Dere som har usedvanlig tynne barn

Fru Riskorn

Fru Riskorn

Forumet er livet
Jenten min er 3,5 år og 11 kg. Hun har i det siste strekt seg voldsomt, men ikke gått opp i vekt. hun er superaktiv, men blir lett sutrete. Dette er fordi hun er så veldig ofte sulten. Men, hun vil ikke spise... Hvert måltid er en kamp. Jeg prøver å holde en god tone, ikke tvinge osv, men det er vanskelig å klare det når barnet ditt ikke har tatt en bit frivillig på 2,5 år. Jeg kan bruke opp i to-tre timer på frokosten hvis jeg forlanger at hun skal spise en hel skive. Hun forventer at vi skal mate henne. Jeg har prøvd med både ris og ros, lite funker. Hun får i seg veldig lite mat i barnehagen, for de har naturligvis ikke kapasitet til å sitte å fore et så stort barn. Nå stikker alle beina ut av kroppen hennes. Hoftebeina slår hun seg i hele tiden, for de stikker så langt ut... Hun har dette (overraskende nok) fra meg. Jeg også var undervektig i barneårene, men dette snudde veldig i puberteten, og jeg har slitt med overvekt siden slutten av tenårene. Jeg er redd jenten min skal mangle vitaminer, jern osv pga at hun spiser så lite. Jeg jobber hardt med at det hun skal spise, skal være sunt. eneste hun spiser frivillig - og i ubegrenset mengde - er snop.

Bør jeg ta henne med til legen?
Noen andre som har det sånn?
Når kan jeg forvente at matlysten kommer?
 
Hva har HS sagt på kontroller? Har ikke de reagert på vekta hennes?
Jeg ville nok ha fått en time til lege og evt undersøkt om det er en årsak til ekstrem dålrig matlyst og liten vektoppgang[&:]
Men rart HS og legen på helsestasjon ikke har reagert[8|]
 
ORIGINAL: Lupus

Hva har HS sagt på kontroller? Har ikke de reagert på vekta hennes?
Jeg ville nok ha fått en time til lege og evt undersøkt om det er en årsak til ekstrem dålrig matlyst og liten vektoppgang[&:]
Men rart HS og legen på helsestasjon ikke har reagert[8|]


Sign.
 
Jeg har også en liten fuglunge, men hun spiser som en hest!
Jeg vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre jeg, for hun spiser jo massevis!!
Hun kan spise en stor bolle med grøt til frokost hjemme, for så å spise 2 brødskiver i barnehagen 20 minutter etterpå.
Hun spiser gjerne 1.5 banan til frukt noen timer etter det, for så å trykke i seg mellom 2 og 6 brødskiver til lunsj.

Så kommer hun hjem og spiser litt middag, før hun sluker en bolle grøt og 2 brødskiver til kvelds..

Likevel veier hun bare ca 9 kg og er snart 2 år.. (Hun har en kulemage som som ikke ligner grisen.. Ser ut som et afrikabarn.. )
 
Det høres litt ut for meg som om det kanskje har blitt litt for mye fokus og mas rundt måltidene slik at dere har kommet inn i en ond sirkel også. Jeg synes dere bør søke hjelp hos lege som kan henvise dere videre til kotholdsveileder på barneavdelingen. Jeg er ganske sikker på at de har det der.

Har selv ei som alltid har spist veldig lite, men jeg har aldri mas noe med henne, bare vært nøye på at hun ikke har fått boller og yoghurt eller kjeks for at hun skal "få i seg noe", og nå begynner matlysten endelig å ta seg opp og hun spiser de fleste matvarer. Det er veldig deilig.
 
Har 4 års erfaring med en usedvanlig tynn unge.

Jeg er så sliten av det hele og har kommet til det punktet (for en stund siden) at jeg ikke orker å bekymre meg for det lengre. For å si det kort så har vi tatt det ofte opp med helsestasjon og lege, havnet på hasteundersøkelser på barnelegesenteret på Ullevål, vært hos barnelege, tatt alle blodprøver det nesten var mulig å krysse av på det skjemaet. Alle sier at det er bare sånn han er. Alt er bra...

Helsestasjonen var bekymret sist, og ville at vi skulle bli henvist til en spiseklinikk eller hva det var på rikshospitalet. Vi snakket med legen og skal ta det opp på oppfølgingstimen hos barnelegen, men tror vi lar det være. Har faktisk gitt opp håpet på at dette skal endre seg. Er så møkkalei den utrolig kresenheten hans at jeg spyr bare jeg tenker på det. Så orker ikke sette i gang den kampen

Han er tynn og lav, jeg VAR supert tynn og lita. Mannen er naturlig tynn. Jeg håper og tror at det ligger der.
 
