Det er beinhardt noen ganger

[Hilla]

Noen ganger er det beintøft å være prøver. :/ I dag sitter jeg med følelsen av at alle rundt meg er gravid, blir gravide bare de ser på typen eller plopper ut unger som om de ikke har gjort annet før. Nesten alle venninnene mine er eller har nylig vært gravid. Jeg unner dem dette, bevares. Jeg unner dem det virkelig, men i dag kom det en knekk. Fikk vite om enda ei jeg kjenner som har blitt gravid. Vi er i pp 10 og prøver på barn nr 3. Jeg vet vi ikke har prøvd lenge sammenlignet med flere her inne, men jeg og sambo har jo fått det til før liksom.... vi vet jo vi kan siden vi har klart det før, så derfor føles det som om vi har prøvd i en liten evighet. Har begynt å tenke på om vi faktisk vil klare å bli gravid en siste gang. Har jeg blitt for gammel? Har endometriosen fucket opp alt i babyhybelen? Har svømmerene blitt sløve? Eller har de blitt for få? Jeg har ikke gått på noen prevansjon siden yngstemann ble født, vi har heller ikke vært særlig forsiktig frem til vi startet prøvingen sånn skikkelig. Når jeg tar opp min bekymring med sambo er han som alltid irriterende positiv, og jeg får lite gehør for dette.
Når jeg fikk dagens nyhet om en ny ny-gravid venninne skulle jeg blitt glad, men jeg begynte å grine. Takk og lov at jeg fant det ut via facebook! Føler meg som verdens verste medmenneske akkurat nå-.-

Bare et lite hjertesukk :/

 

[Huntress]

Det er helt lov å føle det! Selv om man jo er glad på andres vegne så er det også litt tungt når man selv prøver og det enda ikke har klaffet

 

[Babynr2]

Noen ganger er det beintøft å være prøver. :/ I dag sitter jeg med følelsen av at alle rundt meg er gravid, blir gravide bare de ser på typen eller plopper ut unger som om de ikke har gjort annet før. Nesten alle venninnene mine er eller har nylig vært gravid. Jeg unner dem dette, bevares. Jeg unner dem det virkelig, men i dag kom det en knekk. Fikk vite om enda ei jeg kjenner som har blitt gravid. Vi er i pp 10 og prøver på barn nr 3. Jeg vet vi ikke har prøvd lenge sammenlignet med flere her inne, men jeg og sambo har jo fått det til før liksom.... vi vet jo vi kan siden vi har klart det før, så derfor føles det som om vi har prøvd i en liten evighet. Har begynt å tenke på om vi faktisk vil klare å bli gravid en siste gang. Har jeg blitt for gammel? Har endometriosen fucket opp alt i babyhybelen? Har svømmerene blitt sløve? Eller har de blitt for få? Jeg har ikke gått på noen prevansjon siden yngstemann ble født, vi har heller ikke vært særlig forsiktig frem til vi startet prøvingen sånn skikkelig. Når jeg tar opp min bekymring med sambo er han som alltid irriterende positiv, og jeg får lite gehør for dette.
Når jeg fikk dagens nyhet om en ny ny-gravid venninne skulle jeg blitt glad, men jeg begynte å grine. Takk og lov at jeg fant det ut via facebook! Føler meg som verdens verste medmenneske akkurat nå-.-

Bare et lite hjertesukk :/

Skjønner deg godt.
Har to venninner selv som er gravide nå, og føler selv det er skikkelig urettferdig Prøver på nummer to, og har prøvd i 1,5 år. Sukk.. Det må jo bare klaffe snart
Tenker også at jeg er heldig som har fått et barn, men ønsket om å lage et mirakel til så hun får søsken er STOR.

 

[Hilla]

Det er helt lov å føle det! Selv om man jo er glad på andres vegne så er det også litt tungt når man selv prøver og det enda ikke har klaffet

Ja, fikk jo vite at hun ble gravid på første forsøk også. Det er jo kjempefint for hennes del, men for meg føles det litt urettferdig :/

 

[Hilla]

Skjønner deg godt.
Har to venninner selv som er gravide nå, og føler selv det er skikkelig urettferdig Prøver på nummer to, og har prøvd i 1,5 år. Sukk.. Det må jo bare klaffe snart
Tenker også at jeg er heldig som har fått et barn, men ønsket om å lage et mirakel til så hun får søsken er STOR.

Er veldig takknemlig for de 2 jeg har fått, men ønsket om en siste er uttolig sterkt. Nesten sånn at det blir litt altoppslukende :/ håper det klaffer for deg også snart

 

[Maybeast]

Jeg kjenner meg sååå igjen, alle plopper ut rundt meg... og nå er søsteren min også prøver, og jeg får nesten litt panikk for at hun skal bli gravid før meg! Jeg er i pp8 og hun i pp2

 

[Hilla]

Jeg kjenner meg sååå igjen, alle plopper ut rundt meg... og nå er søsteren min også prøver, og jeg får nesten litt panikk for at hun skal bli gravid før meg! Jeg er i pp8 og hun i pp2

Den panikken kan jeg levende se for meg hvordan føles. Det blir jo nesten som en konkuranse- i fertilitet liksom :/

Når jeg er på bedøk hos venninner og snuser på babyene, kommer det alltid en kommentar om at "dere må jo bare lage en til", "se så søt, vil du ikke ha en baby til", "er bare å produsere!". Jess, det er BARE. Virkelig! Vi bare hopper til køys i kveld, og så bare får jeg en baby om 40 uker. Jess, baaaaare! Åååå :'(

 

[Huntress]

Er veldig takknemlig for de 2 jeg har fått, men ønsket om en siste er uttolig sterkt. Nesten sånn at det blir litt altoppslukende :/ håper det klaffer for deg også snart

Kjenner meg igjen der ja!! En gang blir det vår tur, og det skal bli så bra Men vi må tenke på at når det er vår tur til annonsere en slik koselig nyhet så er det fort ei annen jente som sitter med de tankene vi har nå.

 

[Maybeast]

Den panikken kan jeg levende se for meg hvordan føles. Det blir jo nesten som en konkuranse- i fertilitet liksom :/

Når jeg er på bedøk hos venninner og snuser på babyene, kommer det alltid en kommentar om at "dere må jo bare lage en til", "se så søt, vil du ikke ha en baby til", "er bare å produsere!". Jess, det er BARE. Virkelig! Vi bare hopper til køys i kveld, og så bare får jeg en baby om 40 uker. Jess, baaaaare! Åååå :'(

Takk for at du sa det!! Nå føler jeg meg litt mindre crazy Jeg ønsker jo søsteren min alt godt, men det blir en indre konkurranse som jeg VIL vinne Jeg får også kommentarer på at nå må vi hive oss rundt, men hittil har vi svart unnvikende på det! Vi ønsker virkelig ingen innblanding i prøvingen :/