Dere som har blitt gravide igjen <3

[Marsmamman]

Hei ❤️
Har med jevne mellomrom tittet innom her med et inderlig ønske om å aldri havne her selv. Men dessverre ble det ikke sånn. I september hadde jeg en senabort i uke 19 da det ikke ble funnet hjertelyd på oul. Det var og er hjerteskjærende. Men jeg begynner å komme mer ovenpå og vi har begynt å prøve igjen. Er 1 dpo(eller noe sånt) i dag. Er veldig spent og håper så inderlig å bli gravid igjen. Men er samtidig livredd!

Hvordan har det gått for dere som har blitt gravide igjen? Både følelsesmessig og med tanke på oppfølging? Er det noen som har fått innvilget svangerskapspenger på bakgrunn av at dere har mistet? Setter stor pris på alle svar❤️

 

[Bamsetina]

Hei ❤️
Har med jevne mellomrom tittet innom her med et inderlig ønske om å aldri havne her selv. Men dessverre ble det ikke sånn. I september hadde jeg en senabort i uke 19 da det ikke ble funnet hjertelyd på oul. Det var og er hjerteskjærende. Men jeg begynner å komme mer ovenpå og vi har begynt å prøve igjen. Er 1 dpo(eller noe sånt) i dag. Er veldig spent og håper så inderlig å bli gravid igjen. Men er samtidig livredd!

Hvordan har det gått for dere som har blitt gravide igjen? Både følelsesmessig og med tanke på oppfølging? Er det noen som har fått innvilget svangerskapspenger på bakgrunn av at dere har mistet? Setter stor pris på alle svar❤️

Hei
Så vondt at du også har mistet
Håper spiren sitter fort for dere igjen!
Jeg har ingen råd eller erfaring foreløpig å komme med da jeg er i samme båt.. Jeg tok senabort i oktober pga utviklingsavvik og lurer på akkurat det samme. Har så mange tanker og bekymringer for hvordan tiden som gravid igjen blir..
Mange fine og gode damer her inne som forhåpentligvis har gode ord og råd å komme med
Klem

 

[Totlaaa]

Hei ❤️
Har med jevne mellomrom tittet innom her med et inderlig ønske om å aldri havne her selv. Men dessverre ble det ikke sånn. I september hadde jeg en senabort i uke 19 da det ikke ble funnet hjertelyd på oul. Det var og er hjerteskjærende. Men jeg begynner å komme mer ovenpå og vi har begynt å prøve igjen. Er 1 dpo(eller noe sånt) i dag. Er veldig spent og håper så inderlig å bli gravid igjen. Men er samtidig livredd!

Hvordan har det gått for dere som har blitt gravide igjen? Både følelsesmessig og med tanke på oppfølging? Er det noen som har fått innvilget svangerskapspenger på bakgrunn av at dere har mistet? Setter stor pris på alle svar❤️

Off, så fælt lov å spørre om når hjertet sluttet å slå og om dere evt tok obduksjon på lille? ❤️


jeg ble gravid 3 mens etter senabort i april vi hadde senabort pga alvorlig kromosomavvik, triploid, så vi var først på ettersamtale i juni med sykehuset og skulle få ultralyd på sykehuset i uke 8-9 og i uke 13, og NIPT-test i neste svangerskap. Jeg er nå 17 uker og fortsatt livredd for at noe skal være galt, selv om jeg har sett lillebror vokse akkurat som han skal. Har selv valgt å gå til Privat ultralyd hver uke jeg ikke har vært på sykehuset, fordi jeg har/hadde stort behov for å se at han vokser og har det bra. Nå har jeg ultralyd ca annenhver uke, fordi jeg har begynt å kjenne liv og er bittelitt mer avslappet.


vet ikke hvordan det er med svangerskapspenger, men jeg er nå 50% sykemeldt og vil nok være det en stund fremover, da vi har vært så mye syke i tillegg til mye tankekjør og sliten. Men det snakker du med jordmor/lege i tilfelle



ville anbefalt deg å få snakket ut med jordmor (om du ikke allerede har gjort det) før neste svangerskap, slik at hun vet hva som har skjedd og kan følge deg litt tettere opp i neste svangerskap. Så får du nok noen ultralyder på sykehuset også har du ettersamtale med dem også?


sender deg en megastor klem❤️❤️❤️

 

[Arkimedes]

Hei ❤️
Har med jevne mellomrom tittet innom her med et inderlig ønske om å aldri havne her selv. Men dessverre ble det ikke sånn. I september hadde jeg en senabort i uke 19 da det ikke ble funnet hjertelyd på oul. Det var og er hjerteskjærende. Men jeg begynner å komme mer ovenpå og vi har begynt å prøve igjen. Er 1 dpo(eller noe sånt) i dag. Er veldig spent og håper så inderlig å bli gravid igjen. Men er samtidig livredd!

Hvordan har det gått for dere som har blitt gravide igjen? Både følelsesmessig og med tanke på oppfølging? Er det noen som har fått innvilget svangerskapspenger på bakgrunn av at dere har mistet? Setter stor pris på alle svar❤️

Så vondt å lese

Jeg tok senabort uke 21 pga Trisomi 18. Jeg var stort sett sykemeldt frem til jeg ble gravid igjen 7 mnd senere, og så søkte legen på svangerskapspenger for meg uke 7. Det ble raskt innvilget.

Jeg følte meg litt kald følelsesmessig i starten av graviditeten og turte ikke tro at jeg skulle nå målstreken før jeg begynte å kjenne liv daglig og fikk unnagjort nøye ultralyd fra dyktige fagfolk. Etter å ha passert den skumleste tiden (rundt der jeg mistet) begynte jeg å kose meg. Så alt i alt var det et utrolig fint svangerskap hvor jeg fikk tid til å stresse ned og ta vare på kroppen (og mageboer).

Jeg lærte at det å ha spisse albuer var viktig, oppfølging kommer ikke nødvendigvis på sølvfat uten at du ber om det. Så mim anbefaling er å ha tett kontakt med lege, gi beskjed så snart du er gravid, be om ultralyder og undersøkelser. Når du snakker med jordmor/lege mot slutten av svangerskapet anbefaler jeg å be om henvisning for samtale hos sykehuset dersom du gruer deg eller er redd for p ikke bli godt ivaretatt under ny fødsel.

Masse masse lykke til, jeg håper du også får en fin opplevelse til tross for tidligere erfaring

 

[ing35]

Klem til deg. Jeg mistet også i uke 19, fikk vite det på samme måte som deg, at hjertet ikke slo da vi var på oul. Dette var i juli, og jeg er ikke gravid enda, men vi har også begynt å prøve igjen.

På grunn av veksthemming og morkakesvikt (avdekket i obduksjon) skal jeg følges opp med vekstkontroller i neste svangerskap. Jeg får også tilbud om inntil 4 samtaletimer i tillegg til kontrollene. Jeg har vært på ettersamtale på sykehuset og hos jordmoren som fulgte meg i svangerskapet. Jeg vil anbefale deg å ta en prat med jordmoren din og sørge for at du får en ettersamtale på sykehuset. Der kan du forhøre deg om oppfølging videre.

Jeg har liten kjennskap til dette med svangerskapspenger, men jeg har hørt fra flere at jordmødrene ofte har mer erfaring enn fastleger i å søke om dette.

 

[Marsmamman]

Hei
Så vondt at du også har mistet
Håper spiren sitter fort for dere igjen!
Jeg har ingen råd eller erfaring foreløpig å komme med da jeg er i samme båt.. Jeg tok senabort i oktober pga utviklingsavvik og lurer på akkurat det samme. Har så mange tanker og bekymringer for hvordan tiden som gravid igjen blir..
Mange fine og gode damer her inne som forhåpentligvis har gode ord og råd å komme med
Klem

Tusen takk for svar Så trist at du også har måttet gjennom dette. Sender en stor klem tilbake

 

[Marsmamman]

Off, så fælt lov å spørre om når hjertet sluttet å slå og om dere evt tok obduksjon på lille? ❤️


jeg ble gravid 3 mens etter senabort i april vi hadde senabort pga alvorlig kromosomavvik, triploid, så vi var først på ettersamtale i juni med sykehuset og skulle få ultralyd på sykehuset i uke 8-9 og i uke 13, og NIPT-test i neste svangerskap. Jeg er nå 17 uker og fortsatt livredd for at noe skal være galt, selv om jeg har sett lillebror vokse akkurat som han skal. Har selv valgt å gå til Privat ultralyd hver uke jeg ikke har vært på sykehuset, fordi jeg har/hadde stort behov for å se at han vokser og har det bra. Nå har jeg ultralyd ca annenhver uke, fordi jeg har begynt å kjenne liv og er bittelitt mer avslappet.


vet ikke hvordan det er med svangerskapspenger, men jeg er nå 50% sykemeldt og vil nok være det en stund fremover, da vi har vært så mye syke i tillegg til mye tankekjør og sliten. Men det snakker du med jordmor/lege i tilfelle



ville anbefalt deg å få snakket ut med jordmor (om du ikke allerede har gjort det) før neste svangerskap, slik at hun vet hva som har skjedd og kan følge deg litt tettere opp i neste svangerskap. Så får du nok noen ultralyder på sykehuset også har du ettersamtale med dem også?


sender deg en megastor klem❤️❤️❤️

Hei og tusen takk for utfyllende svar Og gratulerer så mye med ny graviditet

Ja hjertet hadde sluttet å slå ca to uker før i følge målinger på ultralyd, næringstilførselen hadde blitt stoppet pga knuter på navlestrengen Fostervannsprøven var fin og vennen var akkurat slik han skulle ift svangerskapslengde, så derfor valgte vi å ikke obdusere.

Ja har ettersamtale på sykehuset etter jul og har fått beskjed om at jrg kan ringe direkte dit når jeg blir gravid for å få ultralyd. Det synes jeg er fint. Skal også ta kontakt med både legen og jm med en gang. Var dessverre ikke kommet så langt at jeg hadde gått til jm da jeg var gravid så jeg kjenner henne ikke fra før.

 

[Totlaaa]

Hei og tusen takk for utfyllende svar Og gratulerer så mye med ny graviditet

Ja hjertet hadde sluttet å slå ca to uker før i følge målinger på ultralyd, næringstilførselen hadde blitt stoppet pga knuter på navlestrengen Fostervannsprøven var fin og vennen var akkurat slik han skulle ift svangerskapslengde, så derfor valgte vi å ikke obdusere.

Ja har ettersamtale på sykehuset etter jul og har fått beskjed om at jrg kan ringe direkte dit når jeg blir gravid for å få ultralyd. Det synes jeg er fint. Skal også ta kontakt med både legen og jm med en gang. Var dessverre ikke kommet så langt at jeg hadde gått til jm da jeg var gravid så jeg kjenner henne ikke fra før.

❤️ Håper det ikke tar lang tid før dere er gravid igjen ❤️ selv om deg aldri vil bli hen som du skulle ha, så er det en trøst når man blir gravid igjen - selv om det er vanvittig skremmende.


Ville ringt jordmortjenesten i kommunen din, og spurt om det finnes en mulighet for å snakke med jordmor før du blir gravid igjen. Forklar bare kort hva som har skjedd, så tipper jeg de er mer enn villige til å hjelpe deg (jeg fikk i hvert fall vite at det fantes samtale med jordmor når jeg avlyste siden jeg mistet. Først tenkte jeg ikke å benytte meg av det, men så ombestemte jeg meg og ringte inn for å be om samtale likevel. Da satt jeg å snakket med jordmor i 2 timer om alt som hadde skjedd og hvordan jeg hadde det, og fikk lagt alt på bordet. Når jeg da ble gravid igjen, så hadde vi en plan på hva jeg skulle gjøre og kom inn til samme jordmor i uke 8. Så får jeg tettere oppfølgning der også )
Og som Arkimedes sier, du må nok ha spisse albuer for å be om det du ønsker/trenger, da de gjerne holder igjen litt på sykehuset. Og håper du har tett samarbeid med lege.
For min del trengte jeg å begynne å jobbe igjen fordi jeg da kunne fokusere mer på meg selv i jobb og ikke bare være alene med tankene mine. Men i etterkant har det vært tøft, fordi jeg kanskje begynte litt for tidlig og har fått kjenne på det i dette svangerskapet. Men nå er jeg 50% sykemeldt, og det føles riktig. Ett par timer jobb og en del hvile hver dag, så har jeg litt energi til guttungen på 3 år

 

[Marsmamman]

Så vondt å lese

Jeg tok senabort uke 21 pga Trisomi 18. Jeg var stort sett sykemeldt frem til jeg ble gravid igjen 7 mnd senere, og så søkte legen på svangerskapspenger for meg uke 7. Det ble raskt innvilget.

