Dere som har hatt hypermesis?

Agnete

Forumet er livet
*hyperemesis*skulle det stå..
Hvor lenge var dere dårlige? Ble dere bedre i løpet av svangerskapet?
Jeg er så lei av å kaste opp og føle den kvalmen nå, er nesten redd det har blitt kronisk og at det ikke går over etter fødsel:o
 
Var kvalm til uke 29 kastet opp x antall ganger løpet av dagen. Men etter det var det bare ekstrem kvalme å spydde av å til men etter jeg hadde født så var det så godt å ikke være kvalm husker enda godt at jeg spiste 6 brødskiver etter fødselen :p
 
Med nr 1 fikk jeg det i uke 6 og kastet opp til dagen jeg fødte. Utviklet svangerskapsdepresjon og slet veldig med sykehusinnleggelsene. Fikk sår på magesekk og spiserør og er nå totalt avhengig av medisiner for å holde halsbrannen i sjakk.

Med nr 2 startet det i 4 og til jeg fødte. Kvalmen var verre, innleggelsene lengere og flere. Ble satt igang i slutten av uke 37 for at jeg og babyen skulle få slippe.

I ettertid av begge fødslene har jeg hatt vanskeligheter med mat og jeg sliter med at jeg kaster opp veldig lett.

Hyperemesis er noe faenskap :!
 
Sender deg mange klemmer. Kvalmen gikk over rett etter at babyen var ute. Helt utrolig at det går så fort.
 
Sender deg mange klemmer. Kvalmen gikk over rett etter at babyen var ute. Helt utrolig at det går så fort.

Jeg prøver å få de til å sette meg igang (lege og jordmor), men sykehuset nekter. Er nå i uke 39 og føler det har blitt kronisk..
Har hatt det til fødsel med de to andre også, men ikke så voldsomt som nå. Hadde depresjon med andre mann, redd jeg ender opp der igjen.
Håper den går over for meg også, akkurat nå føler jeg det er litt mørkt:o
Godt å lese at det går faktisk over..
 
*hyperemesis*skulle det stå..
Hvor lenge var dere dårlige? Ble dere bedre i løpet av svangerskapet?
Jeg er så lei av å kaste opp og føle den kvalmen nå, er nesten redd det har blitt kronisk og at det ikke går over etter fødsel:eek:


Hele svangerskapet, men ikke like ille utover, men ble det stress, lite søvn, eller noe så kom kvalmen og oppkast.

Spiste kun brød og drakk melk, nesten ingenting annet. Det var "best" å spy opp. Kunne ikke pusse tenner, dusjet sjeldent for da ble jeg superdårlig..

Det henger i etter fødsel også til meg, har en helt syk brekningsrefleks, og vanskelig å begynne å spise normalt :(
 
Tror rundt omkring 5. måned.
Er 6 år siden så husker ikke helt. Men ihvertfall halve svangerskapet.
 
Hele svangerskapet, men ikke like ille utover, men ble det stress, lite søvn, eller noe så kom kvalmen og oppkast.

Spiste kun brød og drakk melk, nesten ingenting annet. Det var "best" å spy opp. Kunne ikke pusse tenner, dusjet sjeldent for da ble jeg superdårlig..

Det henger i etter fødsel også til meg, har en helt syk brekningsrefleks, og vanskelig å begynne å spise normalt :(

Den brekningsrefleksen blir aldri bra tror jeg, for jeg ble slik etter førstemann og kaster opp utrolig lett utenom svangerskapene også.
Konsistens, lukt og smak trigger det utrolig lett :(
 
Jeg prøver å få de til å sette meg igang (lege og jordmor), men sykehuset nekter. Er nå i uke 39 og føler det har blitt kronisk..
Har hatt det til fødsel med de to andre også, men ikke så voldsomt som nå. Hadde depresjon med andre mann, redd jeg ender opp der igjen.
Håper den går over for meg også, akkurat nå føler jeg det er litt mørkt:eek:
Godt å lese at det går faktisk over..

Jeg utviklet også fødselsdepresjon etter førstemann, og kjente faresignalene fort med andremann. På innleggelsene hadde jeg hyppig besøk av overlegen og jeg fikk samtaler med psykolog. På siste innleggelse i uke 35 var prøvene og verdiene mine så dårlig at de ville planlegge igangsetting. I tillegg kunne de registrere at minsten ikke hadde det bra hver gang jeg kastet opp. Pga av god oppfølging og en nøye overvåket igangsetting gikk tiden etter fødsel som en drøm. Men jeg må love overlegen å aldri bli gravid igjen:p
 
Det henger i etter fødsel også til meg, har en helt syk brekningsrefleks, og vanskelig å begynne å spise normalt :(
Det var så rart her også. Kvalmen var over og jeg ville spise. Men spiste jeg for mye kunne kaste opp, luktet noe rart gjorde jeg det også. Men det er fortsatt sånn :/
 
Den brekningsrefleksen blir aldri bra tror jeg, for jeg ble slik etter førstemann og kaster opp utrolig lett utenom svangerskapene også.
Konsistens, lukt og smak trigger det utrolig lett :(
Det har ødelagt mitt forhold til mat:(
 
