Dere som har flere barn

Bee

Elsker forumet
Desemberglede 2015
Klarer dere å følge opp like mye nå på slutten? Tenker på både lekser, fritidsaktiviter, bursdager og familieaktiviteter.
Bare jeg som kjenner på dårlig samvittighet?

Føler jeg har klart meg tålelig greit så langt, men nå begynner jeg å slite...
Er så trøtt på ettermiddagene og da er også rygg og bekken helt kaputt.
 
Mannen har tatt over veldig mye når det kommer til datteren vår. Jeg klarer et minimum, jeg klarer å følge til barnehagen, men syns det å hente er tungt. Det skyldes at det ofte er så mye tull ved henting, og med min veldig korte lunte er det ikke en god kombinasjon. Fritidsaktiviteten hun går på følger han på. I helgene er han også mer tilstede for henne. Ved at han stiller såpass opp gjør også at hun og jeg får god kvalitet på det vi gjør sammen. Jeg er også veldig heldig med jenta vår, for hun har en enorm forståelse for at jeg ikke kan bli med på alt og gjøre alt.
 
Har nok litt dårlig samvittighet for minsta, men det er nok litt ubegrunnet. Jeg har hest som vi pleier å stelle sammen, men nå har jeg overlatt ansvaret for hesten til ei venninne en periode, og det stikker litt når jentungen sier at hun savner hesten. Samtidig merker jeg jo at det savnet helst kommer når hun kjeder seg, eller må gjøre noe hun egentlig ikke har lyst til, som å rydde rommet sitt.. Lekser og sånt går fint å følge opp, og jeg følger/henter på skolen uten problemer. Har rett nok vært et par ganger jeg har kjørt til skolen, enten fordi jeg har hatt så vondt i ryggen, eller har stått opp litt sent, men det ville nok skjedd uansett om jeg ikke hadde vært gravid. Det verste var vel i grunn på halloween, da jeg var innlagt, men med god hjelp fra sønnen gikk det fint det og. Eldstemann er heldigvis så stor at han fikser det meste selv, eneste er at jeg ikke tør å øvelseskjøre med han nå.
 
Her er eg alene i ukedagene så eg må gjøre alt, men det er heldigvis ikkje så masse fritidsaktiviteter på 6 åringen ennå. Men det var en stor overgang fra Bhg til skole! Har vært sjukemeldt nesten hele sv.skapet pga diverse plager og sykdom så har ikkje jobben i tillegg. Men det har vært tøft med alle plagene midt oppi.. Ser veldig frem til at mannen skal ha permisjon når lillesøster kommer til verden :)For eg kjenner at det tar på å hente, levere, følge opp med lekser, handle, lage middag osv.. Er trøtt konstant og sover jo aldri skikkelig om natten!:meh: Så sover på dagtid og ligger mye på sofaen etter middag og lekser er unnagjort. Sliter med dårlig samvittighet pga eg har så lite energi, men må bare komme oss gjennom uken uten å slite meg fullstendig ut. I helgene tar mannen over og eg får sove lenge og han tar 6 åringen med på forskjellige aktiviteter så eg får slappet skikkelig av uten dårlig samvittighet;)

Heldigvis så har eg trolig den mest forståelsesfulle 6 åringen som forstår at mamma har masse forskjellige plager under dette sv.skapet. Flink til å hjelpe til med alt i huset og sysselsetter seg sjøl veldig fint;)

No er eg i permisjon og det er heldigvis ikkje så lenge igjen før lillesøster er her og forhåpentligvis så kommer energien og livsgleden ordentlig tilbake etterhvert som kroppen healer seg:D
 
Min er stor og selvstendig, og synes I grunnen at det er helt greit at jeg er mindre aktiv og mer villig til å se en film eller spill tv-spill sammen. Hun er også gammel nok til å gjøre lekser og komme seg til aktiviteter selv - når jeg organiserer og følger opp fra sofaen.

JEG har fortsatt dårlig samvittighet for hver eneste fotballkamp jeg har gått glipp av og hver eneste klassekamerat som har fått pengegave til bursdagen. Men jeg tror egentlig at det har gått helt greit.
 
Her i huset har vi to barn. Sambo har en datter på 9 som bor hos oss annenhver uke og han må rett og slett ga hovedansvaret for henne! Sammen har vi en datter på 3,5 år som i bunn og grunn er mitt ansvar. Med ny jobb der jeg føler at jeg har jobbet 150% så har alle aktiviteter utgått for lillesnupp :-( Mannen jobber skift og jeg er alene annenhver uke. Med alt for lange arbeidsdager hadde jeg ikke rukket noe mer enn å hente, lage mat og spise mat denne høsten...
Er også sliten og har mye mindre tålmodighet! Har dårlig samvittighet til tider, men jeg gjør så godt jeg kan og får ikke gjort noe mer enn det!!!
Kanskje er det greit at kommende storesøsken vennes til litt mindre oppmerksomhet? :-P
 
Følger opp som vanlig, har stort sett levert og henta minstemann på snart 4 hver dag i bhg de mnd jeg har vært sykemeldt. I tillegg ordner jeg alt hjemme. Lunta er rimelig kort nå da, så har mye dårlig samvittighet for det. Gleder meg max til å slippe halsbrann og sure oppstøt og det å være konstant kokvarm! Blir jo irritabel av det også :/
 
Ingen fritidsaktiviteter eller lekser da dem bare e 1 og 2 år, det er slitsomt da jeg jobber 100% og samboer jobber lengre dager enn meg, men føler det går greit til at jeg begynner å bli rimelig sprekkferdig. :)
 
Ingen fritidsaktiviteter eller lekser da dem bare e 1 og 2 år, det er slitsomt da jeg jobber 100% og samboer jobber lengre dager enn meg, men føler det går greit til at jeg begynner å bli rimelig sprekkferdig. :)
Creds!
Men kanskje roligere å være på jobb hele dagen enn hjemme med to så små? :P
 
Jeg skal vel egentlig ikke klage. Mine to er hos oss annenhver uke og de er store nok til å gjøre veldig mye selv. Bonuspappa hjelper til når han kan.
Men han jobber ofte ugunstige vakter i forhold til å hjelpe og jeg har jo hovedansvaret for de.
Nå er de også veldig klare på at de skal hjelpe mye til mens jeg er gravid, men de glemmer seg fort ;)
 
Er slitsomt, særlig forrige uke da mannen hadde bare kveldsvskter. Blir mye når man skal ta lekser, middag og legging av to alene. Men ellers hjelper han fint til når han er her.
 
Jentene mine er 4 og 7, og bor annen hver uke hos pappaen og annen hver uke hos meg. Den uken de er hos meg så går alle krefter med til å levere og hente unger, lage middag og være sammen med dem. De merker nok stor forskjell på meg. Fra å være en aktiv mamma meg sterk og sunn kropp til å være helt ødelagt meg bekkenløsning. Storesøster presterte å kalle meg lat, her om dagen :p Jeg må jo be om hjelp til mye mer nå enn vanlig. Ikke så lett for en 7-åring å forstå.
 
Føler det går greit, han er bare 4år, så slipper det med aktiviteter og lekser. Men jeg er utålmodig og har kort lunte for tiden, så har mye dårlig samvittighet siden jeg ikke takler "trassen" like godt som jeg burde. Jeg føler jeg kjefter mye :/
 
Back
Topp