Hun har vært lav i vekt siden hun var baby. Fra hun var 5 til 7 mnd, gikk hun opp 70 gram... Hun har aldri likt mat. Ikke morsmelk heller. Fullammet til hun var 4 mnd. da begynte jeg med grøt for å se om hun la mer på seg. Det gjorde hun ikke. Matnekten kom da hun var ett år gammel ca. Jeg har latt være å bekymre meg siden hun var ca to år. Men, nå er bekymringen kommet tilbake ettersom hun strekker seg voldsomt, men ikke har gått opp i vekt på over et år... Helsestasjonen kaller oss kun inn på normale kontroller, og hun har vel ikke blitt veid der siden hun var halvannet... Veier henne på badevekten. Skulle ønske den var feil (for min egen del), men det er den nok ikke[;)]

Hvis jeg bare setter maten foran henne, så spiser hun stort sett ingenting. hun leker og prater, detter av stolen et par ganger, velter noen glass osv. Hun har ikke fokus på at vi er i en spisesituasjon i det hele tatt egentlig. tør ikke prøve dette i mer enn en dag eller to, for hun spiser ingenting på et par døgn da, og blir veldig slapp og grinete. vil liksom ikke teste grensen lengre enn det...
 
Friske barn regulerer matinntaket selv; altså spiser de hvis de blir sultne nok. Hvis jenta di blir slapp og uvel av mangel på næring tenker jeg at noe må være galt, og at man burde fått henvisning til spesialist.

Datteren min er også en spurv i matfatet, men litt får jeg da i henne. Hun er slank, men ikke mager. Ser allerede nå at hun er kresen, så her bruker vi mye energi på å finne ut hva hun liker og så få i henne noe av det...
 
ville sjekka allergier, for er jo mulig hun har ubehag når hun spiser.
hva om hun er med i butikken og får velge ut litt mat som hun senere er med på å lage? skal visst vekke appetitten hos noen barn.

er det ikke noe mat hun foretrekker fremfor noe annet? hva med en periode lokke med sjokoladepålegg eller noe hvis hun har spist en skive? regner med du har prøvd det meste, bare slenger ut noen forslag.

ellers ser jeg du har ei på 4 mnd, kanskje storesøster også vil spise når lillesøster gjør det... særlig hvis dere blir veldig fornøyde med lillesøster når hun spiser.

finnes mange vitamintilskudd som smaker godteri, er jo greit å få i noe sånt når hun ikke spiser noe særlig mat.

lykke til, og håper hun snart spiser godt[:)]
 
huff...er helt grusomt og ikke få i barna nok mat! jeg har ei på snart to som er knappe 8 kg og 75 cm og her har det alltid vært store problem med og få i henne mat.. melk og flaske stadiet var et styr i seg selv.. ville ikke ha det og vi gled bare lenger og lenger ut i en dårlig sirkel ang mat.. hun er ikkje noen stor spiser nå helder, men prøver og holde henne unna alt annet av mat mellom måltida slik at hun til måltidene er sulten.

men søskenbarnet mitt er veldig liten også og hun ble akkurat operert for mandlene fordi hun ikke vil spise..og det har faktisk tatt seg opp veldig etterpå..hun hadde rett og slett problemer med og svelge! på apoteket har de næringsdrikker som man kan prøve om hun vil drikke istedet for og spise kanskje?! må jo ha næring.. huff..synest synd i deg og håper dere kan få løst det etterhvert..det er ikke noen god situasjon og vere i..:-/
 
Nå har ikke jeg et stort barn som har spisevegring (må jo nesten kalle det det), men minstegutten her har vi slitt med å få i mat siden han ble født og vi jobber mye med måltidene - er så utrolig frustrerende og krevende.[&o]
Da jenta di ikke gikk opp mer enn 70 gram fra hun var 5 til 7 mnd ([:o]); var det ingen som slo alarm? Ble hun ikke henvist til sykehus, sondeernært etc - eller fulgte hun vekstkurven sin til tross?[&:]
Har dere prøvd ernæringsdrikker fra apoteket, olje i maten etc?

