Jeg har født!!
Fredag morgen, i femtiden våknet jeg med menssmerter, og kvart over seks lurte jeg på om vannet var gått, og ringte føden. Fikk beskjed om å se det ann i et par timer. La meg inn til sambo igjen, og etter 10 min begynte jeg å få sammentrekninger, som kom med omtrent 7 minutters mellomrom. Sendte sambo ut for å skrape og måke fram bilen, og ringte til føden igjen. Fikk beskjed om at pga kø, føre og at min mor hadde ekstremt raske fødsler, så måtte jeg bare komme inn når jeg ville, og at jeg måtte ringe på nytt hvis vi ble stående i kø og det hastet, slik at de kunne sende ambulanse imot. Jeg la på, snudde på meg, og så var det ingen tvil om at vannet gikk. Ble kjørende i kø, med rier, men de varte ikke så lenge, og var en stund mellom hver. Ble undersøkt da vi kom inn, tre cm åpning, og "dårlige" rier, men ble flyttet opp på et føderom. Ei veldig hyggelig jordmor sa hun håpet på fødsel innen arbeidsdagen var omme fem timer senere. Etter to timer måtte hun innrømme at det nok ikke ble det, men at babyen ville være ute innen et døgn. Jeg fikk varmeputer på rygg og mage, og slike steriltvannspapler (parpler, eller hva søren de heter) i ryggen siden jeg hadde veldig vondt der. De hjalp veldig godt i de to timene de virket, men så fikk jeg plutselig et "illebefinnende" som de kalte det i ettertid, og som de regner med kom fordi det gikk så innmari fort. Jeg var ikke tilstede i det hele tatt, klarte knapt å snakke, eller høre, bevege meg, se eller fokusere. Lege kom for å se på meg, men fant ikke noe galt. Kom litt mer til meg selv etterhvert, men det var veldig skremmende mens det stod på. Så ble jeg undersøkt, og var kommet til fire cm, og fikk spørsmål om de skulle forberede epidural, jeg takket ja, og fikk veneflon i hånda. 20 min etterpå ble jeg undersøkt på nytt, før epiduralen skulle bestilles, og da var det full åpning! Ble ikke noe epidural på meg. Halvannen time senere, da med 16 min pressrier, så var verdens vakreste jente ute! Hun er helt nydelig!! Første jordmor gikk av jobb under en time før hun var ute, så hun rakk det nesten.
Lille, vakre Solveig (oppkalt etter min mormor som nettopp fylte 92 år) var 3292 gram og 50 cm lang da hun ble født.
Vi kom hjem i formiddag, og nå ligger hun og sover mellom oss på sofaen. Er ei skikkelig sovedukke som må vekkes for mat, og hun har i dag vært på sin første shoppingtur og cafébesøk. Vi måtte ut å kjøpe mer klær, hun svømmer i str 50, men det får så være, holdt ikke med de to bodyene vi hadde kjøpt inn da iallfall!
Og jeg, jeg er i bedre form enn jeg har vært siden mai! Kjempedeilig å føle seg oppegående!!
Fredag morgen, i femtiden våknet jeg med menssmerter, og kvart over seks lurte jeg på om vannet var gått, og ringte føden. Fikk beskjed om å se det ann i et par timer. La meg inn til sambo igjen, og etter 10 min begynte jeg å få sammentrekninger, som kom med omtrent 7 minutters mellomrom. Sendte sambo ut for å skrape og måke fram bilen, og ringte til føden igjen. Fikk beskjed om at pga kø, føre og at min mor hadde ekstremt raske fødsler, så måtte jeg bare komme inn når jeg ville, og at jeg måtte ringe på nytt hvis vi ble stående i kø og det hastet, slik at de kunne sende ambulanse imot. Jeg la på, snudde på meg, og så var det ingen tvil om at vannet gikk. Ble kjørende i kø, med rier, men de varte ikke så lenge, og var en stund mellom hver. Ble undersøkt da vi kom inn, tre cm åpning, og "dårlige" rier, men ble flyttet opp på et føderom. Ei veldig hyggelig jordmor sa hun håpet på fødsel innen arbeidsdagen var omme fem timer senere. Etter to timer måtte hun innrømme at det nok ikke ble det, men at babyen ville være ute innen et døgn. Jeg fikk varmeputer på rygg og mage, og slike steriltvannspapler (parpler, eller hva søren de heter) i ryggen siden jeg hadde veldig vondt der. De hjalp veldig godt i de to timene de virket, men så fikk jeg plutselig et "illebefinnende" som de kalte det i ettertid, og som de regner med kom fordi det gikk så innmari fort. Jeg var ikke tilstede i det hele tatt, klarte knapt å snakke, eller høre, bevege meg, se eller fokusere. Lege kom for å se på meg, men fant ikke noe galt. Kom litt mer til meg selv etterhvert, men det var veldig skremmende mens det stod på. Så ble jeg undersøkt, og var kommet til fire cm, og fikk spørsmål om de skulle forberede epidural, jeg takket ja, og fikk veneflon i hånda. 20 min etterpå ble jeg undersøkt på nytt, før epiduralen skulle bestilles, og da var det full åpning! Ble ikke noe epidural på meg. Halvannen time senere, da med 16 min pressrier, så var verdens vakreste jente ute! Hun er helt nydelig!! Første jordmor gikk av jobb under en time før hun var ute, så hun rakk det nesten.
Lille, vakre Solveig (oppkalt etter min mormor som nettopp fylte 92 år) var 3292 gram og 50 cm lang da hun ble født.
Vi kom hjem i formiddag, og nå ligger hun og sover mellom oss på sofaen. Er ei skikkelig sovedukke som må vekkes for mat, og hun har i dag vært på sin første shoppingtur og cafébesøk. Vi måtte ut å kjøpe mer klær, hun svømmer i str 50, men det får så være, holdt ikke med de to bodyene vi hadde kjøpt inn da iallfall!
Og jeg, jeg er i bedre form enn jeg har vært siden mai! Kjempedeilig å føle seg oppegående!!
Gratulerer så mye 
