Derfor gråter jeg...

Begynte å gråte da jeg skulle synge løvetannsvisa for gutten min - klarte ikke få frem et ord - og tårene triller nå bare jeg skriver det og tenker tilbake på det...
 
Jeg gråt i morges fordi eldstemann måtte lage matpakke til seg og minstemann, da mor lå på sofaen med blodtrykksfall..
 
Fordi sjefen sier han forstår, men i virkeligheten lager han bare dritt. Så samtidig som man er ekstra hormonell så føler jeg meg ekstra tråkka på
 
I natt hadde jeg mareritt om at ungene og jeg var i bilulykke og havnet under vann. Jeg fikk begge ut og alt gikk bra , men jeg gråt da jeg sendte de på skolen fordi drømmen virket så ekte. Huff! Alt gikk heldigvis bra og de er trygt hjemme hos sin hormonelle mor igjen :p
 
Haha! Jeg gråt hos legen i dag fordi hun ikke skal være der lenger og jeg synes hun har vært så flink til å ivareta meg i tiden fra sa i høst og frem til nå [emoji23] skyldte på hormonene og fikk en klem klem da jeg gikk. Ble litt kleint, men tror hun syntes det var veldig hyggelig å få skryt også[emoji85]
 
Noen posta bilde på Facebook av ei jente på 10 som ikke hadde en pappa å gå med på far/datter dans (amerikansk greier).
Og kom etterpå med oppdatering av hvordan det ordnet seg med "kavaler" for jenta (fikk dele med bestevenninna si).
-har aldri begynt å gråte for noe sånt før! Ble glad på en fremmed person vegne liksom.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp