Dere som jobber i bhg:

Har en sønn på 3 år som er voldsom, å kan lett bli det mot de andre barna i bhg... Han har vært igjennom en del som han ikke skulle ha vært hvis jeg kan si det sånn. Men bhg har tiltak som tar han litt vekk fra de andre barna når han er sånn, å han får hjelp av bupp da jeg selv kontaktet barnevernet for å få hjelp til han! Men bhg "slår" hardt ned på det. Han er ikke sånn hver dag å hele tiden altså, men han har et "problem" der han må ha hjelp. Men jeg gjør alt jeg kan som står i min makt for at han skal få den hjelpen han trenger. Men problemet ligger jo gjerne hos foreldrene til disse barna som selv mener at barnet dems ikke trenger hjelp eller at det er noe "feil" med barnet.. Datteren min på 5,5år er helt motsatt å vil ta vare på alle å er veldig forsiktig. Krev at bhg tar dette videre med foreldrene så barnet kan få hjelp! Å så foreldrene kan få veiledning!
 
Jeg er en av dem som har et barn som har dyttet mye denne høsten. Han er to år og "på sitt verste" nå i følge alt jeg har lest om det.. Det skal sies at det ble en vanskelig situasjon for de tre 2-åringene da det kom seks nye 1-åringer på avdelingen i august, ingen oppmerksomhet og tid fra de tre ansatte, som da hadde to 1-åringer hver å ta seg av. Sønnen min taklet det dårlig.

Det er svært vanskelig for oss som foreldre å gjøre mye med det, da vi ikke er i situasjonene det oppstår. Det barnehagen gjorde for oss, var å prøve å utfordre han mer kognitivt (de tenkte at han kjedet seg) og la han være sammen med de store barna litt. I tillegg prøvde de å være i forkant av alle situasjoner der han kunne bli sjalu/lei seg for å ikke få oppmerksomhet. Vi snakket masse med barnehagen og snakket masse med han hjemme. Nå går det mye bedre. Dette fikk selvfølgelig ikke de andre foreldrene vite, og jeg tviler på at de la merke til tiltakene som var satt inn rundt vår sønn.

Utfordringen kan være at det blir svært mye negativt for den det gjelder. Hvis alt som skjer i barnehagen er kjefting, kommer jo ungen inn i et dårlig spor og det blir fort bare verre. Jeg er veldig glad for at barnehagen var obs på dette, slik at ikke situasjonen ble mer negativ enn den trengte å være for min sønn heller. Det er ikke lett for en 2-åring å forstå at de små/andre trenger mer oppmerksomhet enn han, etter å ha vært minst i barnehagen et år. Ofte er slik oppførsel et uttrykk for noe annet. Han hadde det veldig vanskelig, sov dårlig og var mer trist og lei hjemme. Stort behov for kos.

Nå har det heldigvis bedret seg, men vi jobber fortsatt mye med det hjemme (snakker om det, øver på andre måter å få oppmerksomhet på, øver på å finne på leker selv, osv). Vi håper det fortsetter med positiv utvikling nå etter jul.

Så, det er ikke sikkert at du ser det, men det kan hende de jobber med saken likevel....
Ja det ligger nok mere bak det enn vi vet og jeg har ingenting med hva de gjør utenom Bhg osv, men syns fortsatt at det er helt feil at datteren min skal bli offer for sånn fysisk oppførsel uten at det blir gjort noe der og da. Hva har vel det å si for henne når hun ligger der redd å får vondt at de prøver å gi han utfordringer senere? Det skal ikke gå utover min datter. Så lenge de følger med, er påpasselige og stopper det der og da så må de få lov til å ta det på akkuratt den måten de vil utenom. Jeg skjønner at det kan være utfordrende men igjen, min datter har ikke gjort noe for å fortjene det.
 
HERREGUD. Hormonelle meg begynte å gråte nå etter å ha lest hva du fortalte skjedde med jenta di! Det der er jo så IKKE greit, og helt uhørt at ikke de som jobber der gjør noe. Dette må du ta opp med ledelsen eller noe. Stakkar lita, er jo helt forsvarsløs. :(
Glad du SÅ det skjedde om ikke annet, så er du klar over det og kan gjøre noen grep. Tenk alle de som har sånne hverdager som foreldrene IKKE vet om :(
Ja jeg er glad jeg vet om det jeg også, de sier jo ingenting når jeg henter henne osv så jeg lurer på hvor ofte det faktisk skjer utenom når man ikke er der! Det gjør jo vondt langt inn i sjela å vite at det skjer uten at jeg kan gripe inn Og trøste henne. Kjenner jeg gleder meg til hun blir stor nok til å fortelle meg sånne ting
 
