Dere som har erfaring med MA

[Førstegangsmamma2020]

Så trist å lese at du også går gjennom en MA. Jeg håper prosessen går fort for deg og at du er ferdig med den fysiske delen til bryllupet ditt Gynekolog sa det samme til meg om plommesekken. Til meg sa hun at plommesekken vokste og tilsvarte like langt jeg skulle vært på vei og ennå vokste, mens lille inni var mindre. Noe hun sa var et dårlig tegn (selvsagt).

Lurer på om kroppen min har satt igang prossessen selv nå.
Hadde vfaktisk en anelse rød/brun utflod i går mårrest, men var så lite at det var vanskelig å se om det var farge på det eller ikke.
I dag var det brunt i truseinnlegget og betydelig mer. Ingen smerter enda da.

 

[Mavik]

Lurer på om kroppen min har satt igang prossessen selv nå.
Hadde vfaktisk en anelse rød/brun utflod i går mårrest, men var så lite at det var vanskelig å se om det var farge på det eller ikke.
I dag var det brunt i truseinnlegget og betydelig mer. Ingen smerter enda da.

Håper det for din del, det vil jo være "fint" om kroppen kunne ryddet opp selv. Jeg hadde ganske mye smerter i går kveld, så vondt at jeg ble kvalm av smertene. Men ingenting skjedde… Nesten skuffende.

 

[Førstegangsmamma2020]

Håper det for din del, det vil jo være "fint" om kroppen kunne ryddet opp selv. Jeg hadde ganske mye smerter i går kveld, så vondt at jeg ble kvalm av smertene. Men ingenting skjedde… Nesten skuffende.

Du hadde fått tabletter?
Hadde vært veldig fint om lroppen ryddet opp selv, ja.
Likevel redd for at det skal drøye veldig ut og at det skal være rester.
Vi har bestemt oss for å prøve igjen, men samboer vil vente til jeg har hatt to normale sykluser. Jeg har egentlig ikke lyst til å vente så lenge da det muligens kan ta tid før syklus er tilbake til normalen.

Selv om det virker som kroppen er i ferd med å ordne opp selv tror jeg muligens jeg drar på sykehuset på mandag. Har ikke helt bestemt meg.
Føler meg bare så tom og helt energi løs.
Vet ikke om jeg bør be om sykemelding hvis kroppen ordner opp selv eller om det er bedre å dra på jobb neste uke. Vet ikke hva som er normalt da dette er første gang jeg opplever MA

Får ikke til å spise noe da appetitten er helt borte (er nok delvis derfor jeg også er så slapp). Har ikke spist noe ordentlig mat (kun legse, litt smågodt og cookies) siden torsdags ettermiddag. Kjenner egentlig at kroppen hyler etter mat, men har ikke lyst på noe som helst da ingenting frister.

 

[Emerald]

Du hadde fått tabletter?
Hadde vært veldig fint om lroppen ryddet opp selv, ja.
Likevel redd for at det skal drøye veldig ut og at det skal være rester.
Vi har bestemt oss for å prøve igjen, men samboer vil vente til jeg har hatt to normale sykluser. Jeg har egentlig ikke lyst til å vente så lenge da det muligens kan ta tid før syklus er tilbake til normalen.

Selv om det virker som kroppen er i ferd med å ordne opp selv tror jeg muligens jeg drar på sykehuset på mandag. Har ikke helt bestemt meg.
Føler meg bare så tom og helt energi løs.
Vet ikke om jeg bør be om sykemelding hvis kroppen ordner opp selv eller om det er bedre å dra på jobb neste uke. Vet ikke hva som er normalt da dette er første gang jeg opplever MA

Får ikke til å spise noe da appetitten er helt borte (er nok delvis derfor jeg også er så slapp). Har ikke spist noe ordentlig mat (kun legse, litt smågodt og cookies) siden torsdags ettermiddag. Kjenner egentlig at kroppen hyler etter mat, men har ikke lyst på noe som helst da ingenting frister.

Gynekologen sa til meg at om kroppen ryddet opp på egenhånd i løpet av søndagen, så var det enda bedre. Og at sykehuset da kunne sjekke om alt var ute. Så jeg skulle dra til timen uansett. Jeg fikk kramper lørdag kveld og mer blod. Det var vel kanskje da plommesekken løsnet.

Jeg var veldig veldig glad for en sykemelding. Hodet mitt var ikke tilstede den uken. Og jeg kunne plutselig begynne å gråte. Jeg ba om sykemelding fordi jeg visste at jeg ikke alltid har toalett tilgjengelig på jobb, men det var det psykiske som gjorde at jeg egentlig trengte den.

 

[Emerald]

Også ble jeg veldig svimmel da jeg tok cytotecen.
En venninne av meg sa at hun foretrakk å jobbe fordi hun da kunne distrahere seg selv. Men for meg var jobben et sted jeg fikk tid til å tenke. Så vi er nok veldig forskjellige her, og det kommer nok veldig an på type jobb osv. Men jeg tror det kan være bra for deg å vite at du kan være utafor, tom og sliten uten å måtte presse deg til å oppføre deg «normalt» med en gang. En abort er tungt for kroppen. Hodet vet hva som skjer, men kroppen gir ikke slipp. Og når aborten er over så henger hormonene igjen og man har kanskje også mistet mye blod. Og så er det denne tomheten.
Jeg klarer ikke vente noen sykluser og leter febrilsk etter fruktbarhetstegn. Den eneste tanken jeg har i hodet er: bli gravid!!

 

[Mavik]

Du hadde fått tabletter?
Hadde vært veldig fint om lroppen ryddet opp selv, ja.
Likevel redd for at det skal drøye veldig ut og at det skal være rester.
Vi har bestemt oss for å prøve igjen, men samboer vil vente til jeg har hatt to normale sykluser. Jeg har egentlig ikke lyst til å vente så lenge da det muligens kan ta tid før syklus er tilbake til normalen.

Selv om det virker som kroppen er i ferd med å ordne opp selv tror jeg muligens jeg drar på sykehuset på mandag. Har ikke helt bestemt meg.
Føler meg bare så tom og helt energi løs.
Vet ikke om jeg bør be om sykemelding hvis kroppen ordner opp selv eller om det er bedre å dra på jobb neste uke. Vet ikke hva som er normalt da dette er første gang jeg opplever MA

Får ikke til å spise noe da appetitten er helt borte (er nok delvis derfor jeg også er så slapp). Har ikke spist noe ordentlig mat (kun legse, litt smågodt og cookies) siden torsdags ettermiddag. Kjenner egentlig at kroppen hyler etter mat, men har ikke lyst på noe som helst da ingenting frister.

Jeg har ikke fått noe. Fått beskjed om at jeg må ta ennå en ultralyd neste uke… For så å bli henvist til sykehuset og få tabletter der. Gynekologen sa: vi må gi det tid til å utvikle seg, selvom det ikke kommer til å skje noe mer. Kjente jeg ble provosert, men er så nedbrutt at jeg klarte ikke si noe på det heller. Det går ikke ann at jeg er 2 uker kortere på vei, da fikk jeg isåfall positiv test før jeg var blitt gravid… Og stemmer ikke med når jeg har hatt samleie. Altså ikke mulig. Symptomene mine er også borte.

Jeg ba om sykemelding fra legen min. Kjente selv jeg trengte det i ventetiden nå og vet at jeg vil trenge det når jeg skal gjennom prosessen. Jeg klarer ikke fungere på jobb, er bare veldig lei meg og jeg trenger tid for meg selv. Jeg kjenner på det samme som deg, jeg vil prøve igjen umiddelbart og vil bare ha det overstått nå slik at vi kan komme i gang med prøvingen. Føler meg nærmest desperat etter å oppleve "gleden" på nytt. Hadde jeg vært deg ville jeg dratt til sykehuset på mandag, jeg kjente i går at hvis smertene mine skulle bety at kroppen ryddet opp selv så ville jeg likevel til gynekologen på onsdag. Nå skjedde jo ikke det da og i dag er det ingen tegn til noe… Er min første MA også, hatt to SA før. Dette er definitivt verre. Å se stigende tester, ha stigende HCG, masse symptomer for så å høre at hjerte ikke slår. Det er beintøft

 

[Emerald]

Jeg har ikke fått noe. Fått beskjed om at jeg må ta ennå en ultralyd neste uke… For så å bli henvist til sykehuset og få tabletter der. Gynekologen sa: vi må gi det tid til å utvikle seg, selvom det ikke kommer til å skje noe mer. Kjente jeg ble provosert, men er så nedbrutt at jeg klarte ikke si noe på det heller. Det går ikke ann at jeg er 2 uker kortere på vei, da fikk jeg isåfall positiv test før jeg var blitt gravid… Og stemmer ikke med når jeg har hatt samleie. Altså ikke mulig. Symptomene mine er også borte.

