Dere som har født før

[M_E]

Jeg er førstegangsfødende og har ikke gruet meg til fødsel i det hele tatt.. Vært helt rolig på alt hele tiden.. Er 38+0 i dag... Men i forrige uke og i går plutselig ble jeg skikkelig svimmel, uvel, kvalm,svetter osv..Og må bare legge meg rett ned.. Og da kom fødselsangsten lå å tenkte så masse på om man blir sånn når man får rier også? For da skjønner jeg ikke åssen man holder ut... Er kjempe redd og bare gruer meg nå.. Gruer meg ikke til bare riene for det aner jeg jo ikke hvordan vil kjennes ut..

 

[svizzrulla]

Hvordan man er under riene er helt individuellt. Jeg slet veldig med svimmelhet og pulsfall i forrige svangerskap og har fått det litt nå siste ukene. Men når jeg satt med rier var det, det eneste som opptok meg. Å puste seg gjennom rien og tenke på at for hver rie jeg kom meg igjennom så var det et steg nærmere baby og en rie mindre..
Du vil få god støtte av jordmødrene. Det kommer til å gå helt fint! Bare å lytte til kroppen

 

[Nilen]

Kroppen vet hva den driver med så det beste du kan gjøre er og prøve å samarbeide med den.
For min del,så havnet jeg på en måte i en helt egen slags "boble" når jeg fødte og tenkte ikke så mye på ting og tang. Bare var med liksom.. alt er jo veldig individuelt. Klarer du og slappe av og samarbeide med kroppen blir det lettere uansett. Stresser man og motarbeider kroppen så blir det bare verre.

 

[Nilen]

Også går det jo over!

 

[mamsemor]

Jeg har aldri blitt svimmel og uvel under rier.
Selvfølgelig er det vondt og ubehagelig, men ikke mer enn at du kommer deg gjennom det!
Man puster, tenker positivt, og hviler mellom hver rie.
Jeg hadde veldig intense rier, men pustet, og pratet med sambo,
De tar deg et skritt nærmere fødsel!

Pressriene er bare gode; det er bedre når man selv får være aktiv.
Riene bare kommer, men pressriene jobber du jo sammen med.
Det er en befrielse!

Men nå har jeg hatt veldig raske fødsler, så forstår veldig godt de som går med rier lenge.
Da blir nok sliten og lei.
Men kroppen din er laget for å føde, og den vet hva den skal gjøre! Det er helt utrolig!
Ingen fødselopplevelse er lik, og vi har alle ulik smerteterskel.
Men det hjelper deg ikke å grue deg.

Du kommer til å klare deg kjempebra!

 

[M_E]

Tusen takk for gode svar.. Mistet bare alt av krefter og følte meg skikkelig syk og ble bare så redd for at det også kommer når jeg har rier for det virket håpløst... Men jeg skal vel klare det jeg også....

 

[Nilen]

Fødekraft er ikke til og spøke med

 

[Cosacita]

Kroppen vet hva den driver med så det beste du kan gjøre er og prøve å samarbeide med den.
For min del,så havnet jeg på en måte i en helt egen slags "boble" når jeg fødte og tenkte ikke så mye på ting og tang. Bare var med liksom.. alt er jo veldig individuelt. Klarer du og slappe av og samarbeide med kroppen blir det lettere uansett. Stresser man og motarbeider kroppen så blir det bare verre.

Jeg også havnet i en slik boble under sist fødsel. Fikk nesten ikke med meg hva de andre i rommet sa eller gjorde.

 

[mamsemor]

Tusen takk for gode svar.. Mistet bare alt av krefter og følte meg skikkelig syk og ble bare så redd for at det også kommer når jeg har rier for det virket håpløst... Men jeg skal vel klare det jeg også....

Det klarer du!
Når du går i fødsel så tenker du ikke så mye lenger: du bare følger kroppen, og handler på intuisjon!

 

[M_E]

Det klarer du!
Når du går i fødsel så tenker du ikke så mye lenger: du bare følger kroppen, og handler på intuisjon!

Det er det jeg håper på men håper jeg slipper svimmelhet osv sånn jeg hadde det. For da virket det grusomt å skulle ha vondt også.. Litt vanskelig å forklare men hjelper å bare få det ut..

 

[~MineSøteSmå~]

Mitt beste tips er å forsøke å tenke på at kroppen er laget for dette og at man er i de beste hender på sykehuset

Har du vært på fødselsforberedende kurs så du vet litt om ulike måter kroppen kan reagere på? Jeg hadde ihvertfall veldig stort utnytte av det sist. Jeg kastet f.eks opp mellom hver eneste rie i seks timer. Heldigvis hadde jeg blitt fortalt at noen reagerer på den måten, så da gikk det overraskende fint å takle Kroppen min reagerte også med å få kramper/riste mellom hver rie mot slutten. Det er også noe som kan skje pga.alt adrenalinet, men hadde vi ikke blitt fortalt at det kan skje, hadde nok både mannen min og jeg blitt ganske redde for det ser/virker jo litt dramatisk. Veldig greit å få vite litt på forhånd om hvordan kroppen kan reagere

Jeg hadde en flott fødselsopplevelse. Det var intenst mens det stod på, men absolutt overkommelig og ikke noe jeg gruer meg til å gå igjennom igjen. Husk også på premien som venter til slutt -og smertene går over! Det er heldigvis bare midlertidig! Jeg gikk også inn i min egen boble mot slutten som noen skriver her hvor jeg kun fokuserte på å puste meg igjennom riene (hadde lystgass). Det er også viktig for babyen at man puster godt og det var en stor motivasjon for meg

Lykke til! Dette går bra!

 

[Tutta89]

Jeg taklet riene godt, men etter halvannen time med pressrier (barnet satt fast), og at barnet i tillegg var sykt etter fødsel så har jeg fått fødselsangst og livredd for å føde denne gangen :-( Regner med bedre opplevelse,men skummelt likevel.. Jeg var ikke redd førstegang før denne opplevelsen. Heldigvis går de aller fleste fødslene stort sett veldig fint, så det er noe å trøste seg med!

 

[Lovebelly]

Jeg ble ikke dårlig under fødselene mine. Men jeg fokuserte veldig på pusten, og det hjalp meg masse! Da fokuserte jeg heller på å puste riktig, istedenfor å kjenne etter smertene