Jobber ikke i bhg men med de minste på skolen. Desverre er det en del egling, slåing og plaging i begynnelsen på de og... Dette er som regel mangel på sprak og måter å utrykke seg på. Men at ingen tar tak i det er skremmende... Det er jo netopp når de er små at de skal lære det sosiale samspillet å utrykke seg på riktig måte, så her er det viktig å ta en prat med barnet som slår HVER eneste gang, forklare på en rolig måte at dette gjør vi ikke. Etterhvert vil de jo lære. Hadde virkelig tatt en prat med leder i barnehagen evt sendt en mail. Slik skal det ikke være.
Ja sambo skal dit på torsdag og skal ta det opp da, så er spent på hva de gjør. Jeg skjønner jo at det er uunngåelig når de er små, men så lenge de voksne griper inn og gjør noe, så er de jo hvertfall inne på rett spor.
 
Da er de ganske like i alder :) Den barnehagen er vi å leker ute i noen helger, finner ikke noen lekeplass her. Åja, det skal bygges ny? Jeg får sette meg litt inn i dette snart. Plutselig er det 1.mars og siste frist!
Ja de skal visst legge ned et par av de små bhg om ikke alle? Og flytte alle til en stor ny Bhg med flere avdelinger, men det blir ikke før om 1,5 år tror jeg :)
 
Det er ikke lett å forstå de Bhg ansatte..og det er vanskelig å se barnet sitt sann. Trist og kanskje redd. Det gjør vondt i mammahjertet, det er jo jobben vår som mamma å beskytte de små.
MEN det er viktig å vite at de aller fleste Bhg ansatte følger en prosedyre. Barnet du snakker om har trolig problemer. Sosiale vansker eller en diagnose. Der mine barn gikk før var det en gutt alle "snakket" om. Hvor dårlig oppdradd han var. Hvor lite Bhg gjorde. Hvor slem og stygg barnet var. Det ble sagt mye. Jeg og noen andre prøvde å si at kanskje ikke alt var som det skulle og at det barnet ikke hadde det så bra. At foreldrene måtte prøve å snakke om barnet på en annen måte, for et stempel er vanskelig å bli kvitt. Siste året i Bhg fikk barnet diagnose autist og Asberger. Manglende sosial kunnskap, manglende evne til å lære sosial kunnskap. Jeg er lærer og kan nok lettere tenke at det finnes kanskje noe bak en slik oppførsel. Jeg tipper der satt mange med dårlig samvittighet når mammaen til denne gutten stod forran 200 mennesker og fortalte om hverdagen hjemme, alt de hadde vært gjennom, hvordan de hadde kjempe med PPT for å få hjelp, og hvordan Bhg hadde hjulpet de godt og alt samarbeidet. Diagnose på barn under skolealder er svært vanskelig å få. De fleste får beskjed om at ikke alt er som det skal og at de må ta tiden til hjelp. Se om barnet vokser det av seg. Det er alvorlig grad for å få diagnose.
Her også var det vanskelig å se at Bhg gjorde noe. Men det er en grunn til det.
Jeg f.eks har ikke lov å skjelle ut / kjefte vilt på elever fremfor alle i klasse. Det er å krenke den eleven. Alle har rett til et godt miljø, selv de som sliter mye, selv de som gjør ting på pur faenskap. Da blir det å gi beskjed når ting skjer om at en har registrert det, og så tar en det opp på tomannshånd med det barnet det gjelder i første ledige stund. Foreldre og andre elever ser ikke at dette blir gjort. Men det er viktig at dere vet det! Om det ser ut som om de ansatte ikke gjør noe så trenger ikke det bety at det er sant. Trolig gjør de mye mer. Snakker med barnet, rapporterer til ledelsen, til installer og til foreldre, daglig og ukentlig. Det blir fulgt opp! Men det er personvern. Så andre har ikke krav på å vite eller å få se hva som blir gjort i detalj.
Mitt råd er snakk med Bhg. Ta kontakt nå med ped.leder. Fortell hva du ser og opplever. De skal kunne hjelpe ditt barn også. Spør om de sitter inn tiltak, om noe er gjort i forhold til det andre barnet. Kom gjerne med ideer til hvordan de kan ligge til rette for ditt eget barn. :) kanskje de kan følge ditt barn inn? Følge det til en trygg plass? Det finnes små enkle grep som kan hjelpe :) kanskje Bhg har noe ideer de vil diskutere med deg:)
En god mamma klem til deg! ❤️
Helt fantastisk <3 jeg jobber i bhg og kunne ikke sagt det bedre selv :)
 
