Dere som har fått steforeldre?

Momofmany

Momofmany

Forumet er livet
Hva gjorde det naturlig å gi vedkommende status som stefar/mor? Evt hvorfor ble det ikke aktuelt å kalle de stefar/mor? Spesielle hendelser, eksempel? Når ble det liksom rett? :)
 
Moren min er gift med en hun møtte da jeg var 18-19, kommer aldri til å kalle han stefar. Sikkert fordi jeg aldri har bodd sammen med han. Også har jeg en pappa så trenger ingen stefar. Han er liksom bare mannen tiø mamma
 
For meg så var de bestandig stefar eller stemor når jeg snakket om de. Men kalte de ved navn. Det var naturlig for meg. Hadde ingenting å gjøre med forholdet mitt til dem på noen måte :)
 
Jeg personlig er ikke så glad i ordet "ste". Synes ikke det er så "koselig". Jeg var jo såpass voksen når min mor og far fant seg nye og giftet seg på ny. Så omtaler de ved fornavn.
 
Jeg sier stemoren og stefaren min når jeg snakker om dem til folk utenfor, for at de skal skjønne hvordan vi hører sammen på et vis. Men unaturlig å kalle dem det til kjente, kaller dem jo med navn da. Stemoren min har jeg egentlig ikke noe særlig forhold til verken i den ene eller den andre retningen, mens stefaren min har blitt en skikkelig ekstrapappa som stiller opp mye mer enn min biologiske og som jeg virkelig er enormt takknemlig for!!!!!
 
Datteren min kaller samboer ved navn. Når hun omtaler ham ovenfor andre sier hun at det er hennes stefar. Hun omtaler ny kone til min eks også som stemor. Hun er svært glad i sine steforeldre (og besteforeldre), slik at jeg ikke har noe inntrykk at dette er et negativt ladet begrep i hennes øyne.
 
De ble sammen mens jeg fortsatt bodde hjemme og har hvert gift i over 10 år nå samt at dem har ei jente sammen som går på ungdomsskolen, blir da normalt for meg å omtale henne som stemor til andre, en for henne og familien sier jeg fornavn.

husker vi hadde store diskusjoner når snuppa ble født (jeg og mannen) om hva vi skulle kalle henne for siden hun jo er en del av familien og kom frem til noe som kunne bli akeptert av alle
 
Jeg ble samboer med min mann når gutten min var 1 1/2år, så han har jo vært der så lenge han kan huske. Han er 6 år nå. Jeg har egentlig aldri introdusert han til begrepet stefar, da jeg føler det er så negativt ladet. Men jeg har en venninne som ikke har hatt en snill stefar opp gjennom årene, så er nok derfor. Min sønn kaller han etter fornavn, men har funnet opp sitt eget begrep. Han er late-pappaen. Altså, han "later" som han er pappa :p jeg selv bruker bonus-far.
 
Jeg er vokst opp med en stefar, men han har alltid vært pappan min, men bruker stefar når jeg snakker til folk som ikke kjenner oss for å forklare hvordan det henger i hop. Mamma fant seg en ny mann etter jeg var flyttet ut hjemmefra, han er bare gubben til mamma og blir aldri en stefar for meg.
 
"Stefar" kom vel inn i livet mitt i tenårene, men har aldri blitt naturlig og kalle han noe annet enn navnet. Tenker også at navnet blir brukt når vi snakkker til barnet også etter hvert. Dette har ikke med at vi har noe dårlig forhold, men jeg har en annen far, og barnet har to andre besteforeldre. Derfor navnet. :)
 
Mine barn omtaler samboeren min som sin stefar til andre så andre skjønner sammenhengen:P Ellers kaller de han det han heter og ofte slenger de på "beste" foran navnet hans når de snakker til han❤️
Han kaller de for "bonusbarna mine"❤️


#Happyface fra appen#
 
Kona til pappa og typen til mamma :p de ble skilt når jeg var 18, og vi sier faktisk alle det samme ;)
 
Samboeren til pappa (ble sammen da jeg var 8) kunne ikke falt meg inn å kalle henne noe annet enn ved navn..
 
siljegulli skrev:
For meg så var de bestandig stefar eller stemor når jeg snakket om de. Men kalte de ved navn. Det var naturlig for meg. Hadde ingenting å gjøre med forholdet mitt til dem på noen måte :)
Klikk for å utvide …

Sign.
 
Nå har ikke jeg ste foreldre. Men datteren min kaller samboeren min for pappa og navnet hans. Jeg har ikke rettet på at hun kaller han pappa. Ja hun har en far, hun er klar over det. Men hun har ikke sett eller hørt noe fra han på 6 mnd. Samboeren min har stilt opp for henne hver dag.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Min stemor har vært sammen med pappa siden jeg var 6, og jeg har også bodd hos dem, så der har det vært naturlig hele tiden. Jeg omtaler henne med fornavn altså, men når jeg snakker om henne til folk som ikke vet hvem hun er så sier jeg jo "stemoren min blablabla".

Mamma møtte sin mann etter at jeg var blitt voksen og flyttet hjemmefra, og selv om jeg syns han er en flott mann, bra for henne, og jeg er uendelig glad for at hun har ham, han er veldig trivelig og føles som en del av familien, så har det sittet lengre inne å omtale ham som stefar. Det er vel rett og slett fordi jeg er så voksen at han ikke har hatt noen farsautoritet eller farsrolle å spille ovenfor meg, så det har bare ikke falt naturlig. Men jeg har sagt "stefar" noen ganger nylig bare for å gjøre det enklere enn å si "mannen til mamma". :p
 
Når jeg snakker med andre bruker jeg stemor/stefar, men når jeg snakker med folk som kjenner dem osv bruker jeg navnet... Etter at vesla ble født la stemor ut på Facebook at hun var blitt bonusbestemor så etter det er hun blitt bonus, og stefar er bestefar ... (navnet)..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Min pappa giftet seg på nytt igjen for et par år siden, ble skilt fra min mor i 1997 da jeg var 18 år.

Jeg har aldri og kommer aldri til å kalle henne for stemor, det er et grusomt ord. Går under "kona til pappa" eller kaller henne ved navn.
 
Men hvorfor er stemor et grusomt ord som flere her tydeligvis mener?
Tenker dere da på askepott eller er det noe mer?

Stemor for meg er nemlig kun en indikasjon på hvem hun er i familien, slik som jeg sier farmor, farfar osv.
Hun er også bestemor til snuppa og min mor blir omtalt som mormor.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp