Deres synspunkt...farskap!

Rosa3

Gift med forumet
Faren til jenta mi erkjenner ikke farskapet og skal ha DNA test. Enda vi var sammen til jeg var ca 5 mnd på vei.
Jeg nekter han kontakt til han har fått svaret sitt da dette egentlig er en ikke-sak. Han sier han tror han er faren, han skal bare være helt sikker.
Nå sier han at JEG frarøver han og barnet den første tiden sammen, og legger alt på meg.
Hva mener dere? :-/
 
I det ene øyeblikket erkjenner han ikke forskapet mens i neste påstår han at du er årsaken til at de to ikke får tilbringe tid sammen..?
Er det noen grunn til at han tror at det ikke er hans barn?

Jeg hadde ikke brydd meg noe om det. Hvis han har krevd å få utført DNA-test så får han vente med å være sammen med barnet til resultatet er klart.
 
Jeg tror jeg hadde forholdt meg helt rolig og latt han få den DNA-testen, så får han se hvor godt han føler seg når resultatet kommer :happy:
 
Enig med nawsaa.

Det er han som skaper konflikter her, så da får han bare vente på det svaret sitt da.
Høres ut som du er i en slitsom situasjon. Håper det ordner seg og dere får til et greit samarbeid ♡
 
I det ene øyeblikket erkjenner han ikke forskapet mens i neste påstår han at du er årsaken til at de to ikke får tilbringe tid sammen..?
Er det noen grunn til at han tror at det ikke er hans barn?

Jeg hadde ikke brydd meg noe om det. Hvis han har krevd å få utført DNA-test så får han vente med å være sammen med barnet til resultatet er klart.

Ja!
Fordi jeg burde gi han samvær mens vi venter på svaret, sier han...
Det er ingen verdens grunn for han å skal ha test. Kun at vi gikk fra hverandre når jeg var ca 5 mnd på vei. Han sier han tror han er far, men vil være 100% sikker...
Altså hele greia er jo bare tåpelig da... :-/
Helsesøster sa det samme som dere..!
 
Enig med nawsaa.

Det er han som skaper konflikter her, så da får han bare vente på det svaret sitt da.
Høres ut som du er i en slitsom situasjon. Håper det ordner seg og dere får til et greit samarbeid ♡
Jeg er redd dette bare er starten...
Han har vist seg å være en person som ikke tar konsekvenser for sine handlinger og heller ikke viser ansvar i noen situasjoner....
 
Hvorfor nekter du ham samvær hvis han er faren? Er det ikke like greit at de får bli kjent mens jenta er liten? Selv om dere er uenige er det vel fint for jenta å bli kjent med faren sin?

Jeg oppfatter dette som at du bruker jenta for å straffe ham for å være teit.
 
Hvorfor nekter du ham samvær hvis han er faren? Er det ikke like greit at de får bli kjent mens jenta er liten? Selv om dere er uenige er det vel fint for jenta å bli kjent med faren sin?

Jeg oppfatter dette som at du bruker jenta for å straffe ham for å være teit.
Hvordan kan du si dette?

Her er en mann som først betviler at han er far så hvorfor skal han ha kontakt med ungen før han får det svart på hvitt? Hvis han vil ha kontakt hvorfor skulle han trenge dna bevis? Det er bare tåpelig og det er jo en ren provokasjon.
Da er det jo han som forsøker å straffe, men skal tydeligvis ha i pose og sekk.

Greit nok sies det at spedbarn knytter sterkere relasjoner til mennesker de blir kjent med de 6 første levemånedene, men det er kun for regelmessige relasjoner og et barn under 3 mnd vil glemme personer etter 24 timer de tre første levemånedene så her har det ikke noe å si for jenta om han er involvert nå eller ikke.
 
Hvorfor skal mor ha "eierett" på barnet? Han kan da vel ha lyst til å være far selv om han selv er i tvil om han er det?

Jeg synes ikke noe om dette. :S Det er alltid to sider av en sak, på sånne forum er det som oftest en ensidig framstilling fra mors side.
 
Hvorfor skal mor ha "eierett" på barnet? Han kan da vel ha lyst til å være far selv om han selv er i tvil om han er det?

Jeg synes ikke noe om dette. :S Det er alltid to sider av en sak, på sånne forum er det som oftest en ensidig framstilling fra mors side.
Føler ikke jeg har noe eierett nei, men synes det blir så ustabilt for oss som familie.
Han skal komme som han vil, men vil ikke erkjenne farskapet..
Han gikk fra oss fordi han ikke var "klar", ikke fordi jeg hadde gjort noe galt eller noe som gjør at han kan betvile farskapet..
Grunnen til han ikke signerer er jo kun for å lage en sak, og framstille meg som et ludder..
Til og med familien hans er frustrert og overgitt...

Dette er fakta, ikke min "versjon"...
 
