Derre med kroniske smerter

bondekone

bondekone

Forumet er livet
Derre som går med kroniske smerter. Har derre klart å snu hjernen i forhold til ting derre klarer og ikke klarer?
Jeg har blitt 25%medisink invalid i forhold til en bilukykke og går med kroniske og store smerter og alt som følger med dette.Som smerter i hode,svimel, føler meg full selv om jeg ikke har drukket.
Men klarer ikke å snu hjernen for å tenke positivt å sette pris på det jeg klarer. Kjenner helle tiden at jeg føler meg som en taper for samfunne for jeg ikke klarer å jobbe og at jeg må ha en del hjelp av svigerforeldrene mine i forhold til det daglige.
På de værste periodene med smerter så må jeg sende ungene bort til enten svigers eller til tanta og onkelen dems slik at jeg kan legge meg nerpå å prøve å slappe av litt.
Har prøvd slik avlasting øvelser men føler ikke dette fungerer
Går til fysio og manuelterapi, kiropraktor vil ikke gjøre noe pga feilstillingene

Så hvordan gjør derre andre det?
 
Har du prøvd osteopati?

Har selv nakkeproblemer, og en del smerter pga. Har en slitasje i nakken med nerver som ligger i klemm. Er fint lite jeg kan gjøre uten å få vondt, alt som gjøres over navlehøyde er et slit. Egentlig så skal jeg ikke holde på med noe som jeg må bruke armene til :P

Får heldigvis hjelp av sambo til de verste tingene, som støvsuging, oppvask og henge opp klesvasken (en våt jeans er pokker meg drittung).

Verst er vel å få folk til å forstå at jeg sliter med smerter hver dag, syns jo ikke på meg at jeg har et smertehelvete.
 
HVA? Vil ikke kiropraktoren gjøre noe? Hmm.. Så rart, det har jeg kun opplevd med et par pasienter og da av helt andre grunner.

Men til det du spør om, har du fått gå på noen kurs? Om smertelindring. Feks kurs hos LMS (lærings og mestrings senter) ved ditt sykehus.
Det går veldig i bølgedaler med meg. Noen dager er jeg flink og ser det positive og klarer å fokusere på det jeg klarer, mens andre dager klarer jeg ikke å fokusere på noe annet enn de dårlige sidene ved sykdommen min.

 

Sorland skrev:
Har du prøvd osteopati?

Har selv nakkeproblemer, og en del smerter pga. Har en slitasje i nakken med nerver som ligger i klemm. Er fint lite jeg kan gjøre uten å få vondt, alt som gjøres over navlehøyde er et slit. Egentlig så skal jeg ikke holde på med noe som jeg må bruke armene til :P

Får heldigvis hjelp av sambo til de verste tingene, som støvsuging, oppvask og henge opp klesvasken (en våt jeans er pokker meg drittung).

Verst er vel å få folk til å forstå at jeg sliter med smerter hver dag, syns jo ikke på meg at jeg har et smertehelvete.
ja har vært det.men fungerte ikke så fikk beskjed å fortsette hos fysio og manuelterapaut

Det med at folk ikke ser at en har smerter merker jeg også, mange spør du ser jo friski ut,men de ser ikke smertene eller plagen jeg går med gjennom dagen

 

Vestlandstaus skrev:
HVA? Vil ikke kiropraktoren gjøre noe? Hmm.. Så rart, det har jeg kun opplevd med et par pasienter og da av helt andre grunner.

Men til det du spør om, har du fått gå på noen kurs? Om smertelindring. Feks kurs hos LMS (lærings og mestrings senter) ved ditt sykehus.
Det går veldig i bølgedaler med meg. Noen dager er jeg flink og ser det positive og klarer å fokusere på det jeg klarer, mens andre dager klarer jeg ikke å fokusere på noe annet enn de dårlige sidene ved sykdommen min.


Nei har vært hos 3 stk og alle sier de ikke vil gjøre noe pga måtten feilstillingene sitter så var det fare for at smertene ville bli være og jeg kunne miste følighettene pga hvor skjevhettene sitter. Er wiplash skadde
har ikke vært på slikt kurs siden vi har ingen mulighet til at noen kan ha ungene mens jeg er borte i lengre perioder. Siden mannen jobber borte
 
Jeg biter tenna sammen, tro det eller ei! Føler ikke jeg har noe valg...
Jobber fullt, har unge, samboer og leilighet. Itillegg er jeg så priviligert at jeg har leddgikt og har slitt (sliter litt enda) med angst og depresjon...
Innimellom kjennes det ut som jeg er blitt påkjørt av en dompveivals og jeg har bare lyst til å sette meg ned å hylskrike!!! Men jeg gjør det aldri....