Ufattelig frustrerende å ha et barn som ikke vil spise mtp bekymringen for vekstutvikling og mangelsykdommer - og selvsagt dagsformen til barna som følge av at de spiser for lite.
Høres ut som dere har prøvd mye for å motivere henne til å spise, men har det noen gang vært snakk om å henvise henne til et spiseteam i regi av sykehuset? Det finnes her jeg bor, de tar inn både små (babyer) og større barn for utredning av spisevegring.
Har hun blitt utredet for f.eks Cøliaki?
 
Oioioi!!!! Så snille og flinke dere er!!!! Her var det mange nyttige tips! Noe av det er naturligvis prøvd, men noe skal vi prøve. Tror også vi har en del å vinne på at min mann og jeg kjører samme linje (jeg mater ALDRI, han mater ALLTID f.eks).

Ingen slo alarm da hun gikk opp så lite på to måneder. Hun lå på nederste strek på skjemaet, og datt under da hun var 7 mnd. Men, så begynte hun å følge sin egen rare kurve under streken. Så da mente alle det var greit. Spesielt fordi hun på det tidspunktet spiste godt...

Var til legen da hun var 15 mnd fordi hun tålte så dårlig brød. Ble vekselvis veldig hard/veldig bløt i magen. Da fikk vi Lactulose, og det løste egentlig problemet.

Alt av helsepersonell som har sett henne, kommenterer jo vekten hennes, men ingen har sett grunn til å alarmere. Spesielt ikke fordi jeg har virket så trygg, ettersom hun har arvet det fra meg (og de som har sett meg samtidig ser jo at undervekt neppe blir et vedvarende problem...). Jeg har selv først begynt å bli bekymret de siste dagene fordi ingen klær passer lengre fordi hun har strekt seg. Men, ingen klær i str større henger fast på kroppen hennes. Buksene detter rett av henne. Og jeg strammer de reguleringsstrikkene maks, likevel detter det...

Jeg får snakke med Hs når jeg er der i forbindelse med yngstemann. For eldstemann skal jo ikke på kontroll på nesten et år...

Tusen takk for god hjelp alle sammen!!! Dette setter jeg virkelig pris på!
 
Det er som å snakke om eldste min... Jeg juger ikke når begge gutta mine veide likt en laaaang periode...

Spising har alltid vært et stoooort problem og slitsomt... Tappet oss foreldre for alt..

Det eneste hs gjorde var å veie han en gang i måneden,som om det hjalp[8|][8|]

Helt til jeg krevde henvisning til øre-nese-hals spes... 3 uker etterpå lå han på operasjonsbenken.. Stakkaren har slitt så fælt med halsen,kirurgen synes det i det hele tatt var rart han fikk trøkket i seg no mat gjennom den halsen.. Halsen var helt blokkert av mandler og polypper( blokkerte bakre delen)

Nå ca 2 mnd etter opr spiser han som bare det,spiser alt han har gått glipp av de 3 åra[:D][:D] Har generellt fått en lettere og hyggeligere hverdag...,og en glagutt[:D]
 
ORIGINAL: Fru Riskorn

Oioioi!!!! Så snille og flinke dere er!!!! Her var det mange nyttige tips! Noe av det er naturligvis prøvd, men noe skal vi prøve. Tror også vi har en del å vinne på at min mann og jeg kjører samme linje (jeg mater ALDRI, han mater ALLTID f.eks).

Ingen slo alarm da hun gikk opp så lite på to måneder. Hun lå på nederste strek på skjemaet, og datt under da hun var 7 mnd. Men, så begynte hun å følge sin egen rare kurve under streken. Så da mente alle det var greit. Spesielt fordi hun på det tidspunktet spiste godt...

Var til legen da hun var 15 mnd fordi hun tålte så dårlig brød. Ble vekselvis veldig hard/veldig bløt i magen. Da fikk vi Lactulose, og det løste egentlig problemet.

Alt av helsepersonell som har sett henne, kommenterer jo vekten hennes, men ingen har sett grunn til å alarmere. Spesielt ikke fordi jeg har virket så trygg, ettersom hun har arvet det fra meg (og de som har sett meg samtidig ser jo at undervekt neppe blir et vedvarende problem...). Jeg har selv først begynt å bli bekymret de siste dagene fordi ingen klær passer lengre fordi hun har strekt seg. Men, ingen klær i str større henger fast på kroppen hennes. Buksene detter rett av henne. Og jeg strammer de reguleringsstrikkene maks, likevel detter det...

Jeg får snakke med Hs når jeg er der i forbindelse med yngstemann. For eldstemann skal jo ikke på kontroll på nesten et år...

Tusen takk for god hjelp alle sammen!!! Dette setter jeg virkelig pris på!


