Dere som har opplevd MA

[We are light]

Hvordan artet det seg? Kom det som et sjokk på UL eller var det tegn på forhånd?

Jeg fikk positiv test på lillejulaften. Hadde masse symptomer hele jula, ømme bryster, begynnende kvalme, rare drømmer, dårlig matlyst, kraftig luktesans, trøtt +++. Slik har det vært de to andre gangene jeg har vært gravid også. Så, på nyttårsaften, bare forsvant de. Dette skjedde også den gangen jeg hadde SA, så jeg tenkte at nå begynner jeg vel snart å blø. Men nei, ingen ting. Da jeg var drøyt 6 uker tok jeg en CB digital som sa 2-3 uker. Det var vel litt lite, men likevel 'innafor', så det gjorde meg ikke noe klokere. Symptomene kom tilbake en kveld og jeg ble så lettet, men neste morgen var de helt borte igjen, og har vært det siden. Det jeg reagerer mest på er nok st jeg ikke kjenner at vokser noe i magen. Det er jo veldig tidlig, drøye 7 uker, men de to andre gangene har jeg hatt behov for løse klær over magen og ikke likt å ligge på magen allerede fra uke 5/6. Så jeg har innfunnet meg med at det ikke er noe liv der inne. Jeg skal til legen om noen dager, mest for å få det bekreftet og ev høre hvordan jeg kan få det til å komme ut. Men så tenker jeg, er et i det heletatt mulighet for at det er liv der inne? Er dette noen som synes dette minner om deres MA-historie? Eller var det helt annerledes? Er det noen som har opplevd dette og fremdeles vært gravid?

 

[TVA]

Jeg i mitt tilfelle mistet ikke symptomer ved min MA i november..tvert imot hadde jeg mye symptomer i det sv.skapet som endte i MA! symptomene mine forsvant ikke før ca ei uke etter utskrapning..har ett barn fra før, og i det sv.skapet hadde jeg 0 symptomer men alt var i skjønneste orden den gang... Håper alt er bra hos deg og at du bare er heldig som slipper unna mye symptomer denne gang!!!

 

[VimseHåve]

Var i uke 12 og skulle på ultralyd for å se nurket.. Fikk på vei til ul følelse av at de kom til å si at bebi var død! Dette stemte.. Ingen forvarsel eller noe. Hadde ikke merket noe heller...

 

[Steinbukken90]

Vi beskjed på tidlig ul i uke 10 om at fosteret var dødt, ingen bevegelse.. Ingen aning selv, og hadde alle de samme symptomene som jeg hadde hatt siden uke 5, så det var et lite sjokk å få den beskjeden ja men jeg skjønte det med en gang gynekologen så det, hele ansiktsutrykket hennes forandret seg

 

[blueberry girl]

Jeg fikk beskjed i uke 12 på ul om at det ikke var noe liv. Kom som et sjokk men jeg var litt bekymret fordi magen ikke vokste. Hadde masse symptomer. Kunne kjenne livmora sist rundt uke 11-12 og det kunne jeg ikke denne gangen...håper det beste for deg!

 

[Fru.Sunde]

Testet positivt uke 3+6, hadde alle symptomer og alt... Magen var oppblåst og alt så ut til å gå som vanlig.
MA ble oppdaget på ul i uke 11+2... Da var fosteret 5/6uker bare. Så på de 5-6 ukene jeg hadde gått etter hadde livmor, morkake og annet (foruten foster) vokst som om jeg bar ett levende foster. Så vi fikk ett sjokk..

 

[CS85]

Jeg begynte å spotte i uke 6, ble da sykemeldt, selv om de sa det var ufarlig. Så hjertet slå i uke 8+0. Fikk litt vondt i magen dagen etter, fikk UL 8+2, da slo ikke hjertet mer. 9+3 var det ny ultralyd, da var fosteret borte. 9+4 medisinsk abort.
Da vi ikke så hjertet slå var det verste, sammen med den medisinske aborten. Var helt i sjokk, og bare gråt

 

[Tigerlilje]

Første gangen begynte jeg plutselig å spotte i uke 11. Hadde hele tiden hatt en dårlig følelse pga manglende symptomer, så jeg ble ikke overrasket i det hele tatt.. Følte jeg bare hadde ventet på at det skulle gå galt. Gynekologen på legevakten så nesten ingenting på UL så det skjedde nok veldig tidlig.

Andre gangen fant vi det ut på TUL i ca uke 9 (litt usikker pga jeg ble gravid rett etter SA). Jeg hadde hatt en bedre følelse siden det var mer symptomer, selv om de kom og gikk, men plutselig følte jeg bare at det hadde gått galt igjen... Var heldig og fikk time til TUL dagen etter der det ble bekreftet. Fosteranlegget ble målt til ca 7 uker og det var veldig trist å se en liten bønne uten hjerteslag på UL-skjermen..

 

[Minime2411]

Hadde SA som jeg oppdaga med at jeg begynte å blø. Når jeg hadde MA fikk jeg litt brunaktig utflod. Hadde på følelsen at det ikke var liv. Legen mente det gikk bra. Jeg ville ikke gi meg og ringte fødeavdelingen og spurte etter hjelp. Et kvarter senere gikk jeg inn på gynekologisk poliklinikk. Var ikke noe liv. To dager senere var hsg gått kraftig ned og fremdeles ikke liv, så da ble jeg operert. Skulle da vært 8 uker. Fosteret var ca 6 uker. Like mye symptomer hele veien.

 

[Idalill]

Jeg fant ut av det på tidlig ultralyd da jeg var 7+3. Hadde ingen anelse om at noe var galt, da jeg hadde masse symptomer og hadde vært på ultralyd en uke før og sett at alt var greit. Skulle kun komme tilbake for at vi også skulle få høre hjertet slå, men det da fant legen kun en deformert fostersekk. Kom som et stort sjokk.

 

[Riskornet88]

Jeg hadde ikke så mange symptomer, annet enn oppblåst helt i starten, og ømme bryster. Hadde bare en dårlig magefølelse hele veien, da jeg ikke ble kvalm eller fikk flere symptomer =\ MA oppdaget 8+4 og de fant ikke annet enn en tom fostersekk=/ men man hører jo om de som ikke har merket at de er gravide før de plutselig føder, så jeg tror dette er veldig individuellt =p

 

[*LilleHåp2016*]

Hvordan artet det seg? Kom det som et sjokk på UL eller var det tegn på forhånd?

Jeg fikk positiv test på lillejulaften. Hadde masse symptomer hele jula, ømme bryster, begynnende kvalme, rare drømmer, dårlig matlyst, kraftig luktesans, trøtt +++. Slik har det vært de to andre gangene jeg har vært gravid også. Så, på nyttårsaften, bare forsvant de. Dette skjedde også den gangen jeg hadde SA, så jeg tenkte at nå begynner jeg vel snart å blø. Men nei, ingen ting. Da jeg var drøyt 6 uker tok jeg en CB digital som sa 2-3 uker. Det var vel litt lite, men likevel 'innafor', så det gjorde meg ikke noe klokere. Symptomene kom tilbake en kveld og jeg ble så lettet, men neste morgen var de helt borte igjen, og har vært det siden. Det jeg reagerer mest på er nok st jeg ikke kjenner at vokser noe i magen. Det er jo veldig tidlig, drøye 7 uker, men de to andre gangene har jeg hatt behov for løse klær over magen og ikke likt å ligge på magen allerede fra uke 5/6. Så jeg har innfunnet meg med at det ikke er noe liv der inne. Jeg skal til legen om noen dager, mest for å få det bekreftet og ev høre hvordan jeg kan få det til å komme ut. Men så tenker jeg, er et i det heletatt mulighet for at det er liv der inne? Er dette noen som synes dette minner om deres MA-historie? Eller var det helt annerledes? Er det noen som har opplevd dette og fremdeles vært gravid?

Her kom det første tegnet når vi var på tidlig ul 8+1. Han mente jeg var 5+4.. Det kunne absolutt ikke stemme siden jeg alltid vet når eggløsning er og jeg fikk positiv test 10 dager etter el. Ifølge den beregningen var jeg ikke engang befruktet ved tidpunktet hvor jeg tok test. Men vi så hjerteslag og alt så bare fint ut.
Jeg har hatt masse symptomer denne gangen, hadde lite med dattera mi, for da kom og gikk det stadig.
For 2 dager siden hadde jeg en liten blødning og ringte føde/gyn på sykehuset for å førhøre meg angående en sprøyte jeg må ha hvis jeg blør. I går fikk jeg komme inn på ul.
Da viste det seg at embryoet hadde dødd og skrumpet inn :-/

 

[håperpånrto]

I mitt første svangerskap fikk jeg raskt veldig ømme bryst i tillegg til at jeg tidlig ble kvalm og trøtt. Denne gang var det annerledes. Det eneste symptomet jeg hadde var ganske ømme bryst og sterke menssmerter. Var superglad når jeg testet positivt i og med at jeg har ønsket dette så lenge, men gleden gikk raskt over til en følelse av at alt ikke var som det skulle.

På grunn av de sterke menssmertene var jeg to ganger på UL. Første gang så de ikke noe i livmoren med unntak av fortykket slimhinne. Andre gang så de en liten fostersekk (tror det er det det heter). Natt til tirsdag hadde jeg mindre menssmerter enn vanlig, men til gjengjeld fikk jeg en brennende følelse nederst i magen. Tirsdag kveld begynte jeg å spotte brunt, før det utover uka ble blodig/rød utflod. I dag så de en større, men tom, fostersekk - og hCG-nivået hadde sunket fra 4700 på mandag til 3800 i dag. Jeg skulle vært ca. 6 uker nå.

 

[Frk.F]

Jeg fikk noen helt små blødninger etter sex et par ganger. Men tenkte ikke så fryktelig mye over det. Det kan jo være normalt. Men så sluttet brystene å være ømme og jeg kjente ikke strekket i livmoren lengre. Dro til legen og han fant ikke hjertelyd. Videre til gyn som ikke så noe levende. Jeg var 11 uker. Jeg hadde en vond følelse men det var likevel et sjokk!! 2 dager tidligere var jeg jo kvalm og brakk meg! Selv om brystene ikke var ømme lengre! Smertene etter cytotec var grusomme!!!! Alt var en forferdelig erfaring, jeg håper jeg slipper å oppleve noen gang igjen!!!!!!

 

[We are light]

Takk for mange historier. I morgen skal jeg til legen, håper de finner ut noe. De siste to dagene har jeg hatt stikkende smerter livmor området, ikke som når det strekker og sånt, annen type smerte. Dersom det ikke er liv der inne så håper jeg det kommer ut av seg selv, at jeg slipper medisiner...

 

[håperpånrto]

Takk for mange historier. I morgen skal jeg til legen, håper de finner ut noe. De siste to dagene har jeg hatt stikkende smerter livmor området, ikke som når det strekker og sånt, annen type smerte. Dersom det ikke er liv der inne så håper jeg det kommer ut av seg selv, at jeg slipper medisiner...

Lykke til, håper spiren din har det trygt og fint!

 

[Mamsemums89]

Hadde en dårlig magefølelse, og bestilte time på volvat. Men hadde vært redd hele veien, og blitt positivt overrasket 2 uker før, så det kom som ett sjokk :/ Symptomene var der fortsatt, siden kroppen produserte hcg enda.

 

[We are light]

Var hos legen i går å målte hcg, fikk henvisning til tidlig UL og time til det i morgen kl 10. Kan ikke se for meg at de finner noe særlig inni der i det heletatt. Trodde jeg hadde litt symptomer før helga da jeg var kjempeteøtt og kastet opp en del, men det viste seg å være omgangssyke :/ Kjenner INGEN TING nå. Ikke et hint av ømme bryster, ingen trykk-eller strekkfølelse i magen, helt normal appetitt og toalettvaner. Men likevel gruer jeg meg til å få det bekreftet... Selv om det jo er godt å vite hva som skjer så er det litt fint å leve i håper også.

 

[håperpånrto]

Var hos legen i går å målte hcg, fikk henvisning til tidlig UL og time til det i morgen kl 10. Kan ikke se for meg at de finner noe særlig inni der i det heletatt. Trodde jeg hadde litt symptomer før helga da jeg var kjempeteøtt og kastet opp en del, men det viste seg å være omgangssyke :/ Kjenner INGEN TING nå. Ikke et hint av ømme bryster, ingen trykk-eller strekkfølelse i magen, helt normal appetitt og toalettvaner. Men likevel gruer jeg meg til å få det bekreftet... Selv om det jo er godt å vite hva som skjer så er det litt fint å leve i håper også.

Vet akkurat hvordan det føles... Jeg var sikker på at noe var galt, men gruet meg likevel veldig til å få det bekreftet. Det er godt å bære på det lille håpet, men samtidig ekstremt slitsomt når man er så bekymret. Jeg knakk sammen da jeg fikk bekreftet mine mistanker; gråt og gråt og gråt. Men plutselig kom en bølge av lettelse over meg, det var så godt å endelig få vite - jeg klarte endelig å slappe av. Det høres kanskje rart ut, men jeg hadde "gått på nåler" døgnet rundt i tre uker.

Håper du får bedre nyheter enn meg!

 

[Lillegull-14]

Var hos legen i går å målte hcg, fikk henvisning til tidlig UL og time til det i morgen kl 10. Kan ikke se for meg at de finner noe særlig inni der i det heletatt. Trodde jeg hadde litt symptomer før helga da jeg var kjempeteøtt og kastet opp en del, men det viste seg å være omgangssyke :/ Kjenner INGEN TING nå. Ikke et hint av ømme bryster, ingen trykk-eller strekkfølelse i magen, helt normal appetitt og toalettvaner. Men likevel gruer jeg meg til å få det bekreftet... Selv om det jo er godt å vite hva som skjer så er det litt fint å leve i håper også.

Hvordan har det gått??