Det kan jo bare ikke ende bra
 
Jeg har heldigvis kommet til et stadie hvor jeg gjør det jeg kan og vil - og er det noe jeg ikke klarer i dag,så kan jeg sikkert(kanskje) gjøre det en annen gang. Jeg har vært sint og bitter,måtte gi opp de tingene jeg har likt best (som alpint bla.) ,og har måttet innse at dette er mitt liv,slik er det - og egentlig har jeg jo flaks som ikke har det værre... Jeg har en sykdom som heter SLE ,og det er en ganske "fæl" sykdom. Den synes godt - men bare på blodprøver..Og de ser ikke vanlige folk.. Andre tror jeg er lat,eller bare bortskjemt - og jeg lar de tro det! Gidder ikke legge ut om hvordan det er å leve med en sykdom som går i faser slik min gjør ,dessuten vet folk svært lite om SLE - eller LUPUS som det heter på folkemunne..
Men uten mann og eldste sønn hadde jeg ikke taklet småbarnstiden til minsten! Fikk en periode på ett års tid med ekstrem fatique og sterke smerter,betennelser i halve kroppen og mye medisiner - sove 16 timer i døgnet er ikke uvanlig for meg ,så ja,jeg er hjemmeværende med sønn som har 100% barnehageplass.
Jeg skal forresten på Livsmestringskurs snart ,spennende sak.
 
jeg har også nakkesleng. "Desverre" ikke fra en bilulykke :(  men fra et fall.

desverre, fordi mange leger tror ikke på meg, og tror ikke at man kan få nakkesleng fra et fall.  noe man virkelig kan :(

jeg har redusert stillingen min med 20 % ulønnet fordi jeg ikke klarer hverdagen med 100 % stilling. veldig sure penger å tape, men har ikke noe valg.

heldigvis har jeg en snill flink mann som hjelper mye, men hverdagene med smerter kan være tøff.
jeg løper og trener litt, føler det låser seg mindre da..men går med låsninger i nakken og smerter pga at nakken holder seg i feil stilling hele tiden (blir jo feil muskler som jobber)

nå er det ca 7 år siden ulykken, og er ikke bedre =(

kiropraktoren min ville heller ikke gjøre noe, pga hun kunne gjøre det verre ol.
brukte flerforldige tusen, men ga meg, for hun gjorde ikke noe spes. og ble jo ikke bedre av det.

gikk i ca 4 år til manuellterapaut 2 ganger i ukem. men det hjalp heller ikke. ble verre i perioder hun knakk.

spiser smertestillende, og får ibux på resept.
 
må bare skrive at jeg får kommentarer på at jeg er så blid hele tiden, og er så positiv. tror det er en "overlevelsesteknikk" og kroppens måte å dempe smertene..?
må bare, ellers dukker jeg nok under.


og det med at folk ikke ser smertene er bare helt for jæ...
hadde  jeg bare knekt beina eller noe..

folk forstår ikke hvorfor jeg må legge meg i 20.30 tiden, eller ikke kan være med på kino, tur ol.  tilogmed ikke min egen mor :(
 

¤Sunshine¤ skrev:
må bare skrive at jeg får kommentarer på at jeg er så blid hele tiden, og er så positiv. tror det er en "overlevelsesteknikk" og kroppens måte å dempe smertene..?
må bare, ellers dukker jeg nok under.


og det med at folk ikke ser smertene er bare helt for jæ...
hadde  jeg bare knekt beina eller noe..

folk forstår ikke hvorfor jeg må legge meg i 20.30 tiden, eller ikke kan være med på kino, tur ol.  tilogmed ikke min egen mor :(


Du sa det Sunshine, takk! Men jeg slenger heller på sambo enn mor på slutten der....
 
borte
 

siljegulli skrev:
Jeg biter tenna sammen, tro det eller ei! Føler ikke jeg har noe valg...
Jobber fullt, har unge, samboer og leilighet. Itillegg er jeg så priviligert at jeg har leddgikt og har slitt (sliter litt enda) med angst og depresjon...
Innimellom kjennes det ut som jeg er blitt påkjørt av en dompveivals og jeg har bare lyst til å sette meg ned å hylskrike!!! Men jeg gjør det aldri....

Det kan jo bare ikke ende bra


Hvorfor sykemelder du deg ikke i perioder? hvorfor være så mentalt sterk?
 

¤Sunshine¤ skrev:
må bare skrive at jeg får kommentarer på at jeg er så blid hele tiden, og er så positiv. tror det er en "overlevelsesteknikk" og kroppens måte å dempe smertene..?
må bare, ellers dukker jeg nok under.


og det med at folk ikke ser smertene er bare helt for jæ...
hadde  jeg bare knekt beina eller noe..

folk forstår ikke hvorfor jeg må legge meg i 20.30 tiden, eller ikke kan være med på kino, tur ol.  tilogmed ikke min egen mor :(

Jeg og går ofte å legger meg tidlig eller at jeg må sov epå dagen
Her går jeg på 3 forskjellige smertestillende om dagen bare for å "klare" hverdagen på en måtte
Jeg og ser blid og lystig ut utad,mens inni meg så er det en egen kamp med smertene og det som følger med
Merker at mye av det sosiale har blitt borte etter ulykken her siden jeg ikke takler mye uro rundt meg
 

sas skrev:

siljegulli skrev:
Jeg biter tenna sammen, tro det eller ei! Føler ikke jeg har noe valg...
Jobber fullt, har unge, samboer og leilighet. Itillegg er jeg så priviligert at jeg har leddgikt og har slitt (sliter litt enda) med angst og depresjon...
Innimellom kjennes det ut som jeg er blitt påkjørt av en dompveivals og jeg har bare lyst til å sette meg ned å hylskrike!!! Men jeg gjør det aldri....

Det kan jo bare ikke ende bra


Hvorfor sykemelder du deg ikke i perioder? hvorfor være så mentalt sterk?


Ja, si det du.... Jeg vet rett og slett ikke! Det er jo ikke akkurat noen som takker meg....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp