Dere som har hatt SA

[Ensiste]

Hvordan var det? Begynte dere å blø først, så forsvant symptomene etterhvert eller omvendt? Jeg er så redd og bekymret at jeg holder på å bli gal. I går forsvant de hovne brystene mine, jeg er nesten ikke kvalm i det hele tatt og murringene kan jeg ikke huske å ha kjent i hele går og det er ingenting nå. Er det vanlig at symptomene forsvinner? Jeg har ingen smerter eller blødning. Er 6+5 i dag og skal på ultralyd på tirsdag. Blir gaaal

 

[Upsidaysi]

Puuuust med magen

Det er helt normalt at symptomer kommer og går.
Prøv heller å nyt friheten fra kvalme og smerter litt

Ja det finnes de som Spontanaborterer og de som har MA, men i de aller aller fleste tilfeller går det helt fint.

Jeg sier igrunnen dette for å berolige meg selv også. Får selv et snev av panikk i det symptomene er diffuse eller borte.
Men jobber hardt med å holde fokus på at enn så lenge er jeg gravid helt til noe annet bevises.

Og enn så lenge skal jeg jammen glede meg over det.

 

[Aalia15]

Jeg hadde først sterk smerte og bløding. Etter det noen timer forsvant følelse av graviditet. I denne svergskap mitt hadde jeg nesten ingen symptom. Nå er jeg 32+1 dag.

 

[Ensiste]

Puuuust med magen

Det er helt normalt at symptomer kommer og går.
Prøv heller å nyt friheten fra kvalme og smerter litt

Ja det finnes de som Spontanaborterer og de som har MA, men i de aller aller fleste tilfeller går det helt fint.

Jeg sier igrunnen dette for å berolige meg selv også. Får selv et snev av panikk i det symptomene er diffuse eller borte.
Men jobber hardt med å holde fokus på at enn så lenge er jeg gravid helt til noe annet bevises.

Og enn så lenge skal jeg jammen glede meg over det.

Ja, det er nok bare jeg som stresser og bekymrer meg for ingenting. Dette er første svangerskap og barnet er veldig ønsket! Da jeg kjente at brystene ikke var vonde i går kveld og jeg sa til samboer at jeg var bekymret(mens jeg gråt) sa han bare "men kjære deg, du har jo enda symptomer. Se bare, du ligger jo her å gråter for ingenting" hahah!

Får vel bare tenke slik at så lenge jeg verken har smerter eller blødning så er det ingenting galt. Tusen takk for at du roer meg ned, haha!

 

[Ensiste]

Jeg hadde først sterk smerte og bløding. Etter det noen timer forsvant følelse av graviditet. I denne svergskap mitt hadde jeg nesten ingen symptom. Nå er jeg 32+1 dag.

Tusen takk for svar! Er nok bare jeg som bekymrer meg for ingenting

 

[Minimoni]

Ja da er vi flere... er fryktelig vanskelig å holde motet oppe og være positiv når symptomene blir borte. Men jeg føler at som de andre sier at symptomene kommer og går, og man må bare prøve å få tankene på noe annet så dukker de plutselig opp igjen skal du se.
Selv våknet jeg med null symptomer idag, sovet godt i natt og blei selvfølgelig stressa av det. Etter frokosten så satte vi et lammelår i ovnen og vips, der kom brekninger og uggenheten snikende gitt, reagerer veldig på sterke lukter...
Hadde jo vært underlig om man skulle hatt symptomer 24/7 også hehe, det prøver jeg å trøste meg med

 

[-liten-]

Jeg hadde generelt veldig lite symptomer hele veien. Plutselig begynte jeg å spotte i noen dager, deretter kom smerter før det begynte å fossblø.

Symptomene kommer og går, og behøver ikke være tegn på at det er noe galt. Nå er plutselig min kvalme og trøtthet forsvunnet, men hørte hjertelyd i går, så ganske sikker på at alt er bra inni der

 

[Ensiste]

Ja da er vi flere... er fryktelig vanskelig å holde motet oppe og være positiv når symptomene blir borte. Men jeg føler at som de andre sier at symptomene kommer og går, og man må bare prøve å få tankene på noe annet så dukker de plutselig opp igjen skal du se.
Selv våknet jeg med null symptomer idag, sovet godt i natt og blei selvfølgelig stressa av det. Etter frokosten så satte vi et lammelår i ovnen og vips, der kom brekninger og uggenheten snikende gitt, reagerer veldig på sterke lukter...
Hadde jo vært underlig om man skulle hatt symptomer 24/7 også hehe, det prøver jeg å trøste meg med

Det er det samboer også sier, jeg må jo få noen pause fra brekninger og murringer og de kommer nok tilbake når jeg minst venter det. Her er også kvalmen tilbake, så det er nok ikke noe gale. Kjenner jeg blir kvalm bare av å lese at dere har et lammelår i ovnen

 

[Syn=)]

Du må bare prøve å slappe av. Som andre her skriver er det helt normalt at symp. kommer og går.Noen kommer ikke igjen engang, og så dukker nye opp etc.
Med guttungen hadde jeg ømme bryst, men det kom og gikk.
Nå har jeg svært lite symp. generelt.
Mye symp., lite symp. og symp. som kommer og går. Like normalt.

Jeg har hatt en sa for mange år siden, og da våknet jeg med masse blod i trusa og en del utover laken. For å si det slik det var ikke tvil om hva som var skjedd.

Det er en berg og dalbane og gå gravid. Det er masse hormoner, forventninger etc. Man må bare prøve glede seg over graviditeten, man kan desverre ikke styre om slike ting skjer uansett. For de fleste går det jo bra.
Hver heller glad for at du ikke ligger rett ut full med symp. og med spybøtta ved siden av.
Det er jeg iallefall.
Lykke til

 

[Minimoni]

Det er det samboer også sier, jeg må jo få noen pause fra brekninger og murringer og de kommer nok tilbake når jeg minst venter det. Her er også kvalmen tilbake, så det er nok ikke noe gale. Kjenner jeg blir kvalm bare av å lese at dere har et lammelår i ovnen

Hehe ja ikke sant!! jeg kan ikke se jeg kommer til å spise det sånn som jeg føler meg nå heller

 

[Mammaen01]

Hadde ikke symptomer. Begynte bare plutselig å blø, å var ikke i tvil om hva som skjedde. Hadde aldri smerter ved mine to sa.

 

[Izzy]

Hadde lite symptomer men hadde en dårlig følelse egentlig. Endte bare opp med at jeg blødde.

 

[Camilla1995 ♛]

Jeg hadde vel ingen symptomer på sv.skap i hele tatt. 6+4 på kvelden kom det litt blod, 6+5 kom det mer og fikk bekreftet null liv på ul samme dag,
Ikke bekymre deg om sympt, forsvinner. Normalt at de kommer å går

 

[Livianso]

Når jeg var gravid i høst så hadde jeg uendelige plager og var derfor ofte sengeliggende, men alt var liksom typisk for graviditet. Hadde aldri blødninger eller veldig sterke magesmerter, men på grunn av en diffus følelse bestemte jeg meg for å betale for tidlig ultralyd. Rett før vi kom inn sa jeg til kjæresten "hva om det ikke er noe der?!" og legen fant bare en tom fostersekk som hadde sluttet å vokse i uke 7, fikk utskrapning 4 desember i uke 10. Denne gangen er det omvendt, lite med symptomer og sterk overbevisning om at denne gangen går det bra