Jeg følte meg litt kald følelsesmessig i starten av graviditeten og turte ikke tro at jeg skulle nå målstreken før jeg begynte å kjenne liv daglig og fikk unnagjort nøye ultralyd fra dyktige fagfolk. Etter å ha passert den skumleste tiden (rundt der jeg mistet) begynte jeg å kose meg. Så alt i alt var det et utrolig fint svangerskap hvor jeg fikk tid til å stresse ned og ta vare på kroppen (og mageboer).

Jeg lærte at det å ha spisse albuer var viktig, oppfølging kommer ikke nødvendigvis på sølvfat uten at du ber om det. Så mim anbefaling er å ha tett kontakt med lege, gi beskjed så snart du er gravid, be om ultralyder og undersøkelser. Når du snakker med jordmor/lege mot slutten av svangerskapet anbefaler jeg å be om henvisning for samtale hos sykehuset dersom du gruer deg eller er redd for p ikke bli godt ivaretatt under ny fødsel.

Masse masse lykke til, jeg håper du også får en fin opplevelse til tross for tidligere erfaring

Så trist å høre hva du har opplevd, men samtidig godt å høre at du ble gravid igjen og at det har gått bra!

Var det vanskelig å få innvilget svangerskapspenger? På hvilket grunnlag fikk du? Jeg tenker at hvis jeg får må det være pga stressende arbeidssituasjon. Jeg har også et svangerskap bak meg med mild svangerskapsforgiftning og et med høyt blodtrykk(hvor alt gikk bra) og nå denne senaborten. Elsker jobben min, men den er krevende som gravid.

Har begynt å jobbe litt igjen, blir veldig fort sliten når jeg har lange dager, men samtidig godt å tenke på noe annet og at ukene går litt fortere.

Og takk for tips om å ha spisse albuer, det skal jeg være forberedt på. Ja håper å få tett oppfølging fra sykehuset og planlagt fødsel på forhånd. Har egentlig et ønske om å bli igangsatt rundt uke 38. Har to timer reisevei.

takk for at du tok deg tid til å svare

 

[Marsmamman]

❤️ Håper det ikke tar lang tid før dere er gravid igjen ❤️ selv om deg aldri vil bli hen som du skulle ha, så er det en trøst når man blir gravid igjen - selv om det er vanvittig skremmende.


Ville ringt jordmortjenesten i kommunen din, og spurt om det finnes en mulighet for å snakke med jordmor før du blir gravid igjen. Forklar bare kort hva som har skjedd, så tipper jeg de er mer enn villige til å hjelpe deg (jeg fikk i hvert fall vite at det fantes samtale med jordmor når jeg avlyste siden jeg mistet. Først tenkte jeg ikke å benytte meg av det, men så ombestemte jeg meg og ringte inn for å be om samtale likevel. Da satt jeg å snakket med jordmor i 2 timer om alt som hadde skjedd og hvordan jeg hadde det, og fikk lagt alt på bordet. Når jeg da ble gravid igjen, så hadde vi en plan på hva jeg skulle gjøre og kom inn til samme jordmor i uke 8. Så får jeg tettere oppfølgning der også )
Og som Arkimedes sier, du må nok ha spisse albuer for å be om det du ønsker/trenger, da de gjerne holder igjen litt på sykehuset. Og håper du har tett samarbeid med lege.
For min del trengte jeg å begynne å jobbe igjen fordi jeg da kunne fokusere mer på meg selv i jobb og ikke bare være alene med tankene mine. Men i etterkant har det vært tøft, fordi jeg kanskje begynte litt for tidlig og har fått kjenne på det i dette svangerskapet. Men nå er jeg 50% sykemeldt, og det føles riktig. Ett par timer jobb og en del hvile hver dag, så har jeg litt energi til guttungen på 3 år

Takk for at du tar deg tid til å skrive så mye!
Skal kontakte jordmor snart, men ikke helt ennå, har time til psykolog denne uka så må ta en ting om gangen. Er jeg skikkelig heldig så er jeg gravid og vet om det om 1,5 uke. Håper så inderlig, men prøver å være forberedt på det motsatte og selvfølgelig.

