så vanelig. Men å bli betatt tror jeg er det[:)]
Bruker552mar
Forumet er livet
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Jeg blir litt betatt av Johnny Depp i enkelte filmer, desverre bor han ikke i nærheten..
Betyr det at jeg ikke har funnet den rette enda?? OMG.. *ringer advokaten og klargjør skilsmissepapirene*
[8|]
Betty Poop
Forelsket i forumet
ORIGINAL: Fru Riskorn
ORIGINAL: Sicily
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Jeg har også funnet den rette og ser ikke for meg et liv uten ham i det hele tatt. Det betyr ikke at jeg ikke blir betatt av andre. Ever. For det har hendt, men man velger jo å ikke gjøre noe med det så det utvikler seg til noe mer enn litt begeistring. Da tar man avstand fra den personen, og lar det gå over.. Ikke noe stress.
Helt enig med Sicily. Og jeg tror at Kråksjærten sine holdninger kan bidra til å ødelegge mange gode forhold. Hvis det blir forbundet med sånn skam å bli betatt av andre. Og det at man blir betatt av andre, sier da liksom noe om det forholdet man er i - det diskvalifiserer hele forholdet. Jeg er glad jeg er litt mer pragmatisk enn det! Jeg har vært i et forhold i over ti år, og lykkelig gift i seks år. Jeg har vært betatt av flere på veien, men heldigvis har jeg vett nok til å forstå hva som er flyktig og forbigående og hva som er langvarig og dyptgående.
Jeg tror også at man kan bli begeistret for andre enn sin kjære i løpet av et langt liv, men jeg legger nok litt mer i definisjonen forelsket og betatt enn dette. Pleier man begeistringen sin kan denne fort gå over i en forelskelse, og det er denne jeg mener man kan styre. Altså, som i at man ikke pleier begeistringen over en ny person, men heller går hjem og pleier forholdet man er i.
Men ja, jeg er enig i at det å bli fascinert/begeistret for mennesker man møter på sin vei er normalt, og at man bør være bevisst på dette, nettopp slik at man ikke nødvendigvis tror det er noe galt med forholdet av den enkle grunn at man møter på en person som er over snittet fascinerende.
Fru Riskorn
Forumet er livet
ORIGINAL: Betty Poop
ORIGINAL: Fru Riskorn
ORIGINAL: Sicily
ORIGINAL: Kråksjærten
Skjer det så har man ikke funnet den rette er min tanke om det!
Jeg har funnet den rette[:D]
Jeg har også funnet den rette og ser ikke for meg et liv uten ham i det hele tatt. Det betyr ikke at jeg ikke blir betatt av andre. Ever. For det har hendt, men man velger jo å ikke gjøre noe med det så det utvikler seg til noe mer enn litt begeistring. Da tar man avstand fra den personen, og lar det gå over.. Ikke noe stress.
Helt enig med Sicily. Og jeg tror at Kråksjærten sine holdninger kan bidra til å ødelegge mange gode forhold. Hvis det blir forbundet med sånn skam å bli betatt av andre. Og det at man blir betatt av andre, sier da liksom noe om det forholdet man er i - det diskvalifiserer hele forholdet. Jeg er glad jeg er litt mer pragmatisk enn det! Jeg har vært i et forhold i over ti år, og lykkelig gift i seks år. Jeg har vært betatt av flere på veien, men heldigvis har jeg vett nok til å forstå hva som er flyktig og forbigående og hva som er langvarig og dyptgående.
Jeg tror også at man kan bli begeistret for andre enn sin kjære i løpet av et langt liv, men jeg legger nok litt mer i definisjonen forelsket og betatt enn dette. Pleier man begeistringen sin kan denne fort gå over i en forelskelse, og det er denne jeg mener man kan styre. Altså, som i at man ikke pleier begeistringen over en ny person, men heller går hjem og pleier forholdet man er i.