Ja det ligger nok mere bak det enn vi vet og jeg har ingenting med hva de gjør utenom Bhg osv, men syns fortsatt at det er helt feil at datteren min skal bli offer for sånn fysisk oppførsel uten at det blir gjort noe der og da. Hva har vel det å si for henne når hun ligger der redd å får vondt at de prøver å gi han utfordringer senere? Det skal ikke gå utover min datter. Så lenge de følger med, er påpasselige og stopper det der og da så må de få lov til å ta det på akkuratt den måten de vil utenom. Jeg skjønner at det kan være utfordrende men igjen, min datter har ikke gjort noe for å fortjene det.
Selvfølgelig fortjener ikke datteren din å bli utsatt for sånt. Det gjør ingen barn, ikke min sønn heller. Men så er det sånn at mennesket er på sitt mest voldelige i 2-årsalderen, så vi må dessverre regne med at slik kan skje i barnehagen (må bare si at min sønn har vært "offer" i flere hendelser også). Hjelper det barna våre å se at de andre blir kjeftet på da? Eller er det at de trøster henne du etterlyser?

Poenget mitt var at de sikkert gjør mer enn det du ser, det kan være tiltak osv som du ikke vet om. For eksempel kan det være at de med vilje ignorerer den som slår, for å heller gi oppmerksomhet til de som trenger trøst (flere pedagoger anbefaler dette). Kanskje funker det best å snakke rolig med den gutten i etterkant av episoden, dersom det skjer noe sånt til tross for at de prøver å være i forkant? Men det er fint at du tar kontakt med barnehagen og forsikrer deg om at de faktisk gjør noe, og samarbeider om å gjøre hverdagen bedre for din datter. Det handler om å gjøre det beste for hele fellesskapet, gi alle barna en god hverdag.
 
Selvfølgelig fortjener ikke datteren din å bli utsatt for sånt. Det gjør ingen barn, ikke min sønn heller. Men så er det sånn at mennesket er på sitt mest voldelige i 2-årsalderen, så vi må dessverre regne med at slik kan skje i barnehagen (må bare si at min sønn har vært "offer" i flere hendelser også). Hjelper det barna våre å se at de andre blir kjeftet på da? Eller er det at de trøster henne du etterlyser?

Poenget mitt var at de sikkert gjør mer enn det du ser, det kan være tiltak osv som du ikke vet om. For eksempel kan det være at de med vilje ignorerer den som slår, for å heller gi oppmerksomhet til de som trenger trøst (flere pedagoger anbefaler dette). Kanskje funker det best å snakke rolig med den gutten i etterkant av episoden, dersom det skjer noe sånt til tross for at de prøver å være i forkant? Men det er fint at du tar kontakt med barnehagen og forsikrer deg om at de faktisk gjør noe, og samarbeider om å gjøre hverdagen bedre for din datter. Det handler om å gjøre det beste for hele fellesskapet, gi alle barna en god hverdag.

Det finnes jo flere handlinger enn kjeft. Å reagere er det minste.
Å ignorere funker på A4 barn, men bør ikke brukes på barn som bevist bruker fysisk vold på den måten.

Jeg veit altfor godt hvordan det er å ha "jævelungen" i barnehagen, som senere viste seg å være en sterk grad av ADHD, med kraftig sinneproblem og utagerende adferd. Uansett, det var HELT uaktuelt at mitt barn fikk være slem uten at det fikk konsekvenser. En konsekvens må ikke være kjeft, for et barn som har dette som problem er det konsekvens nok å bli tatt bort fra situasjonen, og forklart rolig at det ikke er greit.
 
Det finnes jo flere handlinger enn kjeft. Å reagere er det minste.
Å ignorere funker på A4 barn, men bør ikke brukes på barn som bevist bruker fysisk vold på den måten.

Jeg veit altfor godt hvordan det er å ha "jævelungen" i barnehagen, som senere viste seg å være en sterk grad av ADHD, med kraftig sinneproblem og utagerende adferd. Uansett, det var HELT uaktuelt at mitt barn fikk være slem uten at det fikk konsekvenser. En konsekvens må ikke være kjeft, for et barn som har dette som problem er det konsekvens nok å bli tatt bort fra situasjonen, og forklart rolig at det ikke er greit.
Jeg oppfatter at det handler om småbarnsavdelingen, tenkte det maks var en toåring. Vet vi at det ikke er et A4-barn som er inne i en dårlig periode, ref "terrible twos"? Og tror du han "bevisst bruker fysisk vold"? Jeg tror hvertfall ikke at min sønn bevisst ønsker at andre skal få vondt, men har dyttet for å oppnå noe, og har lest mye som backer det (bl.a har de færreste utviklet empati som går foran det egosentriske på det alderstrinnet). Jeg tenker også at det er en konsekvens å ignorere noen som ønsker oppmerksomhet, da oppnår de ikke det de ønsker med handlingen.

Selvfølgelig bør det skje noe, men hun skrev jo at en ansatt tidligere hadde snakket rolig med barnet? Jeg oppfattet at dette ikke var sett på som godt nok. Jeg er helt enig i at det å ta barnet (eller det andre, etter situasjon) bort fra situasjonen ofte kan være en god løsning.

Edit: For å være helt klar: Jeg mener absolutt ikke at det skal være slik TS beskriver, og klart at det må gjøres noe med. Ingen barn bør bli utsatt for vold noe sted. Mitt poeng er at bhg kanskje har satt inn tiltak som hun ikke ser. Og at forebygging er vel så viktig som "der og da".
 
Last edited:
Har en sønn på 3 år som er voldsom, å kan lett bli det mot de andre barna i bhg... Han har vært igjennom en del som han ikke skulle ha vært hvis jeg kan si det sånn. Men bhg har tiltak som tar han litt vekk fra de andre barna når han er sånn, å han får hjelp av bupp da jeg selv kontaktet barnevernet for å få hjelp til han! Men bhg "slår" hardt ned på det. Han er ikke sånn hver dag å hele tiden altså, men han har et "problem" der han må ha hjelp. Men jeg gjør alt jeg kan som står i min makt for at han skal få den hjelpen han trenger. Men problemet ligger jo gjerne hos foreldrene til disse barna som selv mener at barnet dems ikke trenger hjelp eller at det er noe "feil" med barnet.. Datteren min på 5,5år er helt motsatt å vil ta vare på alle å er veldig forsiktig. Krev at bhg tar dette videre med foreldrene så barnet kan få hjelp! Å så foreldrene kan få veiledning!
Signerer deg! Det er ofte foreldre som ikke ser problemene som er største utfordringen! Det kan hende det er satt i gang tiltak i bhg til TS og, men måten de oppfører seg på utifra situasjonene som ble nevnt ser det ikke ut til at de ansatte har veldig mye god pedagogikk å komme med. Hvertfall ikke mår jeg har swtt i praksis selv hvordan det kan fungere og hvor "lett" det er å vise at man gjør noe, uten å gå inn på detaljer om enkeltbarn... Huff.
Håper det bedrer seg med tiden hos dere og da, "mamma_til_snart_3".
Du gjør hvertfall det du kan ♡♡
 
Signerer deg! Det er ofte foreldre som ikke ser problemene som er største utfordringen! Det kan hende det er satt i gang tiltak i bhg til TS og, men måten de oppfører seg på utifra situasjonene som ble nevnt ser det ikke ut til at de ansatte har veldig mye god pedagogikk å komme med. Hvertfall ikke mår jeg har swtt i praksis selv hvordan det kan fungere og hvor "lett" det er å vise at man gjør noe, uten å gå inn på detaljer om enkeltbarn... Huff.
Håper det bedrer seg med tiden hos dere og da, "mamma_til_snart_3".
Du gjør hvertfall det du kan ♡♡

Ja, bhg har et stort ansvar! Det må samarbeid til for at barnet skal få det bedre også. Syns det er helt forferdelig at de barna som blir utsatt også de som har fått "gjennomgå" av min sønn opplever det :( men jeg har snakket med de barna som har fått en dårlig opplevelse å foreldrene. For jeg syns det er helt grusomt at min lille skal være "urokråka" :(
Håper inderlig bhg til TS tar grep å at prinsessa får være i fred!♡
 
Ja, bhg har et stort ansvar! Det må samarbeid til for at barnet skal få det bedre også. Syns det er helt forferdelig at de barna som blir utsatt også de som har fått "gjennomgå" av min sønn opplever det :( men jeg har snakket med de barna som har fått en dårlig opplevelse å foreldrene. For jeg syns det er helt grusomt at min lille skal være "urokråka" :(
Håper inderlig bhg til TS tar grep å at prinsessa får være i fred!♡
Tror foreldrene dems setter veldig pris på det, og tror også åpenhet og ærlighet er viktig for "urokråkene" også... Det er ikke moro å være det barnet andre holder seg unna, når denikke helt skjønner selv hvorfor. .♡♡
 
Back
Topp