Synes på en måte det har vært godt å begynne å jobbe igjen, jobber bare noen dager. Det er slitsomt og, men tiden går fortere og jeg får fokusert på andre ting❤️

 

[NALA85]

Hei
Vi mistet i uke 20 i 2019 pga morkakesvikt. Og hadde en xu i 2020.
Nå er jeg endelig gravid igjen og er i uke 34+3 ❤️
Vi mistet ei jente i 2019 og hadde veldig lyst at det ble en jente igjen nå, men nå ventet vi en liten gutt og gleder meg veldig
Bekymringene har vært store heile veien og jeg et fortsatt på vakt.
Vi blir fulgt opp veldig tett nå med jordmor og ultralyd på sykehuset, noe som er betryggende

I uke 20 søkte jordmor svangerskapspenger som jeg fikk innvilget med en gang!

Masse lykke til, håper det klaffer fort for deg igjen ❤️

 

[Arkimedes]

Så trist å høre hva du har opplevd, men samtidig godt å høre at du ble gravid igjen og at det har gått bra!

Var det vanskelig å få innvilget svangerskapspenger? På hvilket grunnlag fikk du? Jeg tenker at hvis jeg får må det være pga stressende arbeidssituasjon. Jeg har også et svangerskap bak meg med mild svangerskapsforgiftning og et med høyt blodtrykk(hvor alt gikk bra) og nå denne senaborten. Elsker jobben min, men den er krevende som gravid.

Har begynt å jobbe litt igjen, blir veldig fort sliten når jeg har lange dager, men samtidig godt å tenke på noe annet og at ukene går litt fortere.

Og takk for tips om å ha spisse albuer, det skal jeg være forberedt på. Ja håper å få tett oppfølging fra sykehuset og planlagt fødsel på forhånd. Har egentlig et ønske om å bli igangsatt rundt uke 38. Har to timer reisevei.

takk for at du tok deg tid til å svare

Det var ikke vanskelig å få innvilget nei. Så lenge legen argumenterer for svangerskapspenger på riktig grunnlag, og arbeidsgiver ikke kan innfri legens forslag til tilrettelegging, så vil det bli innvilget. Nav kan ikke overprøve legens vurdering, de skal kun sjekke om svangerskapspenger er riktig for deg å motta.
Ta gjerne en titt her:
https://www.lub.no/praktiske-rad/fo...-et-barn-dør/svangerskapspenger-en-veiledning

Jeg ønsker ikke gå i detalj om hvordan legen skrev min søknad siden dette ikke er inne i skjult forum, men jeg skriver gjerne mer om det i privat melding om du ønsker! Det høres ut som vi har/hadde veldig likt utgangspunkt for å få det hvertfall.

Avtale om igangsettelse høres ikke dumt ut, jeg tror også det kan hjelpe deg å senke skuldrene dersom du frykter å gå over termin osv. Jeg fikk avtale om igangsettelse senest termin, det hjalp i massevis så jeg fikk senke skuldrene. Fødte heldigvis 39+0, så det ble med planleggingen

 

[Marsmamman]

Det var ikke vanskelig å få innvilget nei. Så lenge legen argumenterer for svangerskapspenger på riktig grunnlag, og arbeidsgiver ikke kan innfri legens forslag til tilrettelegging, så vil det bli innvilget. Nav kan ikke overprøve legens vurdering, de skal kun sjekke om svangerskapspenger er riktig for deg å motta.
Ta gjerne en titt her:
https://www.lub.no/praktiske-rad/foreldres-rettigheter-når-et-barn-dør/svangerskapspenger-en-veiledning

Jeg ønsker ikke gå i detalj om hvordan legen skrev min søknad siden dette ikke er inne i skjult forum, men jeg skriver gjerne mer om det i privat melding om du ønsker! Det høres ut som vi har/hadde veldig likt utgangspunkt for å få det hvertfall.