Jeg utviklet også fødselsdepresjon etter førstemann, og kjente faresignalene fort med andremann. På innleggelsene hadde jeg hyppig besøk av overlegen og jeg fikk samtaler med psykolog. På siste innleggelse i uke 35 var prøvene og verdiene mine så dårlig at de ville planlegge igangsetting. I tillegg kunne de registrere at minsten ikke hadde det bra hver gang jeg kastet opp. Pga av god oppfølging og en nøye overvåket igangsetting gikk tiden etter fødsel som en drøm. Men jeg må love overlegen å aldri bli gravid igjen:p

Så flott oppfølging du har fått!
Her har jeg klaget på både kommunal jordmor og sykehus for å ikke sette seg godt nok i hva dette er!
Drikk litt ingefær fikk jeg som råd..
Etter innleggelse fikk jeg endelig kvalmestillende som fungerte, men fikk beskjed å trappe ned med engang.. Og de dro det for langt før jeg fikk hjelp.. Så godt å høre at det finnes sykehus som virkelig forstår hva dette er. Jeg går fortsatt på Max dose av kvalmestillende, har noen bra dager men synes det blir verre og verre igjen nå. Lever på sjokolademelk og is :p
 
Det har ødelagt mitt forhold til mat:(

Tror det er mange av oss som opplever dette!
Jeg fikk omgangsyken oppi dette og skjønte ikke at det var omgangsyke før magekrampene kom.
Alle synes omgangsyken er grusom, men den er tross alt over etter 24-48 timer.. Jeg har nå følt det slik i 36 uker... Ikke rart det ødlegger forholdet til maten vår..
 
Så flott oppfølging du har fått!
Her har jeg klaget på både kommunal jordmor og sykehus for å ikke sette seg godt nok i hva dette er!
Drikk litt ingefær fikk jeg som råd..
Etter innleggelse fikk jeg endelig kvalmestillende som fungerte, men fikk beskjed å trappe ned med engang.. Og de dro det for langt før jeg fikk hjelp.. Så godt å høre at det finnes sykehus som virkelig forstår hva dette er. Jeg går fortsatt på Max dose av kvalmestillende, har noen bra dager men synes det blir verre og verre igjen nå. Lever på sjokolademelk og is :p
Føler meg liten på dine vegne. Det virker som om man som pasient er heldig om man blir hørt. De har sine rutiner og regler, og liker ikke å vike fra dem. Jeg skjønner at de vil beholde babyen i magen så lenge som mulig, men når du nå er så godt som på målstreken så burde din helse veie veldig tungt!
Dere som går igjennom hyperemesis er helter i mine øyne. Selv var jeg kvalm og fikk kvalmestillende i mitt andre svangerskap, men spydde aldri. Jeg syntes veldig synd på meg selv, men jo mer jeg leser om hyperemesis jo mer forstår jeg at mine plager var veldig små i forhold til hva det kunne ha vært!
 
Føler meg liten på dine vegne. Det virker som om man som pasient er heldig om man blir hørt. De har sine rutiner og regler, og liker ikke å vike fra dem. Jeg skjønner at de vil beholde babyen i magen så lenge som mulig, men når du nå er så godt som på målstreken så burde din helse veie veldig tungt!
Dere som går igjennom hyperemesis er helter i mine øyne. Selv var jeg kvalm og fikk kvalmestillende i mitt andre svangerskap, men spydde aldri. Jeg syntes veldig synd på meg selv, men jo mer jeg leser om hyperemesis jo mer forstår jeg at mine plager var veldig små i forhold til hva det kunne ha vært!

Man er litt heldig på hvem man møter vil jeg tro, holdningene til legene har mye å si. Jeg tenker at babyen ikke har det så bra når jeg må gå på full dose kvalmestillende for å fungere enda. Og når det går utover psyken også så burde det veie tyngere enn st babyen skal være der til den ønsker å komme ut selv.

Kvalme er grusomt, selv om man ikke spyr. Jeg synes det er nesten vanskeligere å takle kvalme enn å kaste opp. Men nå er jeg lei begge deler..
 
Jeg begynte å kaste opp i uke 5 og det gjorde jeg hver dag til dagen jeg fødte. Det er snart to år siden, men det ble litt "bedre" fra uke 25 hvor jeg bare kastet opp frem til kl. 12 og så var kvalm resten.
Jeg fikk svangerskapsforgiftning og fikk hastekeisersnitt i uke 37. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde maktet en vanlig fødsel..
Jeg levde på litt is, smoothie, brødskive med leverpostei og rett-i-koppen, siden det var "best" å kaste opp.
Forholdet mitt til mat er ganske greit selv om jeg brekker meg av kokt pølsevann. Ugh..
 
Jeg hadde det helt til baby var ute. Jeg spydde over alt. Ut av tbanen, spy, munnskyllevann, tyggis, og alt dette foran folk. Så rekke neste bane og late som ikke noe.

Det er lettere når man er ute i frisk luft. Drikker mye vann. Spiser gjevnlig. Drakk to flasker kvalmenedsettende fra apoteket...

Nektet å la noen si det ikke var noen sykdom. Kommer ikke til å forstå hvorfor jeg kvite meg så mye med å gå til legen å be om hjelp. Han ville legge meg inn sykehuset fordi verdiene var så lave...
 
Back
Topp