Jeg skjønner at legen ville at dere skulle gi Lactulose en periode for å lindre symptomene med vekselsvis har og løs mage, og flott at symptomene ble bedre - men skulle tro det var mer interessant å finne ut hvorfor hun fikk de symptomene hun fikk og ikke bare behandle symptomene/kamuflere problemet.
Er det aldri blitt tatt noen blodprøver av henne (cøliaki, vitaminer/mineraler, ferritin, melkeallergi etc), aldri blitt snakket om andre mulige årsaker til spisevegringen/den lave vekten enn at dette er noe hun har fra deg? I såpfall må jeg si det er utrolig slappt av helsepersonalet rundt dere og bare anta dette uten å ha utelukket andre tilstander først.

Håper HS har noen gode råd og tips og at det snart snur for dere iallfall - masse lykke til![:)]
 
Det har aldri blitt undersøkt på noen måte. Og det er spesielt jernnivåene jeg tenker på, ettersom hun drikker en del melk. Vi prøver å begrense melkedrikkingen også (siden hun drikker seg mett), men litt melk blir det nå i løpet av en dag...

Takk! Håper HS tar meg på alvor. De leier i alle fall det[;)]
 
Det første som slo meg var cøliaki, særlig pga det du nevner om at hun blir i dårlig humør og reagerte på brød en periode.. Et tegn på cøliaki hos barn er irritabilitet..
Men da ville hun ikke strekt seg i lengden! Har selv vært gjennom noe liknende, og da så de hele tiden på lengden og ikke på vekta, fordi et barn som blir under- eller feilernært ikke vil strekke seg noe særlig..
 
Så masse bra her at jeg sier bare lykke til [:D]

Jeg har en på 10 år som ser ut som en på 7 og spiser minimalt, men det er bedre enn på lenge, så jeg tenker
at det må jo gå over en dag. Alle guttene i min familie, bror, far og onkel har alltid sett ut som biafra mennesker, så jeg
er ikke så bekymret egentlig. [8D]  Lykke til igjen!!
 
ORIGINAL: Froskegele

Det første som slo meg var cøliaki, særlig pga det du nevner om at hun blir i dårlig humør og reagerte på brød en periode.. Et tegn på cøliaki hos barn er irritabilitet..
Men da ville hun ikke strekt seg i lengden! Har selv vært gjennom noe liknende, og da så de hele tiden på lengden og ikke på vekta, fordi et barn som blir under- eller feilernært ikke vil strekke seg noe særlig..


Hun er fortsatt lav for alderen, men vekten er verre enn høyden... Jeg er 159, så jeg kan vel ikke forvente at hun skal bli 180 heller[;)] Men, cøliaki nevnte jeg hos legen da hun var 18 mnd. Han mente hun burde bli eldre før de kunne undersøke det... Nå er brød det eneste hun muligens spiser frivillig...
 
ORIGINAL: Fru Riskorn

ORIGINAL: Froskegele

Det første som slo meg var cøliaki, særlig pga det du nevner om at hun blir i dårlig humør og reagerte på brød en periode.. Et tegn på cøliaki hos barn er irritabilitet..
Men da ville hun ikke strekt seg i lengden! Har selv vært gjennom noe liknende, og da så de hele tiden på lengden og ikke på vekta, fordi et barn som blir under- eller feilernært ikke vil strekke seg noe særlig..


Hun er fortsatt lav for alderen, men vekten er verre enn høyden... Jeg er 159, så jeg kan vel ikke forvente at hun skal bli 180 heller[;)] Men, cøliaki nevnte jeg hos legen da hun var 18 mnd. Han mente hun burde bli eldre før de kunne undersøke det... Nå er brød det eneste hun muligens spiser frivillig...


Jeg syns du skal be om henvisning til barnelege/spesialist for en sjekk.. Da tar de prøver og sjekker for de vanligste allergiene, så har dere iallefall utelukket det.. Bedre å få sjekket for mye enn for lite..
Det hender at små barn ikke har utslag på blodprøvene, men de sjekker barn helt ned til babyalder alikevell.. Høres desverre ut som fastlegen har litt lite erfaring med dette- det opplevde vi og..
 
masse nyttige svar.. skal sende de videre til min søster som har to gutter som ikke spiser..

alt de får høre når de spør på HS eller legen osv er at det er vanlig for premature å ikke spiser så mye, og det er vanlig at premature er små. ingen som slår alarm!!
Minste er nå snart 3 år og veier 9 kilo.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp