Dere som har skilte foreldre
- Trådstarter nussnøff
- Opprettet
jeg har alltid feira bursdagen min i to omganger.. jul annahvert år.. da jeg var liten altså..
etter T ble født feira vi bare en bursdag mens de bodde i samme område som oss - og da var mamma på ferie.. vi flytta før han ble 2, og 2 og 3årsdagen ble feiret med pappa og hans familie - mamma kom senere..
I dåpen var mamma i kirken, men ikke på festen.
I bryllupet vårt klarte de å snakke sammen...
etter T ble født feira vi bare en bursdag mens de bodde i samme område som oss - og da var mamma på ferie.. vi flytta før han ble 2, og 2 og 3årsdagen ble feiret med pappa og hans familie - mamma kom senere..
I dåpen var mamma i kirken, men ikke på festen.
I bryllupet vårt klarte de å snakke sammen...
Foreldrene mine bodde så langt hverandre da jeg var barn at jeg hadde aldri selskap hvor begge var tilstede. Det tok pappa over tre timer å kjøre en vei når han kom for å hente meg, så...
Den eneste gangen de begge har vært i et selskap etter at det ble slutt mellom dem da jeg var baby, var i min konfirmasjon.
Og nå som jeg har snuppa og de har et annet selskap de begge ville ha vært i, så bor mamma halve landet unna oss, dermed blir det vel ganske sikkert i ikke særlig flere møter på dem i fremtiden heller. :p
Den eneste gangen de begge har vært i et selskap etter at det ble slutt mellom dem da jeg var baby, var i min konfirmasjon.
Og nå som jeg har snuppa og de har et annet selskap de begge ville ha vært i, så bor mamma halve landet unna oss, dermed blir det vel ganske sikkert i ikke særlig flere møter på dem i fremtiden heller. :p
Jeg har skilte svigerforeldre, ikke helt det du spurte om da. De har ikke vært hos oss i bursdager ennå, men det har vært veldig trykket stemning i bryllup og dåp. Kjenner jeg gruer meg til den dagen begge dukker opp i samme bursdag, men vi har ikke tenkt å be i flere omganger for det. Regner med at de vil prøve å unngå hverandre helt av seg selv.
Er så heldig at mine foreldre er venner. Feirer bursdager, jul, 17 mai osv sammen med alle. Og har de selv bursdag så er den andre klart først på lista, hehe.Gulda skrev:
MEN, de har ikke funnet seg noen kjæreste eller noe, så aner ikke hvordan det hadde vært hvis de gjorde det.
sign...
Som barn måtte jeg ha to bursdagsselskaper, konfirmasjoner osv...
Når jeg fikk barn selv, ga jeg beskjed om at det kom ikke til å skje. Hvis de ikke kunne være i samme rom, fikk de holde seg hjemme. Det ble surmuling før barnedåpen til eldstemann. Det var første gang vi så dem i samme rom på 21 år, så litt rart var det jo og litt trykkende.Men det går deg til, ved dåpen til minstemann for 4 år siden, satt de faktisk ved samme bort etter eget ønske.Venner blir de aldri, men de kan konversere
Når jeg fikk barn selv, ga jeg beskjed om at det kom ikke til å skje. Hvis de ikke kunne være i samme rom, fikk de holde seg hjemme. Det ble surmuling før barnedåpen til eldstemann. Det var første gang vi så dem i samme rom på 21 år, så litt rart var det jo og litt trykkende.Men det går deg til, ved dåpen til minstemann for 4 år siden, satt de faktisk ved samme bort etter eget ønske.Venner blir de aldri, men de kan konversere
Frk.Cupcake
Forelsket i forumet
Jeg har ikke skilte foreldre, men sambo har. De er ikke venner i det hele tatt, snakker ikke sammen og de er uenige om veldig mye! Men vi kommer ikke til å invitere til forskjellige selskaper osv, det syns jeg blir for dumt, voksne folk må da kunne klare å være i samme rom for ei kort stund.. Hvis ikke de klarer å ta seg sammen et par timer til sammen i året, så kan de bare la vær å komme for vår del. Syns ikke det skal gå utover resten av familien at de ikke går overens og tenker spesielt da på barnabarna deres.
Mamma.07/09/11.
Forelsket i forumet
Foreldene mine er heldigvis venner. Så her kommer de i lag på det meste. Vi feirer fortsatt jul i lag alle sammen og alt annet. Kjøper gaver sammen også.
Men hva som skjer hvis/når de finner en annen så vet jeg jo ikke. Men lov å håpe på at d fortsetter som nå.
Sambos foreldre er også venner. Far hans har ingen nye, men mor hans har. Men han har aldri vært med på sånne sammenkomster, og som jeg har forstått det, vil vel egentlig ikke far hans være med hvis karen til mor hans blir med. Men vet jo ikke siden han enda ikke har vært med på noe. Dessuten er det veldig sjeldent det er sammenkomster der de er sammen da mor hans ikke bor her
Men hva som skjer hvis/når de finner en annen så vet jeg jo ikke. Men lov å håpe på at d fortsetter som nå.
Sambos foreldre er også venner. Far hans har ingen nye, men mor hans har. Men han har aldri vært med på sånne sammenkomster, og som jeg har forstått det, vil vel egentlig ikke far hans være med hvis karen til mor hans blir med. Men vet jo ikke siden han enda ikke har vært med på noe. Dessuten er det veldig sjeldent det er sammenkomster der de er sammen da mor hans ikke bor her
*LillMi*
Gift med forumet
Her ber vi inn til felles, men blir alltid til at pappa & co kommer en ennen dag.
