Det er ikke så greit

Nugatti

Nugatti

Glad i forumet
Gleder meg sånn til vesla i magen skal komme ut..
 
Det er bare det at jeg den siste tiden har kjent skikkelig på det å grue seg til fødsel.. Jeg har helt vondt inni meg fordi jeg gruer meg så veldig til det.. Hver dag er jeg livredd for at det skal skje noe og jeg må reise på sykehuset. Jeg gruer meg jo ikke til å få henne ut, men gruer meg veldig til tiden før og under fødsel..
 
Veit ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Kunne ønske jeg våknet en morgen og magen var borte og vesla lå i senga født helt uten at jeg hadde gjort noe for det..
 
Kunne ønske dette snart var over[:(]
 
Huff, tanker som det må være grusomt..
klarer ikke å tenke på det, tenker mer på hvordan skatten min ser ut ![:)]
 
men det går nok så bra så vettu![:)][:)]
 
Det kommer til å gå bra, babyen må ut på en eller annen måte, og før du vet ordet av det er det over.
[:)]

*overbeviser meg selv...gruer meg innimellom jeg og..*
 
Tror ikke du er aleine om den tanken!!.. gleder meg kjempe mye til å møte den lille jeg og.. men har dessverre ei venninne som akkurat har født, og som forteller alt om fødselen.. (mye fordi jeg spør og graver også) men er en del opplysninger jeg kunne vært foruten.. bare det her med hvordan de måler åpning og at de presser på magen etter fødsel kunne jeg godt fått vite når det skjedde.. huff.. men er ikke lett å være førstegangs kjenner jeg.. mye skummelt.. Er det første for deg og eller?...
 
Dette er min nummer to. Første fødsel gikk som en drøm.. Ingenting egentlig å klage på så jeg skjønner ikke hva jeg gruer meg til[:(]
 
Når jeg setter meg ned og tenker over det så tror jeg at det som gjør det så ille denne gangen er at jeg skal ha med meg noen.. Enda hvor rart det kanskje høres ut for mange.. Sist var det meg og to jordmødre og det gikk så fint. Nå skal sambo være med og aller helst vil jeg at han skal bli hjemme.. Det er jo så dårlig gjort[:(]
 
Tar meg selv i å tenke at jeg håper noe er galt så de må ta henne med keisersnitt, det er jo ikke akkurat snilt gjort da egentlig men jeg kan ikke noe for det. Det går virkelig utover alt i livet mitt om dagen. Alt tankene dreier seg om er dette og så fort jeg kjenner snev av noe som kunne ligne på rier får jeg panikk[:(]
 
Fødselen kommer nok til å gå bra serru, men jeg skjønner godt at noen gruer seg, er veldig sterke krefter som er i sving. følelser skal man ikke tulle med.
søstern min hadde skikkelig fødselsangst, å anstrengte seg veldig når hu fødte.. hu sa det nå at neste gang skal hu prøve å fokusere på det som skjer der å da NÅR hu er i situasjonen i stedet for å grue seg til ting som kan komme. tror nok det er enklere å ta ting litt som det kommer å være i 'nået' på en måte... men er enklere sagt enn gjort selvfølgelig hvis man er redd fra før....
jeg for min del tenker at ja dette kommer nok til å bli vondt, men det er umulig å se for seg helt hvordan det blir uansett så da er det bedre å ta ting litt som det kommer.
 
snakk med jordmor du, kanskje du får mye hjelp i henne. *sende beroligende klemmer*[;)] 
 
 
Har du snakka med jm om dette? Det bør du i alle fall, og evt få en time på sykehuset[:)] Jeg var til samtale der MANGE ganger sist, og de var kjempehyggelige og flinke![:)]
 
Jeg har vel skrevet det før også men når jeg tar det opp med henne ser hun bare på meg og smiler og sier at jeg har klart det før og klarer det sikkert igjen så er vi ferdig med å snakke om det liksom..
 
Jeg veit jo at jeg helt sikkert vil klare det en gang til men det hjelper liksom ikke når man gruer seg så fælt[:(]
 
Har masse rare tanker om fødsel jeg også.. Tror ikke det spiller noen rolle om man har gjort det 100 ganger før, de kommer nok alltid til å være der[&:]
 
Prøver å se gevinsten i dette, hele svangerskapet og fødselen! Er ikke så lenge til vi har nurkene i armene våre! Selv om det hadde vært en stooor fordel om jeg bare våknet en dag og i senga ved siden av meg lå en perfekt liten prins[;)]
 
Tror jeg har det ganske likt som deg. Gruer meg syyyykt.