Men ja, jeg er enig i at det å bli fascinert/begeistret for mennesker man møter på sin vei er normalt, og at man bør være bevisst på dette, nettopp slik at man ikke nødvendigvis tror det er noe galt med forholdet av den enkle grunn at man møter på en person som er over snittet fascinerende.
Vi er helt enige, men bruker forskjellige ord.
ORIGINAL: Frk.VilliTrusa
Og det er:
"Det er sjelden at man går gjennom livet uten å bli betatt/forelska i/interessert i noen andre enn kjæresten/samboeren/mannen eller kona di"...
Den setningen gjør meg egentlig rimelig umotivert og lei kjenner jeg...Og tenker at det skal vertfall ikke skje meg og min kjære,og gjør det det så er det jo noe som ikke stemmer...
Når man føler sånt om en annen enn den man lever sammen med...
Hva føler dere om det..?
Enig med deg! Det er en veldig trist tanke og jeg velger å ikke tro på det!!
Dessuten kan jeg legge til:
"Gresset er like grønt på din side, bare du husker å vannet det" [:)]
"Gresset er like grønt på din side, bare du husker å vannet det" [:)]
ORIGINAL: Betty Poop
For mitt vedkommende, så er dette noe jeg kan styre litt selv, mener og tror jeg.
Altså, jeg vet sånn nogenlunde hvem som er "min type" mannfolk, og jeg styrer bevisst unna å bli veldig gode venner med dem. Litt dårlig forklart kanskje, men merker man at man blir litt sånn "oi" og "wow", så må man ikke nødvendigvis bli sittende i dype og fortrolige samtaler med vedkommende, selv om man for eksempel skulle slumpe til å være kollegaer.
Jeg forstår selvsagt at det kan komme situasjoner der man ikke kan styre alt i livet, men for min del blir det for enkelt å skylde på at "ting bare skjedde". Jeg bestemmer over mitt liv, og det er svært sjeldent man havner i en situasjon der man ikke har et valg når det gjelder akkurat dette.
Det at man er nødt til og styre det på denne måten synes jeg bare beviser at det er normal og bli betatt av andre.
Jeg mener at det er helt naturlig og bli betatt av en annen i ett langvarig forhold, og at det og tro noe annet er naivt.
Det er hva man gjør det til som er det avgjørende for om noe er feil i forholdet eller ikke. Velger man og ri det av uten og gjøre noe med det eller gi det noe næring, eller velger man og la seg friste?
Det er hva man gjør det til som er det avgjørende for om noe er feil i forholdet eller ikke. Velger man og ri det av uten og gjøre noe med det eller gi det noe næring, eller velger man og la seg friste?
x1xkombaja
Glad i forumet
Jeg tror det er passe naivt og tro at man kan gå igjenom et helt liv og bare falle for en person...
Jeg hadde blitt litt trist av tanken, men jeg er en som trenger friheten min, jeg trenger å flørte, kose meg. Men det betyr ikke att jeg ville gjort noe med det.
Altså, etter min mening, så er det lov å titte litt på menyen så lenge man kommer hjem til middag, og så lenge man er trygge nok på hverandre til å vite at den andre faktisk kommer til å komme hjem til middag, så ser jeg ikke problemet med å titte litt heller...
Men for all del, alle er forskjellige, og jeg vet at ikke alle er like åpene som meg på ting, og tolererer like mye som meg...
Jeg tror faktisk det kan være sundt for forholdet en gang i blandt[:)]
Jeg hadde blitt litt trist av tanken, men jeg er en som trenger friheten min, jeg trenger å flørte, kose meg. Men det betyr ikke att jeg ville gjort noe med det.
Altså, etter min mening, så er det lov å titte litt på menyen så lenge man kommer hjem til middag, og så lenge man er trygge nok på hverandre til å vite at den andre faktisk kommer til å komme hjem til middag, så ser jeg ikke problemet med å titte litt heller...
Men for all del, alle er forskjellige, og jeg vet at ikke alle er like åpene som meg på ting, og tolererer like mye som meg...
Jeg tror faktisk det kan være sundt for forholdet en gang i blandt[:)]