Hvorfor nekter du ham samvær hvis han er faren? Er det ikke like greit at de får bli kjent mens jenta er liten? Selv om dere er uenige er det vel fint for jenta å bli kjent med faren sin?

Jeg oppfatter dette som at du bruker jenta for å straffe ham for å være teit.
Må jo være supert å bli kjent med faren sin, det sier jeg også. Men han er jo ikke faren enda. Slik ståa er nå har han bare donert sperm!
På fødselsattesten står han ikke engang..
I mine øy e er hele saken helt sjuk, og han er velkommen med en gang han tar ansvar for dattera si og erkjenner farskapet! :)
 
Hvorfor skal mor ha "eierett" på barnet? Han kan da vel ha lyst til å være far selv om han selv er i tvil om han er det?

Jeg synes ikke noe om dette. :S Det er alltid to sider av en sak, på sånne forum er det som oftest en ensidig framstilling fra mors side.
Det er snakk om at far er selvmotsigende og gjør dette som en provikasjon.

Nope, ikke sikkert det er min unge, så jeg må ha bevis.
Og rett etterpå forlanger å leke pappa, men vil likevel ikke ta på seg ansvaret ubetinget. Da er man bare ute etter å provosere.

Og jeg kan garantere deg at i den virkelige verden har udugelige fedre for mye makt.
Det sier jeg som skillsmissebarn og alenemor.

Jeg tenkte som deg engang at klart far skal få være pappa og så jeg ga han delt foreldreansvar. Resultat: ungen kan ikke ha egen bank konto fordi far må signere og ha tilgang til konto og han er ikke engang delaktig i våre liv. Og fordi han ikke har styr på økonomien kan han ikke ha tilgang til en sparekonto. Da krever sosialkontoret at han bruker av den før han kan få sosiaøhjelp. Og det er da f ikke mitt eller barnets problem.
Og jeg kan ikke flytte uten at han "varsles" som i praksis betyr at jeg ikke kan bestemme over eget liv fordi jeg var dum nok å gå et barn med en som ikke bryr seg, men forlanger å ha ansvar.

Og her er helt klart en som også ikke er moden til å være far. Og hva om barnet mot formodning ikke er hans? Jeg betviler ikke at han er det, men hva om?
Nei fedre som vil lage kvalm bør holdes unna så mor slipper unødig stress.



Sent from my SM-G920F using BV Forum mobile app
 
Det er snakk om at far er selvmotsigende og gjør dette som en provikasjon.

Nope, ikke sikkert det er min unge, så jeg må ha bevis.
Og rett etterpå forlanger å leke pappa, men vil likevel ikke ta på seg ansvaret ubetinget. Da er man bare ute etter å provosere.

Og jeg kan garantere deg at i den virkelige verden har udugelige fedre for mye makt.
Det sier jeg som skillsmissebarn og alenemor.

Jeg tenkte som deg engang at klart far skal få være pappa og så jeg ga han delt foreldreansvar. Resultat: ungen kan ikke ha egen bank konto fordi far må signere og ha tilgang til konto og han er ikke engang delaktig i våre liv. Og fordi han ikke har styr på økonomien kan han ikke ha tilgang til en sparekonto. Da krever sosialkontoret at han bruker av den før han kan få sosiaøhjelp. Og det er da f ikke mitt eller barnets problem.
Og jeg kan ikke flytte uten at han "varsles" som i praksis betyr at jeg ikke kan bestemme over eget liv fordi jeg var dum nok å gå et barn med en som ikke bryr seg, men forlanger å ha ansvar.

Og her er helt klart en som også ikke er moden til å være far. Og hva om barnet mot formodning ikke er hans? Jeg betviler ikke at han er det, men hva om?
Nei fedre som vil lage kvalm bør holdes unna så mor slipper unødig stress.



Sent from my SM-G920F using BV Forum mobile app
Nettopp!!
Han er faren, det er (dessverre) 100% sikkert..
Men han kommer aldri til å sette egne behov til side for barnet.
Jeg kommer ikke til å gi han delt foreldreansvar uten kamp. Men dette er av grunner som ikke har med farskapet i seg å gjøre.
Han tar ikke ansvar så hvorfor ha det på papiret, bare for at vi skal ha det vanskelig?!

Jeg har to barn fra før som har god kontakt med sin far, men han stiller opp!
Så dette går ikke på at jeg skal ha barnet for meg selv på noen måte.. Skulle gjerne hatt en som kunne trå til innimellom...

Greit å se meninger om dette, men er kanskje vanskelig å skjønne om mann ikke står eller har stått i det.. :)
 
Jeg er redd dette bare er starten...
Han har vist seg å være en person som ikke tar konsekvenser for sine handlinger og heller ikke viser ansvar i noen situasjoner....
Håper dere kommer frem til en løsning som passer dere da. I slike situasjoner så er det vel greit å snakke med noen ganske raskt om hva som lønner seg å gjøre. Er det familievernkontoret som tar slikt?
 
Back
Topp