I bryllup, dåp og andre store dager har de bare å møte opp, ikke snakk om at slike dager blir arrangert i flere omganger!
Når vi var små feiret vi alltid en gang hos mamma og en gang hos pappa, så ble dobbel jul og bursdag som regel:)
I bryllup, dåp og andre store dager har de bare å møte opp, ikke snakk om at slike dager blir arrangert i flere omganger!
Når vi var små feiret vi alltid en gang hos mamma og en gang hos pappa, så ble dobbel jul og bursdag som regel:)
Sin
Forelsket i forumet
Foreldrene mine er heldigvis venner, de snakker fint sammen og har med seg kone og samboer uten at det er noe problem.
Og hvis det hadde vært et problem, kunne de bare glemt å møte opp noen av dem. Hvis ikke godt voksne folk klarer å være i samme rom i noen timer så fortjener de ikke eget selskap, heller. Det er IKKE min feil at de har gått fra hverandre og jeg skal heller ikke være noen meklingsmann.
Og hvis det hadde vært et problem, kunne de bare glemt å møte opp noen av dem. Hvis ikke godt voksne folk klarer å være i samme rom i noen timer så fortjener de ikke eget selskap, heller. Det er IKKE min feil at de har gått fra hverandre og jeg skal heller ikke være noen meklingsmann.
mine foreldre e skilt men di komme godt overens
så me feire jul ilag, bursdagene t guttane mine, dåp, konfirmasjoner, 17mai ol.
hadde ikke ikke klart å vær i samme rom hadde di fått krangla om kem som skulle kommt
eg hadde ikke stressa me å laga flere selskap pga d.
feks i bursdagen t håvar neste helg, så komme di for HAN ikke for kvarandre ;) så d suns eg alle burde klara :)
så me feire jul ilag, bursdagene t guttane mine, dåp, konfirmasjoner, 17mai ol.
hadde ikke ikke klart å vær i samme rom hadde di fått krangla om kem som skulle kommt
eg hadde ikke stressa me å laga flere selskap pga d.
feks i bursdagen t håvar neste helg, så komme di for HAN ikke for kvarandre ;) så d suns eg alle burde klara :)
Renate Røverdatter
Glad i forumet
Klarer foreldrene deres å komme i samme bursdagsbesøk ol, eller må dere ha ørten besøker hver gang det er bursdag?nussnøff skrev:
Hvordan løser dere evt sånne ting
Foreldrene mine har ikke akkurat vært verdens beste venner. Men etter at Sunniva ble født endret det seg veldig. De kan snakke sammen, ringe til hverandre og de stiller opp på bursdag osv samtidig, helt uten krangling og skuling på hverandre:) Begge er godt gift på nytt forresten.
Synes det er utrolig bra nå, og alt er mye lettere. Er veldig glad de skjerpet seg etter de ble besteforeldre:)
Pappa har og en god tone med stefaren min!
Ja, de kan være sammen i bursdager. Men pappa får ikke ta med samboeren sin, for å skåne mamma. Pappa var utro med henne, mens han var gift med mamma. Skikkelig drittsekk var han!!
Que
Gift med forumet
Ja, det er ikke noe problem for mamma og pappa.. Det er nå 6 år siden de gikk fra hverandre og begge har funnet ny samboer/ektefelle på hver sin side. De kommer helt fint overens når vi feirer bursdag osv..
Sambos familie derimot, må vi dele opp. Noe jeg syns er veldig synd.. Det gikk greit i dåpen til David for da var vi såpass mange at de fint kunne unngå hverandre. Men jeg tror ikke DE følte seg veldig tilpass med situasjonen. jeg er bare glad de klarte å beherske seg for vår og Davids skyld;)
Sambos familie derimot, må vi dele opp. Noe jeg syns er veldig synd.. Det gikk greit i dåpen til David for da var vi såpass mange at de fint kunne unngå hverandre. Men jeg tror ikke DE følte seg veldig tilpass med situasjonen. jeg er bare glad de klarte å beherske seg for vår og Davids skyld;)
Volcano
Glad i forumet
Har ikke skilte foreldre selv, men eldstegutten min har på en måte det selv om jeg og bf bare var samboere. Både jeg og bf har nye samboere, og vi kommer godt overens alle sammen.
Når det gjelder bursdagsbesøk til gutten, så blir det litt naturlig at det blir to familiebesøk, når det er så stor familie det er snakk om, det har ingenting med uvennskap å gjøre. Barnebesøk har vi hatt annethvert år, og i år blir det ekstra samarbeid ang barnebesøket pga at gutten har begynt på skolen og det kommer baby i hus her rundt dagen hans.
Når gutten blir voksen og får sin egen familie, skal han slippe å ha mange ekstra besøk bare pga at vi foreldrene ikke er sammen. Men det blir fullt da, familien hans er jo dobbelt så stor nå!
Når det gjelder bursdagsbesøk til gutten, så blir det litt naturlig at det blir to familiebesøk, når det er så stor familie det er snakk om, det har ingenting med uvennskap å gjøre. Barnebesøk har vi hatt annethvert år, og i år blir det ekstra samarbeid ang barnebesøket pga at gutten har begynt på skolen og det kommer baby i hus her rundt dagen hans.
Når gutten blir voksen og får sin egen familie, skal han slippe å ha mange ekstra besøk bare pga at vi foreldrene ikke er sammen. Men det blir fullt da, familien hans er jo dobbelt så stor nå!