Det der er frustrerende. Første gang jeg var på UL så sa gynekologen at jeg hadde kommet for tidlig. Men jeg vet nøyaktig når eggløsning var. Jeg burde ha skjønt det alt da, men jeg klamret meg til håpet om at kanskje hun hadde rett. Kanskje det var for tidlig å se noe. Men en uke senere så var det ingen forskjell. Så helt likt ut.
Jeg forstår ikke hvorfor kroppen gjør dette. Hvorfor støter kroppen ut noe når det går galt til vanlig, mens andre ganger tviholder den på det slik?

 

[Mavik]

Det der er frustrerende. Første gang jeg var på UL så sa gynekologen at jeg hadde kommet for tidlig. Men jeg vet nøyaktig når eggløsning var. Jeg burde ha skjønt det alt da, men jeg klamret meg til håpet om at kanskje hun hadde rett. Kanskje det var for tidlig å se noe. Men en uke senere så var det ingen forskjell. Så helt likt ut.
Jeg forstår ikke hvorfor kroppen gjør dette. Hvorfor støter kroppen ut noe når det går galt til vanlig, mens andre ganger tviholder den på det slik?

Helt enig! Føler meg sviktet og lurt av kroppen min… Og opplever at helsevesenet skal dra det så langt ut i tid også. Jeg vet når jeg hadde eggløsning pga temping + EL-tester, jeg vet når jeg har hatt samleie. Ja, ting kan bli litt forsinket og egget kan feste seg senere blablabla. Men i dette tilfelle er det helt usannsynlig at det skal ha skjedd 2 uker etterpå. I mitt tilfelle føler jeg de bare holder meg på pinebenken, jeg vil videre og prøve på nytt.

 

[Førstegangsmamma2020]

Gynekologen sa til meg at om kroppen ryddet opp på egenhånd i løpet av søndagen, så var det enda bedre. Og at sykehuset da kunne sjekke om alt var ute. Så jeg skulle dra til timen uansett. Jeg fikk kramper lørdag kveld og mer blod. Det var vel kanskje da plommesekken løsnet.

Jeg var veldig veldig glad for en sykemelding. Hodet mitt var ikke tilstede den uken. Og jeg kunne plutselig begynne å gråte. Jeg ba om sykemelding fordi jeg visste at jeg ikke alltid har toalett tilgjengelig på jobb, men det var det psykiske som gjorde at jeg egentlig trengte den.

Ja, det beste er jo om kroppen rydder opp selv. Har ikke hatt mer farget utflod siden i mårrest. Samboer mener det kan ha kommet av at UL ble tatt vaginalt.
Drar uansett på timen på sykehuset mandag.
Kommer bok også til å be om sykemelding da jeg tviler sterkt på at jeg klarer å fungere bra på jobb. Får heller ikke i meg ordentlig mat eller drikke og søvn er så som så. Har kontor jobb, men har en del samhandling med kunder. Skal egentlig ha et stort kontraksmøte med flere kunder på tirsdag som skal vare i 2 timer… og det kjenner jeg at jeg ikke makter nå

 

[Sandwich]

Uff, masse sympati herfra i alle fall!

Min ble oppdaget hos gynekolog i uke 12 (død ved 10+4), da ble jeg sendt til sykehuset med en gang. På legevakten snakket vi om alternativer. Jeg sa jeg ville ha utskrapning, har hatt tre SA før det og ønsket ikke å «føde» det ut. De ville sende meg hjem med modningspille og at jeg kunne komme tilbake på natta om jeg begynte p blø mye. Jeg ville ikke dra hjem da og risikere dårlige minner i egen seng og på badet, så da sa jeg at jeg ville bli der og like gjerne gjennomføre medisinsk…. Så da fikk jeg bli innlagt.
Måtte dessverre ha utskrapning uansett etter medisinsk, men. Jeg følte meg vel med å være på sykehuset og kunne ringe på sykepleier når som helst i alle fall, for den opplevelsen med å «føde» det ut og blø infernalsk var grusom.

Redigert: dette var i august. Nå er jeg 34 uker gravid med første barn .

 

[Prinsessa*]

Ene gangen ble MA oppdaget på privat ul en fredag. Fikk time onsdag.

Andre gang var på en onsdag , det var på otul så da var jeg på sykehus og fikk tablett der og da .