Avtale om igangsettelse høres ikke dumt ut, jeg tror også det kan hjelpe deg å senke skuldrene dersom du frykter å gå over termin osv. Jeg fikk avtale om igangsettelse senest termin, det hjalp i massevis så jeg fikk senke skuldrene. Fødte heldigvis 39+0, så det ble med planleggingen

Tusen takk for at du deler! Og ja send meg gjerne en pm med litt mer utfyllende svar, jeg vil gjerne være mest mulig forberedt så jeg får det som jeg vil. I begge de andre svangerskapene mine har legene avfeid mine spørsmål om svangerskapspenger med at dette var noe bare de med veldig tungt fysisk arbeid og de som var utsatt for kjemiske stoffer fikk. Jeg visste ikke bedre, men nå gjør jeg det pluss at jeg er gamlere med mer erfaring og kunnskap å slå i bordet med.

 

[Arkimedes]

Tusen takk for at du deler! Og ja send meg gjerne en pm med litt mer utfyllende svar, jeg vil gjerne være mest mulig forberedt så jeg får det som jeg vil. I begge de andre svangerskapene mine har legene avfeid mine spørsmål om svangerskapspenger med at dette var noe bare de med veldig tungt fysisk arbeid og de som var utsatt for kjemiske stoffer fikk. Jeg visste ikke bedre, men nå gjør jeg det pluss at jeg er gamlere med mer erfaring og kunnskap å slå i bordet med.

Det spørs om du hadde rett på det tidligere, da vanlig stress som oftest ikke er farlig for foster. Om mor er stresset med mye på jobb er det nok i hovedsak henne det går utover, og da er sykemelding mer riktig fordi det er mors helse og arbeidsevne det handler om, og ikke hvordan fosteret har det.

Men når mor har opplevd å miste så sent, er det jo en ekstra stor påkjenning å gå gravid i utgangspunktet, og sammen med enda mer stressbelastning på jobb kan det være det beste for fosteret om mor roer ned og ikke jobber. Og det er det som er viktig å få frem i søknaden

 

[Marsmamman]

Det spørs om du hadde rett på det tidligere, da vanlig stress som oftest ikke er farlig for foster. Om mor er stresset med mye på jobb er det nok i hovedsak henne det går utover, og da er sykemelding mer riktig fordi det er mors helse og arbeidsevne det handler om, og ikke hvordan fosteret har det.

Men når mor har opplevd å miste så sent, er det jo en ekstra stor påkjenning å gå gravid i utgangspunktet, og sammen med enda mer stressbelastning på jobb kan det være det beste for fosteret om mor roer ned og ikke jobber. Og det er det som er viktig å få frem i søknaden

Ja nei jeg vet ikke, første gangen var det jordmor som ba meg spørre legen om svangerskapspenger, endte jo da med sykemelding. Men denne gangen regner jeg med at jeg har krav på det, så skal være snar ute med å spørre legen og stå litt mer på mitt om jeg blir avfeid i første omgang. Men har ny lege heldigvis som jeg har ganske trua på.

 

[Veivalsa]

Så trist å høre <3

Har etterhvert truffet mange som har mistet sent i svangerskapet og det vanlige er at man kan få svangerskapspenger i påfølgende svangerskap. Så dette vil sannsynligvis gå gjennom med riktig formulering.

Når det gjelder oppfølging i nytt svangerskap, så får de fleste ekstra ultralyd hos sykehuset. Det varierer hvor mye, men gjerne en gang før uke 12 eller i uke 12, også en gang før oul for eksempel. Ved vekstkontroller er disse ofte hver fjerde uke fra uke 24, men det varierer utfra situasjonen din, det kan være oftere eller sjeldnere.
Men de fleste er jo urolige også før uke 12, mitt beste tips der er å be om henvisning til en privat gynekolog med avtale for sjekk før uke 12, da sykehusene har mange pasienter og ikke alltid mulighet til å gi noen sjekk før 12 uker.
Jeg har blitt ganske raskt gravid igjen etter å ha mistet, og har 2 levende barn i dag.
Ønsker deg masse lykke til med prøving og i et nytt svangerskap <3 Jeg synes selv det var veldig tøft, særlig første gang etterpå så da hadde jeg samtaler med psykolog på helsestasjonen gjennom svangerskapet i tillegg til kontroll hos jordmor og kontroller på sykehus.

 

[Marsmamman]

Så trist å høre <3

Har etterhvert truffet mange som har mistet sent i svangerskapet og det vanlige er at man kan få svangerskapspenger i påfølgende svangerskap. Så dette vil sannsynligvis gå gjennom med riktig formulering.

Når det gjelder oppfølging i nytt svangerskap, så får de fleste ekstra ultralyd hos sykehuset. Det varierer hvor mye, men gjerne en gang før uke 12 eller i uke 12, også en gang før oul for eksempel. Ved vekstkontroller er disse ofte hver fjerde uke fra uke 24, men det varierer utfra situasjonen din, det kan være oftere eller sjeldnere.
Men de fleste er jo urolige også før uke 12, mitt beste tips der er å be om henvisning til en privat gynekolog med avtale for sjekk før uke 12, da sykehusene har mange pasienter og ikke alltid mulighet til å gi noen sjekk før 12 uker.
Jeg har blitt ganske raskt gravid igjen etter å ha mistet, og har 2 levende barn i dag.
Ønsker deg masse lykke til med prøving og i et nytt svangerskap <3 Jeg synes selv det var veldig tøft, særlig første gang etterpå så da hadde jeg samtaler med psykolog på helsestasjonen gjennom svangerskapet i tillegg til kontroll hos jordmor og kontroller på sykehus.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare❤️

 

[dagosi]

Mistet i uke 20, uten å vite at jeg hadde en engel i magen. Han kom ut selv etter at han hadde fått vingene og blitt klar til å forlate sin lille hule. Han ble nok litt tvungen til å forlate, da han hadde fått for lite næring gjennom hele svangerskapet og at det ble umulig å holde tritt med noe som helst da han på den tiden skulle doble kroppsvekt og størrelse.

I neste svangerskap som skjedde ca 3 måneder etterpå, oppdaget jeg heller ikke at jeg var gravid før i uke 25, å da var det egentlig en vikar lege som tok alle mulige tester man kan ta på en pasient med mageproblemer som oppdaget graviditeten. Det var veldig godt å være over uke 20, og fikk jo ultralyd umiddelbart da vi oppdaget graviditeten hvor de kunne se at denne babyen fikk det han skulle ha. Men jeg kjente han ikke, og jeg var mye redd for at det skulle gå på samme viset. Bestilte time privat bare for å fotografere han i 3D men da også få se at han ennå hadde det bra. Selv om svangerskapet mitt bare varte i 3 måneder, så virket det veldig lenge! Og hadde jeg ikke fått svangerskapsdiabetes som gjorde at jeg fikk ekstra oppfølging så tror jeg at jeg hadde dødd! Hele svangerskapet gikk uten at jeg kjente spark til vanlig. Kunne kjenne han innimellom ved å drikke kalde ting, men slett ikke hver gang. Så i tillegg til oppfølging hver uke av lege og jordmor, annen hver uke med ultralyd så hadde jeg min beste venn doppleren. Hadde det vært opp til bare meg, så hadde jeg nok sittet med doppleren på 24/7 for å høre at han hadde det bra. I tillegg måtte jeg innom akutt for å sjekke om liv 2 ganger. Den ene gangen spilte jeg kort med familien så jeg ble blå på leppene, den andre gangen husker jeg ikke helt hva som skjedde, men vi dro å sjekket at det ennå var liv, og alt viste seg å være greit begge gangene.

Så jeg hadde det veldig tøft i svangerskapet etter. Og er veldig takknemlig for at det kun varte i 3 måneder men med en sprell levende gutt i enden som hadde gått mer eller mindre ut tiden. Men forestiller meg at jeg hadde roet meg litt om jeg hadde kjent litt mer liv. Men jeg kan jo også signere de over med at man må ha spisse albuer, det hadde ikke jeg, og hadde det ikke vært for svangerskapsdiabetesen så hadde jeg nok trolig måttet bo på privat ultralyd klinikk for å faktisk beholde vettet.

Håper du får et fint svangerskap med mye livstegn og hvor du kan kose deg med å bli kjent med den lille. og at du får så mye oppfølging at du klarer å slappe av å vite at hjelpa er rett rundt hjørne.