De siste 2 ukene har jeg blitt helt besatt ( ifølge min mann[:-]) Ser alle programmer om fødsel jeg kommer over ( selv om det egentlig bare gjør ting værre[8|]) men jeg klarer ikke å la være. Trenger å stålsette meg litt på hva jeg må igjennom. Mannen min forstår ikke hvorfor jeg vil meg så vondt, blir jo skikkelig stressa av å se disse programmene, han mener jeg må slappe av og at det blir så det blir.... meeeen, denne trenger kontroll og da har jeg fått det for meg at å se på hvor vondt andre kvinner ha det skal hjelpe meg[8D]
Fullføre må jeg uansett[;)]
 
ORIGINAL: Nugatti

Jeg har vel skrevet det før også men når jeg tar det opp med henne ser hun bare på meg og smiler og sier at jeg har klart det før og klarer det sikkert igjen så er vi ferdig med å snakke om det liksom..

Jeg veit jo at jeg helt sikkert vil klare det en gang til men det hjelper liksom ikke når man gruer seg så fælt[:(]

 
huff......*trøsteklemme* synes det er sløvt av jm å takle det på denne måten....kan du ikke spørre noen på sykehuset om de kanskje kan ta imot deg å snakke med deg? fortell hvordan du har det?
 
jeg tenker faktisk ikke på fødselen i det hele tatt enda[8|]
 
ORIGINAL: Nugatti

Jeg har vel skrevet det før også men når jeg tar det opp med henne ser hun bare på meg og smiler og sier at jeg har klart det før og klarer det sikkert igjen så er vi ferdig med å snakke om det liksom..

Jeg veit jo at jeg helt sikkert vil klare det en gang til men det hjelper liksom ikke når man gruer seg så fælt[:(]


Men hva er det for en ting å si da??? Da ville jeg gått til legen min og fått henvisning til poliklinikken jeg! Du kan jo ikke gå å ha det slik, og være nervevrak når fødselen først kommer! De er kjempeflinke til å hjelpe på sykehuset[:)] Og kommer du først inn der får du helt sikkert vekstkontroll også, for du lurte vel på str til jenta også?[8|][:)]

Jm jeg hadde sist tok meg i alle fall kjempealvorlig når hun skjønte at jeg grua meg til fødselen, og henviste meg fort til sykehuset! Og det at du har vært igjennom det før MÅ jo ikke bety at du ikke kan grue deg for det...
 
ORIGINAL: renate m

jeg tenker faktisk ikke på fødselen i det hele tatt enda[8|]
Det har ikke jeg heller, egentlig. Den ungen MÅ jo ut, på en måte eller annen. Men såklart vet jeg at det blir drittvondt og alt det der, men en kommer jo på en måte ikke unna... Og så¨er det sikkert litt lettere for meg å si det, sålenge jeg ikke vet hva jeg går til også [;)]

Nugatti: Ring og snakk med de direkte på føden, og spør om du kan komme inn og snakke med noen der! Drit i hele jm di, og ta skjea i egne hender!! Forklar de på føden hva ho sier og mener, og åssen du har det, så er jeg sikker på at du får komme inn og snakka med noen der! Du skal ikke gå rundt med angst for noe sånt noe!! Det ødelegger jo resten av svangerskapet ditt, og ikke minst alt som er rundt deg den siste perioden! *trøsteklem* [:)][:)]
 
Har den følelsen ofte e mæ... nokon gånge tenke e at dæ æ no problem, å nokon gånge får e skikkele angst før dæ som ska skje. men har jo ingen aning kost dæ bli, så får berre hoppe i dæ... Alt æ sikkert glømt når lillemann kjem opp i arman mine[:D]
 
ja tenker ofte på det jeg også, er livredd [:o]
har sagt det til jordmora, men hun sa ikke så mye egentlig, bare at mange har klart det før meg og sånn[:-] vet jo det da, men like redd forde jeg vell!! så er jeg nervøs fordi jeg er lita og spinkel, hva om jeg ikke er stor nok på en måte? Da ba hun meg reise meg opp for å se, så sa hun bare, neida det går nok så fint så.. hmf[:'(]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp