Det å ikke ha kontroll

[Lille-bille]

Er det bare meg som virkelig sliter med å føle jeg ikke har kontroll på noen ting i ivf prosessen?
har aldri hatt noe problemer med å miste litt kontroll over ting i livet før, men NÅ tar det helt av
Følelsen av å miste kontroll blir bare større og større for hvert forsøk vi går gjennom :/
I mitt tilfelle så kan det bli såpass ille at jeg får små begynnende panikk anfall om jeg ikke fikser den minste ting som ligger feil plass. Jeg fikserer på at putene ligger feil, får ikke såve pga dyna har en liten krøll(måtte bytte trekk pga dyna inni lå sjeivt).
Det er sånne rare små ting jeg mister hodet helt på, som om kroppen og hodet sier at "javell, siden vi ikke kan kontrollere denne tingen med å få et barn så skal vi hvertfall klare kontrollere alt annet rundt oss"

Det er så ubehagelig, jeg blir både sint og frustrert av meg selv og det at mitt problem med kontroll går ut over hverdagen og di rundt meg.

Noen som føler på det samme? og som kanskje har metoder eller ting dere gjør for å få roet hodet ned når dere merker at behovet for kontroll kommer?

 

[Sol.i.hjertet]

Er det bare meg som virkelig sliter med å føle jeg ikke har kontroll på noen ting i ivf prosessen?
har aldri hatt noe problemer med å miste litt kontroll over ting i livet før, men NÅ tar det helt av
Følelsen av å miste kontroll blir bare større og større for hvert forsøk vi går gjennom :/
I mitt tilfelle så kan det bli såpass ille at jeg får små begynnende panikk anfall om jeg ikke fikser den minste ting som ligger feil plass. Jeg fikserer på at putene ligger feil, får ikke såve pga dyna har en liten krøll(måtte bytte trekk pga dyna inni lå sjeivt).
Det er sånne rare små ting jeg mister hodet helt på, som om kroppen og hodet sier at "javell, siden vi ikke kan kontrollere denne tingen med å få et barn så skal vi hvertfall klare kontrollere alt annet rundt oss"

Det er så ubehagelig, jeg blir både sint og frustrert av meg selv og det at mitt problem med kontroll går ut over hverdagen og di rundt meg.

Noen som føler på det samme? og som kanskje har metoder eller ting dere gjør for å få roet hodet ned når dere merker at behovet for kontroll kommer?

Kan definitivt relatere til det du sier. Er selv en person med et ekstremt stort kontrollbehov. Det vil si, det jeg KAN påvirke rundt meg og i livet mitt, det gjør jeg som regel, fordi jeg tenker at alt kan man finne en løsning på. Og da order som regel det meste seg! Derfor har jeg også slitt endel i denne babyprosessen.

For min del har jeg måttet forsøke å se på HVA jeg faktisk kan kontrollere. Det være seg å lese meg opp på enhver ting i prosessen, og å tilrettelegge alt fra kosthold, vitaminer, søvn, sex, alkohol, koffein, stress, el-testing, temping, monitorere hvilepuls etc. Slik har jeg kontrollert alt, bortsett fra den lille faktoren som ikke er mulig; befruktningen. Jeg er en person som heller vil vite ALT, enn å ikke vite. Ved å ta kontroll over alt det andre, og akseptere at jeg ikke kan kontrollere den siste faktoren, har jeg fått det til å funke... sånn nogenlunde.

Det som kanskje har hjulpet mest av alt har vært å snakke med de rundt oss om hva vi går gjennom. Å slippe å skjule det. Det har vært en befrielse.

Når det kommer til det å slippe kontrollen, da har jeg ikke (som du nå kanskje forstår) så veldig mange triks i ermet. Men du virker jo veldig bevisst på hva du gjør og at du gjør det, og da har du kommet langt tenker jeg. Hva med å faktisk ikke rette på de putene når du føler det behovet kommer? Hva skjer da?

Jeg har også hatt stor hjelp av å snakke med en coach, som også er akupunktør. Vi snakker som regel en halvtime, også får jeg nåler i en halvtime etterpå, hvor jeg bare ligger rett ut i mine egne tanker og slumrer. Kunne det vært noe å få snakket med noen profesjonelle?

Dette ble langt, og sikkert mye vissvass, men ville bare vise deg at du ikke er alene Håper ting blir lettere etterhvert, og at bebis er like rundt hjørnet

 

[Babybabywish]

Kan definitivt relatere til det du sier. Er selv en person med et ekstremt stort kontrollbehov. Det vil si, det jeg KAN påvirke rundt meg og i livet mitt, det gjør jeg som regel, fordi jeg tenker at alt kan man finne en løsning på. Og da order som regel det meste seg! Derfor har jeg også slitt endel i denne babyprosessen.

For min del har jeg måttet forsøke å se på HVA jeg faktisk kan kontrollere. Det være seg å lese meg opp på enhver ting i prosessen, og å tilrettelegge alt fra kosthold, vitaminer, søvn, sex, alkohol, koffein, stress, el-testing, temping, monitorere hvilepuls etc. Slik har jeg kontrollert alt, bortsett fra den lille faktoren som ikke er mulig; befruktningen. Jeg er en person som heller vil vite ALT, enn å ikke vite. Ved å ta kontroll over alt det andre, og akseptere at jeg ikke kan kontrollere den siste faktoren, har jeg fått det til å funke... sånn nogenlunde.

Det som kanskje har hjulpet mest av alt har vært å snakke med de rundt oss om hva vi går gjennom. Å slippe å skjule det. Det har vært en befrielse.

Når det kommer til det å slippe kontrollen, da har jeg ikke (som du nå kanskje forstår) så veldig mange triks i ermet. Men du virker jo veldig bevisst på hva du gjør og at du gjør det, og da har du kommet langt tenker jeg. Hva med å faktisk ikke rette på de putene når du føler det behovet kommer? Hva skjer da?

Jeg har også hatt stor hjelp av å snakke med en coach, som også er akupunktør. Vi snakker som regel en halvtime, også får jeg nåler i en halvtime etterpå, hvor jeg bare ligger rett ut i mine egne tanker og slumrer. Kunne det vært noe å få snakket med noen profesjonelle?

Dette ble langt, og sikkert mye vissvass, men ville bare vise deg at du ikke er alene Håper ting blir lettere etterhvert, og at bebis er like rundt hjørnet

DEN kan jeg skrive under på. Å få timer hos naturterapeut eller lignende. Akupunktur og en snakk om ting rundt ivf, hormoner som raser å alt det der, hjelper utrolig mye! ligge med nåler pluss hjelp til å spenne av en halvtime uten forstyrrelser, er å anbefale alle som sliter her egentlig! nålene «forstyrrer» musklene på en god måte som løsner der det skal løsne for å si det slik. Så avsluttes det med en oppløsende massasje. Jeg var har som stein i enkelte områder der har det blitt mykt å jeg har nesten ikke kalde bein eller hender lengre heller er nok derfor enkelte privatklinikker har det med i prosessen. Dem har oppdaget at det faktisk er bra! ingen ekstra medisiner heller.

 

[Lille-bille]

Kan definitivt relatere til det du sier. Er selv en person med et ekstremt stort kontrollbehov. Det vil si, det jeg KAN påvirke rundt meg og i livet mitt, det gjør jeg som regel, fordi jeg tenker at alt kan man finne en løsning på. Og da order som regel det meste seg! Derfor har jeg også slitt endel i denne babyprosessen.

For min del har jeg måttet forsøke å se på HVA jeg faktisk kan kontrollere. Det være seg å lese meg opp på enhver ting i prosessen, og å tilrettelegge alt fra kosthold, vitaminer, søvn, sex, alkohol, koffein, stress, el-testing, temping, monitorere hvilepuls etc. Slik har jeg kontrollert alt, bortsett fra den lille faktoren som ikke er mulig; befruktningen. Jeg er en person som heller vil vite ALT, enn å ikke vite. Ved å ta kontroll over alt det andre, og akseptere at jeg ikke kan kontrollere den siste faktoren, har jeg fått det til å funke... sånn nogenlunde.

Det som kanskje har hjulpet mest av alt har vært å snakke med de rundt oss om hva vi går gjennom. Å slippe å skjule det. Det har vært en befrielse.

Når det kommer til det å slippe kontrollen, da har jeg ikke (som du nå kanskje forstår) så veldig mange triks i ermet. Men du virker jo veldig bevisst på hva du gjør og at du gjør det, og da har du kommet langt tenker jeg. Hva med å faktisk ikke rette på de putene når du føler det behovet kommer? Hva skjer da?

Jeg har også hatt stor hjelp av å snakke med en coach, som også er akupunktør. Vi snakker som regel en halvtime, også får jeg nåler i en halvtime etterpå, hvor jeg bare ligger rett ut i mine egne tanker og slumrer. Kunne det vært noe å få snakket med noen profesjonelle?

Dette ble langt, og sikkert mye vissvass, men ville bare vise deg at du ikke er alene Håper ting blir lettere etterhvert, og at bebis er like rundt hjørnet

Takk for bra svar
Om jeg ikke fikser det som plager meg så blir jeg som oftest sittende å irritere meg over det å bli mer og mer stresset, er det større ting som sykdom osv så kan det resultere i panikk anfall eller en break down
Har blitt litt bedre etter at vi bestemte oss for å være åpne om prosessen og alt vi går gjennom prøvde akupunktur og melatonin en av forsøkene og føte det hjalp på at jeg fikk såve og være mer avslappet(så skal det igjen ved neste forsøk) har snakket litt med lege om det også, men virker ikke som det er så mye å gjøre, annet enn å prøve å puste dypt å ikke la det gå innpå meg

 

[Sol.i.hjertet]

Takk for bra svar
Om jeg ikke fikser det som plager meg så blir jeg som oftest sittende å irritere meg over det å bli mer og mer stresset, er det større ting som sykdom osv så kan det resultere i panikk anfall eller en break down
Har blitt litt bedre etter at vi bestemte oss for å være åpne om prosessen og alt vi går gjennom prøvde akupunktur og melatonin en av forsøkene og føte det hjalp på at jeg fikk såve og være mer avslappet(så skal det igjen ved neste forsøk) har snakket litt med lege om det også, men virker ikke som det er så mye å gjøre, annet enn å prøve å puste dypt å ikke la det gå innpå meg

Veldig bra at du føler det litt bedre etter å ha vært åpen med de rundt

Akupunktøren min, som jeg hovedsaklig gikk til pga at hun er coach, har også vært gjennom mange år med ufrivillig barnløshet. Så hun vet hva jeg snakker om og forstår «språket».

Alt avhengig av hvor du er i landet, så er det noen å prate med som vet hva du går gjennom. Du skal ikke trenge å gå med slike tanker over lang tid, og få beskjed om å puste og ikke la det gå innover deg. Har ikke klinikken noen de kan sette deg i kontakt med? Vet at Hausken i Oslo i hvert fall har det. Det høres utrolig tøft ut å ha det som du har det. Husk at du kan ta kontroll over det at du ikke skal miste kontroll Håper du føler deg bedre etterhvert, med eller uten hjelp

 

[Lille-bille]

Veldig bra at du føler det litt bedre etter å ha vært åpen med de rundt

Akupunktøren min, som jeg hovedsaklig gikk til pga at hun er coach, har også vært gjennom mange år med ufrivillig barnløshet. Så hun vet hva jeg snakker om og forstår «språket».

Alt avhengig av hvor du er i landet, så er det noen å prate med som vet hva du går gjennom. Du skal ikke trenge å gå med slike tanker over lang tid, og få beskjed om å puste og ikke la det gå innover deg. Har ikke klinikken noen de kan sette deg i kontakt med? Vet at Hausken i Oslo i hvert fall har det. Det høres utrolig tøft ut å ha det som du har det. Husk at du kan ta kontroll over det at du ikke skal miste kontroll Håper du føler deg bedre etterhvert, med eller uten hjelp

Klinikken har folk på sykehuset jeg kan prate med, men det tar meg 3 timer hver vei så det blir ikke aktuelt jeg har mer bra dager enn dårlige og en veldig flink og støttende samboer som godtar og følger mine rare måter å gjøre ting på så det blir jo litt mindre for meg å pirke på altså

 

[Sol.i.hjertet]

Klinikken har folk på sykehuset jeg kan prate med, men det tar meg 3 timer hver vei så det blir ikke aktuelt jeg har mer bra dager enn dårlige og en veldig flink og støttende samboer som godtar og følger mine rare måter å gjøre ting på så det blir jo litt mindre for meg å pirke på altså

Godt at du har fin støtte i samboer Håper det blir bedre etter hvert