Vil at hun skal bli lagt til brystet når hun kommer og sånn, og hadde det funka så tror jeg at det hadde vært fint.
MEN når jeg til tross for medikamenter og alt ikke har fått melk med de to første, så er både jeg og jordmor realistiske nok til å innse at det neppe kommer til å funke denne gangen heller.
Er ikke alle det funker for, fysisk eller psykisk, og hvorfor i all verden skal det være noe andre skal bry seg med?
Blir kjempeirritert når noen spør mange ganger: Jammen hvorfor, jammen har du prøvd, jammen det er best....
Min første gulpa blod og gråt hysterisk fordi han var ihjelsulten, nr to brukte tre måneder på mme for å komme seg opp igjen til fødselsvekta, og sist: MAMMING ER VIKTIGERE ENN AMMING!
Jeg pakker flaske og kartonger med mme i tilfelle de er vanskelige på barsel. Men får jeg der så er det greiest [:)]
*langt og engasjert svar* [8D]
Forresten, de som mener at det er så lettvint med flasker: Up yours! [:@]
Prøv du å tusle dautrøtt ut på kjøkkenet på natta, varme vann, kjøle ned vann, blande mme, tusle inn til bebissen som har SOVNA igjen, sukke tungt, legge deg til og såvidt rekke å sovne før bebissen våkner akkurat når melka har blitt kald, for så å gjenta alt. Annenhver time, hver natt, for mange like lenge som andre ammer. Mine har aldri spist noe skjeldnere/sovet gjennom fortere selv om de har fått mme.
I tillegg kommer vasking og sterilisering av flasker og utstyr, planlegging i forhold til måltider utenfor husets fire vegger osv.
Ikke noe problem, for all del, men ikke lettvint heller.