Dere som har skilte foreldre

Sambo har, og det blir ikke akuelt å skulle ha flere selskap når den tiden kommer. Voksne bør oppføre seg deretter å ikke la ting gå utover barn og barnebarn. Klarer de ikke det, så får de holde seg hjemme.
 
Jeg begynner å bli så jævla lei dette styret her. I dette tilfellet så er det 25 år siden de ble skilt, og enda så klarer de ikke å være i samme rom. Vi har alltid hatt flere besøker, men nå begynner jeg å synes det er nok. Vi har 3 barn + oss, dermed er det 5 bursdager i året. Disse må da feires alt fra 2-4 ganger. Det blir 2 familiebesøk, og evt barne og vennebesøk.

Jeg forstår at de ikke har lyst til å feire jul og andre høytider sammen, men det fordeler vi fint med annen hver gang. Når det kommer til bursdagene så syns jeg at voksne mennesker kan klare å ta seg sammen et par timer.

Problemet blir jo at begynner vi å bli vanskelig no, så kommer jo ingen av de til å komme i besøkene til ungene, og da er det jo ungene det går utover...... :/
 
Her er både mine foreldre og samboers foreldre skilt. Ingen som er uvenner så det er jo greit. Men syns ærlig talt at de bare hadde måttet "suck it up" hvis de hadde et problem med å komme i bursdag e.l til samme tid,kan jo ikke forvente at alle andre skal tilpasse seg etter dem for at de ikke klarte å holde sammen. Jeg mener foreldre/besteforeldre skal sette sånt til side å gjøre det som er best for barna/barnebarna, er jo dem det handler om og ikke deres uenigheter. Hadde blitt veldig slitsomt hvis vi skulle ha eget selskap for alle hver gang det er noe.
 
her har vi to besøk, eller vi sprer det utover dagen.. men nå har jo mannen også familie som kommer i besøker og har ikke plass til alle sammen.. Men i dåpen til mini må alle bite tennene sammen for da skal storfamilien samles!!
 
De kommer i samme selskap ja, jeg gidder ikke invitere 20 ganger for at alle skal være fornøyde. Enten kommer de eller ikke. Men det har heldigvis ikke vært et stort problem da. Pappa og dama kommer, og mamma kommer!
 
De kommer samtidig ja..
 
Skilte foreldre her og.


Men de har stort sett "oppført" seg når vi har hatt dåper. tror det ville blitt noe annet nå som min far er gift igjen, men vet ikke.
 
Jeg er en av de som gir blanke i om de liker hverandre eller ikke, her arrangerer vi ETT selskap, så får de komme om de vil... Klarer de ikke smile å late som ingenting den dagen, får de holde seg hjemme og gå glipp av den begivenheten. 
Det er ikke mitt problem om de ikke klarer og ta seg sammen, rett og slett...

Som regel har det gått veldig greit da, begge er høflige og klasker på ett smil. 
 
Det er vanskelig, for det er alltid en rar stemning når de er i samme rom. Mamma fant seg en ny ca et år etter at mamma og pappa skilte seg (for 12 år siden), og pappa er ekstremt bitter. Han har store problem med å forstå at jeg er knyttet til samboeren til mamma, til tross for at jeg har bodd sammen med ham hos mamma i mange år.

Verken jeg eller brødrene mine arrangerer to selskap for at de skal slippe å komme samtidig - de får invitasjon begge to, og så får de bestemme selv. Dvs. at pappa får velge om han vil komme eller ei, mamma har ikke noe problem med å være i samme rom som ham. Det største problemet er egentlig at når samboeren til mamma er der, så nekter pappa å være i samme rom (står på verandaen hele dagen, f.eks.)
 
vi deler stort sett opp(i hvertfall med vinterbursdagene, mens den på sommeren er en med alle) men det er like mye fordi vi ikke har plass til alle(ca 30 stk inne) og da er det like greit å dele det slik at mamma og pappa er her hver sin dag. ( de prater ikke sammen men etter en del barnedåper,bryllup og etterhvert barnabarn bursdager så kan de i hvertfall oppholde seg i samme rom nå)
 
 De er veldig gode venner! Så her har det aldri vært noe problem!
 
Mamma og pappa skulle nok alltids ha klart seg i samme rom (de er innimellom sammen hos farmor, for mamma har fortsatt god kontakt med henne, til tross for at mamma og pappa skilte seg for over 20 år siden). Her er det heller jeg som har mistet kontakten med pappa, så er ikke naturlig for meg å be han... Han bor et lite stykke unna, og har ikke bil, så han hadde nok uansett ikke kommet (han kom ikke engang i min konfirmasjon). Vi hilser på han når vi er på besøk hos min farmor...

Hvis vi en dag gifter oss, så blir det nok til at vi ber han, men jul og bursdager blir nok ikke aktuelt.

 
her har vi bare en feiring av ting, så de får finne seg i å komme, og å komme godt overens, selv om pappa har ny kjæreste.
De er heldigvis venner.
 

Læidy Bla Bla skrev:
De kommer i samme selskap ja, jeg gidder ikke invitere 20 ganger for at alle skal være fornøyde. Enten kommer de eller ikke. Men det har heldigvis ikke vært et stort problem da. Pappa og dama kommer, og mamma kommer!


samme her, bare at mamma også har ny mann!
 
Pappa kommer utenom selskapene.. Jeg lar det bare være og håper at de skal forsones med tid og stunder.. Er  veldig tungvindt, og jeg skulle virkelig ønske vi kunne feire jul sammen. Nå føler jeg at jeg må velge hele tiden og får aldri feiret hele julaften sammen med bare mamma. Pappa har bare seg selv og sin far. Så de pleier å være hos oss. Mamma har stor familie å være sammen med.
 
Her var mamma og pappa skillt (pappa er nå død) å vi feirte alltid alt sammen! Var aldri en skeiv tone mellom dem! Det er jeg veldig glad for! Jul, bursdag, konfirmasjon, barnedåp og evt. andre ting!

 
Mine kjeme i samme bursdagsbesøk .. me lager berre te eit besøk .. så då får dei velga om dei vil komma eller ikkje ... men dei kjem somregel alltid, utenom visst dei e på jobb..Da fungere heilt fint ..
Har ikkje vore eit tema frå dag 1 .... dei så har gått frå kvarandre .. ikkje me ...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp